Kutt kontantstøtten og subsidier vaskehjelp

Arbeidsgiver vil foretrekke menn fremfor kvinner så lenge kvinners arbeidsinnsats og karriere i større grad blir hemmet av forpliktelser i hjemmet.


Kvinners deltakelse i arbeidslivet henger tett sammen med kjønnsrollefordelingen i hjemmet. Lønnsgapet mellom menn og kvinner med barn er mye større enn lønnsgapet mellom menn og kvinner uten barn. Et viktig mål med den norske familiepolitikken har vært å bidra til økt likestilling i arbeidslivet, og staten bruker betydelige summer på betalt fødselspermisjon, subsidierte barnehager og kontantstøtte. De empiriske bevisene tyder imidlertid på at disse virkemidlene ikke fungerer etter hensikten.

Småbarnsmødre
70-tallsfeminismen brakte med seg politiske endringer som fødselspermisjon og barnehageutbygging. Utvidelsene av disse statlige velferdsordningene rettet mot småbarnsmødre sammenfalt med en kraftig økning i arbeidsdeltakelsen blant kvinner. På begynnelsen av 70-tallet var forskjellen i arbeidsdeltakelsen mellom kvinner og menn rundt 40 prosentpoeng. På slutten av 80-tallet kjønnsgapet i arbeidsdeltakelsen sunket til mindre enn 15 prosentpoeng. Dette skyldtes likevel ikke den statlige familiepolitikken.

For mange kan den sjenerøse fødselspermisjonen være en hemsko

Arbeidsmarkedet
Forskningsresultatene vi har gjennomgått viser at hverken barnehageutbyggingen eller utvidelsen av betalt fødselspermisjon førte til økt likestilling i arbeidsmarkedet. Mødre med større tilgang på barnehager jobbet ikke mer enn andre mødre. Barnehagene fungerte i hovedsak som et alternativ til uformell barnepass. Liknende funn gjelder for innføringen av 12 ukers fødselspermisjon i 1977. Det var ingen forskjell i lønn og arbeidstid hos kvinnene som fikk permisjon versus de som ikke fikk det. Basert på studiene vi har gjennomgått konkluderer vi med at familiepolitikken ikke var en viktig årsak til utviklingen i kvinners arbeidsdeltakelse på 70- og 80-tallet.

Naturlig
Dette tyder på at kvinners økte deltakelse i arbeidslivet i hovedsak skyldtes en naturlig utvikling. Den teknologiske utviklingen har både redusert de fysiske kravene til arbeidskraft og effektivisert husarbeidet. Begge deler har gjort det lettere for kvinner å jobbe. Etter hvert ble det mer og mer sosialt akseptert for mødre og hustruer å være i jobb, noe som økte deres arbeidsdeltakelse ytterligere.

Nyere utvidelser av familiepolitikken har heller ikke bidratt til økt likestilling i arbeidslivet. Når det gjelder kontantstøtten er det heller tvert i mot. Alle studier viser kvinner som har mottatt kontantstøtte har økt sannsynlighet for å være utenfor arbeidslivet flere år etter at støtten har løpt ut.

Disse kvinnene tjener også mindre enn de som ikke har mottatt støtten. Fra et likestillingsperspektiv bør kontantstøtten derfor fjernes. Dette betyr ikke at muligheten for å være hjemme med spedbarnet blir borte. Alle står fritt til å velge å være hjemme, bare uten støtte fra staten. Statlige subsidiering av individuelle valg bør kun forekomme når disse fører til valg som tjener samfunnet som helhet.

Lovende pappaperm
Innføringen av pappapermen er et mer lovende tiltak. Mens familiepolitikken i mange tilfeller har oppfordret kvinner til å bli likere menn i arbeidslivet var pappapermens mål å gjøre menn likere kvinner i familielivet.  Den har fungert etter planen, etter en litt treg start velger nå flere og flere fedre å ta ut en stadig større del av foreldrepermisjonen. Spørsmålet er om den økte delingen av fødselspermisjonen har medført økt likhet også i arbeidslivet. Her er forskningen uklar.

En studie finner at fedrene som tar pappaperm har en lavere lønnsvekst enn de som ikke tar ut permisjon, og at en mulig årsak kan være at disse fedrene blir mer involvert i barneoppdragelsen, også etter permisjonen. Derimot finner en annen studie at pappapermen ikke hadde noen effekt på menn og kvinners lønnsutvikling. Begge studiene har sett på innføringen av pappapermen, og det er mulig at de senere utvidelsene av antall uker forbeholdt far kan ha gitt ordningen mer likestillingskraft.

Ansetter menn
I sum har ikke den tradisjonelle familiepolitikken hjulpet særlig på likestillingen i arbeidslivet. Selv om Norge i internasjonal sammenheng har kommet langt når det gjelder likestilling i arbeidslivet har vi likevel et godt stykke igjen. Kvinner velger seg systematisk inn i yrker som betaler dårligere, de jobber i langt større grad deltid, og de får mindre betalt enn menn for å utføre det samme arbeidet. Det gjenstående kjønnsgapet er spesielt stort på toppen av karrierehierarkiet.

Fortsatt har vi relativt få kvinnelige toppledere i dette landet. For mange kan den sjenerøse fødselspermisjonen være en hemsko. Dersom arbeidsgiver tror at potensielle kvinnelige kandidater planlegger graviditet og snart skal ut i en lengre permisjon, så ansetter de kanskje en mann i sted. Det spiller liten rolle hva hver enkelt karrierekvinne faktisk selv planlegger, så lenge arbeidsgiver tror noe annet. Arbeidsgiver vil foretrekke menn fremfor kvinner så lenge kvinners arbeidsinnsats og karriere i større grad blir hemmet av forpliktelser i hjemmet.

Vaskehjelp
For å øke likestillingen i arbeidslivet bør det fokuseres på ordninger som gjør det mulig for mødre å satse på karriere i like stor grad som fedre. Avhengig av politisk ståsted finnes det ulike tiltak som bidrar til dette. Jeg har allerede nevnt pappapermen, og en mer lik fordeling av fødselspermisjonen vil gjøre at permisjonsperioden i utgangspunktet ikke vil være mer karrierehemmende for kvinner enn for menn. En annen mulighet er å gjøre det billigere for familier å leie inn hjelp til hjemmet, for eksempel ved å subsidiere vaskehjelp. Uansett må politikerne innse at den tradisjonelle familiepolitikken virker å være ved veis ende. Fremtidens tiltak bør styres av hva forskningen kan dokumentere at faktisk virker.

 

Fakta:

Kronikken er basert på en lengre artikkel av Julian Johnsen og Katrine Løken som publiseres i Nytt Norsk Tidsskrift 7/3/2013.
Forfatterne har gjennomgått resultatene fra 51 norske studier som har undersøkt likestillingseffektene av barnehage, fødselspermisjon for kvinner, overgangsstønad og kontantstøtte.
Metaanalysen konkluderer med at de overnenvte politiske virkemidlene ikke har ført til likestilling i arbeidslivet.

Tags: ,

Kommentarer