Da kjæresten min fortalte meg at han var feminist, ble han møtt med et flir fra meg.
Feminist. Et ord med så mange forskjellige assosiasjoner at det er vanskelig å vite hva man egentlig tenker om det. Jeg har mange kvinnelige forbilder, men det jeg synes er betydelig viktigere enn å fremme én spesiell kvinne, er å fremme alle kvinner som forbilder for hverandre.
Feminist har nærmest utviklet seg til å bli et skjellsord, en idé om kvinner som hater menn, og dømmer dem av oss som uttrykker vår feminine side og vår seksualitet. Jeg mener det er fullt mulig å være både feminin og feminist.
Etter jeg flyttet til London for å studere som tyveåring, har synet mitt på feminisme fullstendig forandret seg. Feminist? Så klart! Jeg innså etter hvert at jeg hadde flyttet til et land hvor ideen om at en mann og en kvinne i samme jobb kan tjene like mye er nærmest utenkelig.
Jeg mener det er fullt mulig å være både feminin og feminist.
I en artikkel publisert av The Guardian for en tid tilbake, hevdes det at det ikke er realistisk med likelønn for alle i Storbritannia før i 2067. Dette er også et land hvor politikken er dominert av menn, et land, som i likhet med mange andre, er bygget opp på patriarkalske grunnlag og verdier, hvor menn nærmest er verdt mer enn kvinner. Jeg innså rett og slett ikke hvor viktig feminisme var før jeg flyttet til et land, ikke så ulikt vårt, hvor dette er et større problem.
En av de viktigste sakene for feminister bør være å fjerne stigmaet rundt begrepet feminisme, som jeg synes har utviklet seg til noe negativt. Det er som Lena Dunham, skuespiller og skaper av serien Girls, har utalt; ”Synes du kvinner og menn fortjener like rettigheter? Flott, da er du en feminist”. Hun treffer spikeren på hodet.
Selvsagt kan, og bør, menn være feminister.
Er det ikke akkurat dette alle burde tenke? Det handler ikke om å være mindre feminin, bruke mindre sminke, eller blir fornærmet om en mann holder døren åpen for deg. Det å være feminist burde være en selvfølge for alle kvinner.
En annen ting som overrasket meg etter å ha bodd i London i nærmere to år, er at menn kaller seg feminister. Da kjæresten min fortalte meg at han var feminist, ble han møtt med et flir fra meg. Men hvorfor er det slik? Selvsagt kan, og bør, menn være feminister. Feminisme handler ikke om å hate menn, eller hate kvinner som uttrykker sin seksualitet og femininet. Det handler ikke om å slutte å barbere seg eller å ikke bruke BH. Det handler om at kvinner og menn skal ha like rettigheter, lik lønn, like muligheter på alle områder.
Det handler ikke om å være mindre feminin, eller bruke mindre sminke
Likestillingen i Norge er betraktelig bedre enn i de fleste land rundt om i verden, men ifølge Statistisk sentralbyrå tjener heltidsarbeidende kvinner 85 prosent av hva heltidsarbeidende menn gjør. Dette er for meg en sjokkerende statistikk. Hvordan kan vi, i velferdsstaten Norge, ha det slik? Vi burde gå mot hundreårsjubileet av kvinners stemmerett ved å feire både kvinner og menn som feminister.
Begrepet feminisme burde snus til noe positivt. Vi må fjerne tabuene og misforståelsene rundt feminisme og feminister, og fortsatt aktivt jobbe for likestilling mellom menn og kvinner, nettopp fordi dette er en kamp som absolutt ikke er over. Det handler ikke bare om likelønn og like rettigheter. Det handler om å snu mentaliteten i oss alle, å få alle kvinner til å bruke sin stemme for endelig å kunne oppnå et samfunn der vi kan med rett si at kvinner og menn er stilt likt.