Er likestilling farlig for barn?

Er det en motsetning mellom likestilling og barns sikkerhet? Er ikke likestilling det beste både for kvinner, menn, barn og hele samfunnet? Det vi kjemper for 8. mars?

VOLD MOT BARN: Flere av de alvorligste overgrepssakene mot barn har skjedd hos bostedsforelder, etter at barna er blitt fratatt kontakt med far og besteforeldre. Overgrepene skjules ved at ofrene isoleres, og kan trues og kues til lojalitet, skriver artikkelforfatteren.
FOTO: COLOURBOX

Barne- og likestillingsministerInga Marte Thorkildsen har gjennomført høring om endringer i barneloven for bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Foreldre skal nå enklere kunne stanse samvær ved frykt for mishandling etter skilsmisse. Det høres bra ut, men merkelig nok gjøres det unntak for situasjonen som vil være alvorligst for barnet: Vold hos den såkalte «bostedsforelderen» (oftest mor), der barnet bor fast. Hos bostedsforelder kan barnet mishandles hjemme, av den eller de barnet er mest sammen med og helt avhengig av.

Det er vel så enkelt som at fedre er like glade i sine barn som mødre

Departementet skriver eksplisitt at de ikke vil gi «samværsforelder» (oftest far) mulighet til å beskytte barnet sitt mot vold og overgrep fra bostedsforelderen. De sier at menn og kvinner – fedre og mødre – dermed vil bli berørt ulikt av lovendringen. Dette er diskriminering og forbudt ifølge norsk lov.
Departementet ser bort fra det fordi lovendringen har et godt formål. Selv likestillings- og diskrimineringsombudet aksepterer forskjellsbehandlingen. Hun vurderer i sin høringsuttalelse at «likestillingsprinsipper knyttet til menns og kvinners foreldreskap må vike dersom i konflikt med hensyn knyttet til å beskytte barn for vold og overgrep.»

 
Man sperrer opp øynene.  Er det en motsetning mellom likestilling og barns sikkerhet? Er ikke likestilling det beste både for kvinner, menn, barn og hele samfunnet? Det vi kjemper for 8. mars? Det er jo ikke likestillingen, men tvert imot forskjellsbehandling som her vil etterlate barn uten beskyttelse det meste av tiden. «Hva om bostedsforelder er den som er voldelig eller er overgriper?», som Norsk Fosterhjemsforening spør i sin høringsuttalelse til Thorkildsens lovforslag.
Christoffer (8) og hans skjebne er et av de mest aktuelle og kjente tilfeller av vold mot barn etter samlivsbrudd. Da mishandlingen begynte, stanset moren Christoffers kontakt med faren ved å fremsette falske anklager. Hun sa at eksmannen var voldelig mot sønnen, og nektet videre samvær (Aftenposten 4. februar).

 
Flere av de alvorligste overgrepssakene mot barn har skjedd hos bostedsforelder, etter at barna er blitt fratatt kontakt med far og besteforeldre. Overgrepene skjules ved at ofrene isoleres, og kan trues og kues til lojalitet.
I Thorkildsens lovforslag ser vi ikke Christoffer og andre saker med vold hos mødre. Høringsinstanser kritiserer det som ubalansert. Bare fedre presenteres som voldsutøvere og mye er partshistorier. Oslo tingrett skriver tørt at » … enkelte av de funn/synspunkter departementet referer til, synes ikke basert på kvalitetssikret forskning.»
Bevisbyrden for at forskjellsbehandling er nødvendig, ligger her hos Barne- og likestillingsdepartementet. Likevel gir de ingen konkret begrunnelse for at det skal være til barns beste å behandle foreldrene ulikt. Det tas bare for gitt at fedre er farlige for sine barn.

 
Farlige fordommer må vel dette kalles. Domstolene kritiserer i sine høringsuttalelser at lovforslaget mangler empirisk grunnlag. Psykologforeningen skriver at det ikke finnes grunnlag for å anta at barn har større risiko for vold eller overgrep hos samværsforelder.
Fedre generelt er ikke mer voldelige mot barn enn mødre. Høringsinstansene viser til en stor undersøkelse fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) i 2007 om barn og unges erfaring med vold og overgrep: 20 prosent hadde opplevd en fysisk krenkelse fra mor, og 14 prosent fra far. Grove fysiske krenkelser hadde like mange vært utsatt for fra mor som fra far (3 prosent).

 
Det er vel så enkelt som at fedre er like glade i sine barn som mødre. Å beskytte barn er en minst like viktig del av mannsrollen som av kvinnerollen. Barneloven gir menn færre muligheter til det enn kvinner, og endringsforslaget vil gjøre barn enda mer alene og utsatt. Ifølge høringsuttalelsene opplever mange samværsforeldre allerede i dag å være «rettsløse». Ingen så mishandlingen av Christoffer. Faren fikk ikke informasjon om skader og diagnoser. Han hadde små juridiske muligheter til å få treffe sønnen og se hvordan han hadde det.
«Vi kan ikke lukke øyne for at også bostedsforelder kan være overgriper,» som Redd Barna uttaler. Thorkildsens lovforslag vil få flere til å gjøre som Christoffers mamma og stanse barns kontakt med pappa.
Det tryggeste for barn er at begge foreldre kan beskytte dem mot vold. Christoffer var «gutten som ble usynlig» (A-magasinet 21. 04. 2009) og han var alene med sin redsel. La oss åpne øynene.