Er det riktig av en familie å bruke sin au pair som pleieassistent i fire år?
UNIK: I intervjuet med TV2 hevder Benjamins mor Rita Hansen Barkhodaee at hennes au pair har en unik evne til å forstå sønnen og at hun har «nådd til hjernen hans og hans motivasjon». ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.
28. januar i år fortalte TV2 om den 18 år-gamle Benjamin Beejan Barkhoodae fra Stavanger som lider av den uhelbredelige Hurles syndrom. Benjamin trenger pleie hele døgnet, men i stedet for å bruke assistenter fra det offentlige, har Benjamins familie i over fire år brukt sin filippinske au pair som personlig assistent for sønnen.
Familien mener at au pairen har en så unik kompetanse at uten henne vil sønnen dø. De søkte derfor om arbeidstillatelse for au pairen slik at hun kan fortsette å jobbe som personlig assistent for sønnen. Nå har familien fått medhold i retten og au pairen får bli i landet inntil videre.
At familien ønsker å beholde sin filippinske au pair er helt forståelig. Au pairens tilstedeværelse har økt ikke bare Benjamins livskvalitet, men også foreldrenes. Hun har jobbet for Stavanger familien i fire og et halvt år.
Som au pair kan en person være i Norge i maksimum to år. På hvilket grunnlag har den filippinske au pairen fått tillatelse til å oppholde seg i landet i ytterlige to og et halvt år må UDI svare på.
«Formålet med au pair-ordningen er kulturutveksling», heter det i UDIs regelverk. «Som au pair skal unge mennesker øke sine språkkunnskaper og få bedre kjennskap til Norge og det norske samfunnet ved å bo hos en norsk familie. Til gjengjeld bidrar au pairen med tjenesteytelse som lettere husarbeid og barnepass for vertsfamilien».
Jobben som au pairen gjør for familien Barkhodaee kan neppe beskrives som «lettere arbeid». Hun pleier et multifunksjonshemmet barn som trenger pleie døgnet rundt.
Å bruke en au pair som personlig assistent, er grov misbruk av au pair-ordningen. «Au pairenes arbeidsoppgaver kan ikke være pleie av vertsfamilien eller vertsfamiliens barn som har spesielle behov. Au pairen skal eksempelvis ikke arbeide som pleieassistent for vertsfamiliens barn». Det er nettopp det hun har gjort i over fire år nå.
Videre heter det i UDIs regelverk at «Arbeidstiden må ikke overstige 5 timer hver dag, og maks 30 timer per uke. Au pairen kan ikke arbeide utover de 30 timene, selv ikke mot ekstra betaling». Ifølge familien tilbringer au-pairen 52 døgn ved Benjamins sykehusseng av egen initiativ.
«Au pairen skal ha anledning til å delta i norsk opplæring og fritidsaktiviteter».
Etter fire og et halvt år i Norge snakker au pairen fortsatt engelsk når hun intervjues av TV2. Au pair-ordningen er en ordning for kulturutveksling. Men hvor mye kultur har familien Barkhoodaes au pair hatt anledning til å oppleve for de frie årene som pleieassistent?
Stavanger familien peker på sønnens rett til å ha en omsorgsperson som tolker og forstår ham. Men hva med au pairens rett til å bli tolket og forstått? Vet Stavanger familien hvorfor hun har reist fra sin egen familie? For kulturutvekslingens skyld? Neppe. Min og andres forskning viser at filippinske kvinner reiser fra barn og familie for å jobbe. Arbeidsledigheten på Filippinene er skyhøy og for mange er migrasjon eneste utvei.
At UDI innvilger au pair-tillatelse til en familie som helt åpenbart misbruker au pair-ordningen er svært uvanlig. Saken bryter med UDIs egne regler på samtlige punkt. «Au pairens deltakelse i vertsfamiliens husholdning anses ikke for å være ordinært arbeid. I stedet for å straffe familien for regelbrudd, belønner UDI familien med å innvilge arbeidstillatelse til personen de har allerede brukt i fire år.
Familien mener at au pairen har en så unik kompetanse at uten henne vil sønnen dø.
Dette er en ressurssterk familie som har råd til å kjøpe den hjelpen Benjamin trenger på det private markedet. Har familien betalt sin filippinske pleieassistent en vanlig au pair-lønn, så har de drevet med sosial dumping. En au pair har ikke lov til å ta imot ekstra betaling.
At Benjamin har krav på pleie og omsorg er det ingen som stiller spørsmål ved. Men at også au pairen har krav på det samme snakkes det ikke om. Ikke en gang au pairen selv. Kjenner ikke au pair og vertsfamilie sine plikter og rettigheter? Da har UDI en jobb å gjøre.