In Amenas – sett fra andre siden

LEVER I EKSIL: Den algirske forfatteren Noufel Bouzeboudja.

Statoil skal nå granske terroren i Algerie. Eksilforfatteren Noufel Bouzeboudja mener regimet i hjemlandet samarbeider med Norge for å fylle opp sine bankkonti og styrke sine privilegier.

– Hvorfor forlot du Algerie?

– Jeg dro mest på grunn av vanskene jeg fikk som borger, i hovedsak fordi det ikke finnes ytringsfrihet, men en absolutt undertrykkelse fra et militært regime som holder hele landet under hælen sin. Jeg nektet også å gjøre militærtjeneste for en stat som konsekvent undertrykker sitt eget folk. Jeg var på flukt i mange år. I dag er jeg fribyforfatter i Danmark.

– Hva skjedde med deg?

– Jeg var på et universitet og leste mine egne tekster for fire år siden. Da ble jeg truet av ekstremister, som mente jeg var fiende av Gud og djevelens venn. Under en festival i regionen Kabylia samme år, der mange internasjonale kunstnere var invitert, ble vi jaget av politiet og truet til taushet. Alle disse hendelsene førte til at livet i landet mitt ble uutholdelig.

– Hvilket inntrykk har angrepet på In Amenas gjort på algirerne?

– Angrepet var en gedigen overraskelse for oss, fordi oljeanleggene i utgangspunktet skal være blant de tryggeste i Algerie. Men vi ble faktisk mer overrasket og sjokkert da franskmennene rapporterte at Algerie hadde åpnet sitt luftrom for franske fly, som skulle slå ned opptøyene i Mali. Hvorfor? Fordi regimet i Algerie holder absolutt alt de gjør hemmelig.

– Hva sier dette om den politiske situasjonen I Algerie?

– Angrepet på In Amenas er et godt eksempel. Vi hadde ingen bilder, ingen detaljer og ingen informasjon. Det viser at regimet ønsker at landet skal være lukket for oss, og lukket for resten av verden. Vi fikk mer informasjon fra utenlandske medier enn fra noen kilde i Algerie. Vi er vant til den lukketheten, fordi undertrykkelse og hemmelighold er regimets fremste verktøy overfor befolkningen. Vår senile president Abdelaziz Bouteflika stakk hodet sitt ut noen dager etter angrepet, men det var ikke for å kondolere de dødes familier – han gjorde det for å ønske landslaget lykke til i Afrika-mesterskapet.

– Hvordan forholder algirerne seg til dette?

– Vi var vitner til en brutal borgerkrig i flere tiår, og skyggen av den ligger over landet fremdeles. Folk frykter en ny krig, og de frykter total isolasjon. Det tragiske er at regimet har styrket sin internasjonale stilling etter angrepet på In Amenas, og kan nå fortsette jobben med å sikre sine posisjoner, fylle sine lommer, og fortsette undertrykkelsen så lenge de ønsker.

– Hvordan vil du beskrive regimet i Algerie?

– Det politiske systemet i Algerie er organisert i klaner, som har stor innflytelse over det militære. Det betyr at presidenten bare er en pappfigur uten reell innflytelse, siden makten ligger hos de skjulte lederne i miltærjuntaen bak hans rygg. Klansystemet er komplisert, og er så ugjennomtrengelig at man aldri vet hvem som konkret tar de store avgjørelsene. Men klanene kontrollerer alt, fra sikkerhetspolitiet og media til oljeinntektene.

– Hvordan er situasjonen for menneskerettighetene?

I et land der alle grener av offentlig sektor er korrupt, er millioner arbeidsledige, de har elendig levestandard, og lever uten håp om forbedringer. Algirerne kan ikke forstå hvordan en stat som har 177 milliarder dollar i utenlandsreserver og støtte fra IMF og UNESCO, ikke kan seg bedre av sitt eget folk. Likevel kan ingen protestere, og aktivister blir arrestert og plaget hver eneste dag. Sikkerhetsapparatet kontrollerer alle organisasjoner og etater, fra de økonomiske til de religiøse.

– Hva tror du angrepet har gjort med Algeries image i utlandet?

– Med all uroen i området har regimet fått det som de ville. Vi husker USAs forrige utenriksminister Hillary Clinton, som hedret regimets innsats, og vi hørte vestlige ledere som applauderte Algeries «transparens», og erklærte at Algerie ikke trenger en «arabisk vår». Så nå, under navnet til «krigen mot internasjonal terror», er Algerie plutselig blitt en nødvendig partner. I sum har angrepet ført til at den franske, britiske og amerikanske regjeringen har gitt Algeries regime legitimitet. Dermed kan de fortsette sin autoritære og korrupte politikk, og fortsette å ignorere de enorme problemene.

– Hva tenker du om at statseide Statoil er til stede som partner I Algerie?

– Det ser ut som en normal forretningsforbindelse mellom en demokratisk stat og et autoritært regime. Norge samarbeider med regimet til beste for sin egen befolkning, mens regimet samarbeider med Norge for å fylle opp sine bankkonti og styrke sine privilegier.

– Hva tror du om faren for nye terrorangrep?

– Dersom vi ikke makter å gjøre fundamentale samfunnsendringer, også for å fjerne grunnlaget for radikalisering og rekruttering til ekstreme grupper, vil vi forbli isolert og utstøtt. Vi må huske at vi hadde et demokratisk og sekulært system mange århundrer tilbake, lenge før fønikerne. Dersom vi ikke makter å etablere et demokrati basert på vår egen historie og tradisjon, fri for religion og ekstrem ideologi, kommer situasjonen aldri til å bedre seg.

– Når tror du det er trygt for deg å vende tilbake?

– Det er umulig å vite. Hvis jeg aldri kan snakke eller skrive fritt, kan jeg heller ikke reise hjem. For meg er det å bli truet til taushet det samme som å være død.

Fakta

Terroren i Algerie:

– Onsdag 16. januar ble gassanlegget ved In Amenas i Algerie angrepet av terrorister.

– Angrepet kostet 40 utenlandske gisler liver, blant dem fem norske.

– Bak angrepet stod en al Qaeda-gruppe ledet at Mokthar Belmokhtar.

– Statoil skal nå granske hva som skjedde under terroren.

Tags: , ,

Kommentarer