De som ikke står på gratishaugen

«Det finnes de som har snudd seg og gått og tror frihet er noe man har fått. De vil smi for seg selv, tro på evner og hell», heter det i en av arbeiderbevegelsens kjæreste sanger.

Det er behagelig å stå på gratishaugen i onepiece, men det flytter ikke verden, skriver Jette Christensen (bildet).

Erkjennelsen av at den enkelte kvinne ikke skulle måtte frigjøre seg selv alene var det som lå til grunn for opprettelsen av organisasjonene som kjempet frem stemmeretten. Evner og hell ville aldri bringe dem til målet, fordi kvinners evner blir definert annerledes enn mannens. Veien til frihet måtte gå gjennom fellesskap

I den politiske sfære er det ingenting som er mer behagelig enn å være imot et likestillingsforslag. Da slipper man unna gapestokken. Man slipper unna flere hundre år gamle merkelapper om at du ønsker deg bort fra en oppdiktet naturlov og du slipper å forklare at du fortsatt er like mye kvinne. Du slipper drapstrusler. En behagelig tanke. Det er nok derfor det har vært trangt om plassen på den likestillingspolitiske gratishaugen gjennom årene. 

Du tror ikke på rettferdighet bare fordi du er menneske og du er ikke feminist bare fordi du er kvinne. Det er en ufattelig sannhet at noen kvinner ikke bare lar være å slåss for rettferdighet men faktisk aktivt jobber mot

Mine forbilder er de som velger bort den politiske onepiecen det er å ikke gjøre noe. De som kjemper for rettferdighet for andre enn seg selv, selv når disse «andre» ikke ønsker rettferdighet. De som gjør mer enn det som er forventet, selv om de vet prisen. I den politiske sfære, til hverdags og til fest. Det er de som er heltene.

Det er behagelig å stå på gratishaugen i onepiece, men det flytter ikke verden.

 INNLEGGET ER EN FORKORTET VERSJON AV EN ARTIKKEL I SISTE NR AV FETT.

Bergens Tidende, Den Nationale Scene og Litteraturhuset i Bergen inviterer jenter, kvinner, fedre, mødre og besteforeldre til debatt på kvinnedagen kl. 18:00 – 20:00: Har 100 år med kvinnefrigjøring endt opp med slanketips og botox? Eller har rosabloggene gitt unge jenter et etterlengtet talerør?

Tags: ,

Kommentarer