Det er all grunn til å feire at fergefri kyststamvei skal bygges i som et samlet prosjekt, innen tjue år.
Gode argument har aldri stått i veien for E39. Det er den rikspolitiske forståelsen av kyststamveiens betydning som har manglet. Nå har regjeringen erkjent at Vestlandet ville ikke akseptert miliardrulling til tog i osloregionen om ikke også E39 ble tilgodesett.
Den erkjennelsen er det ikke minst minst Liv Signe Navarsete, Senterpartiets leder, å takke.
Regjeringen har forpliktet seg til at hele strekningen mellom Kristiansand og Trondheim skal ses i sammenheng, uten stubbvis planlegging, med tidsfrist for ferdigstillingen. Det er et gjennomslag for en ny samferdelspolitikk, som kommer Vestlandet til gode.
E39 er Vestlandets hovedpulsåre, det er helheten i dette prosjektet som vil utløse landsdelens samlede potensial. Vestlandet har alle forutsetninger for å bli et enda sterkere, nasjonalt tyngdepunkt når hovedpulsåren omsider blir ferdig utblokket.
Arbeidet kan kanskje gjøres hurtigere enn regjeringen legger opp til. Prosjektet kan kanskje gjøres mindre avhengig av bompengefinansiering. Men å vente på ideelle løsninger er å risikere at ingenting vil skje. De forpliktelsene regjeringen har bundet seg til, har løftet et langvarig krav til en politisk realitet, og en stubbefremgang til en troverdig helhet. Det fortjener regjeringen ros for, så dårlig stelt vi har vært her til lands, gjennom skiftende politiske konjunkturer.
Å skyve mesteparten av regningen for E39 over på bilistene, er enkleste, men eneste realistiske utvei. Ikke en gang Fremskrittspartiet ville kunne fremskaffe 150 milliarder til E39 pluss 130 milliarder til Østlandets intercity-tog pluss 50 milliarder til Bergensbanen pluss alle andre høyst tiltrengte og høyrøstet forlangte samferdselstiltak uten å sprenge alle rammer.
Uten mot og vilje til å sette i gang bompengeprosjekt uten å vente på statlig fullfinansiering, ville Vestlandet ligget på sotteseng.
Det er et gjennomslag for en ny samferdelspolitikk, som kommer Vestlandet til gode
At Rogaland vil høste den første gevinsten, ligger også i kortene, ettersom Rogfast er klart til start i 2015. Rogfast vil samle Stavanger- og Haugesundsregionen, og trekke Sunnhordland enda mer sørover, vekk fra Bergen. Rogaland har fra før sterkere vekstkraft enn Hordaland, og kan dra ytterligere fra når fylket får ferjefri E39. Behovet for raskest mulig etablering av Hordfast blir desto tydeligere.
Trasévalget for Hordfast er ikke avgjort, men byrådsleder Monica Mæland har rett i at Hordalands naturlige plass i E39-køen ikke må forspilles med en årelang trasékrangel. Mørebyene kjemper også for sin plass i tidsplanen.
I en inter-vestlandsk kappestrid er det avgjørende at lokale og regionale styresmakter er tro mot E39 som et helhetlig prosjekt, en ferjefri kyststamvei med god standard på hele strekningen mellom Kristiansand og Trondheim. Det er det Vestlandet har argumentert for, det er det regjeringen har forpliktet seg til. Stavanger og Bergen kan ikke nøye seg med å kjempe for en ferjefri gullkyst mellom strilelandet og Jæren, det ville være like kortsynt politikk som den skiftende riksstyrer tidligere har avspist Vestlandet med.
Trude Drevland (H), Bergens ordfører, vil ikke rope mer enn «et lite hurra» for regjeringens E39-godbit. Et så saftig stykke valgflesk er da virkelig verdt et hipp, hipp hurra, Trude Drevland.