FOTO. Håvard Bjelland
Nathan har rett, Utlendingsnemda tar feil.
Så vant Nathan over Utlendingsnemda (UNE) i Oslo tingrett. For familien er dette den første gladmeldingen de har fått fra norske myndigheter siden faren til Nathan kom til Norge i 2001.
For en utenforstående virket unektelig UNEs vedtak i fjor vår urimelig gnient. Tommelfingerregelen har lenge vært at når et barn har vært i Norge i fire og et halvt år, og gått ett år på skolen, skal det mer til for at de sendes ut. Nathan hadde riktignok ikke gått et helt år på skolen da UNE avslo søknaden, men det manglet da bare tre måneder.
Rettens vurdering er at UNE ikke vurderte godt nok hva som var best for Nathan da de bestemte at familien måtte tilbake til Etiopia. I dommen refereres det til at alle sider ved barnets situasjon skal vurderes grundig. Og dette skal komme tydelig frem i vedtaket.
UNE mente at innvandringsregulerende hensyn var viktigere enn hva som var best for Nathan, men glemte å forklare hvorfor.
For alt vi vet, gjorde kanskje UNE en nøysommelig avveiing frem og tilbake i Nathans sak. Men det kommer ikke frem i vedtaket. Ifølge retten mangler det en begrunnelse for hvorfor ikke Nathans tilknytning er sterk nok til at han burde få oppholdstillatelse. Retten kunne ikke kontrollere om UNE har tenkt riktig, for de har ikke utdypet det i vedtaket.
I tillegg er UNEs vedtak selvmotsigende, ifølge dommen. For i vedtaket står det at Nathan har tilknytning til Norge som skal veie tungt, men likevel blir konklusjonen at tilknytningen ikke veier tungt. UNE mente at innvandringsregulerende hensyn var viktigere enn hva som var best for Nathan, men glemte å forklare hvorfor. Ifølge retten gjorde UNE dermed en feil.
Men Nathan og familien kan også takke slurv hos Hordaland politidistrikt for seieren over UNE. I 2009 fikk Nathans mor en bekreftelse fra politiet på at hun hadde både lovlig opphold og arbeidstillatelse. Hun hadde egentlig ingen av delene, men det er det som står i brevet hun fikk og ga videre til arbeidsgiveren sin. Ut ifra hva som står i brevet fra politiet – som faktisk er en del av utlendingsforvaltningen – er det tenkelig at moren trodde hun i en periode hadde lovlig opphold. Det er i det minste forståelig at familien lot være å dra tilbake til Etiopia, når hun hadde papirer på at hun kunne jobbe lovlig i Norge.
UNE fikk aldri vite om brevet fra Hordaland politidistrikt. I en ideell verden skulle familien selv ha fortalt UNE om bekreftelsene. Men heldigvis er dommeren enig i at det strengt tatt bør være forvaltningens ansvar at de ulike grenene klarer å snakke sammen.
Det var en saksbehandlingsfeil at UNE og politiet i Hordaland ikke hadde orden på hvilke brev som ble sendt, mener retten.
Om UNE skulle ta den særdeles upopulære beslutningen å anke, vil Nathan uansett ha gode odds for å få bli i Norge. Familien har en omgjøringsbegjæring til behandling hos UNE, og denne gangen har Nathan ett års sterkere tilknytning til Norge.
Nathan-saken ville også vært en test på om stortingsmeldingen «Barn på flukt» har hatt betydning. Dette er akkurat den type familie som stortingsflertallet har ønsket at lettere skal få bli. De har bodd på kjent adresse, og har ikke gjort annet for å motarbeide norske myndigheter enn å la være å reise.
Om Nathan ikke skulle fått bli, ville det bety krise for både SV og den liberale fløyen i Arbeiderpartiet. Da stortingsmeldingen kom i fjor sommer, slo SV fast at flere barn nå får bli.
Men Venstre mente SV var blitt lurt, og KrF kalte stortingsmeldingen et PR-stunt. For signalene i stortingsmeldingen er så vage at de knapt nok har nådd frem til utlendingsforvaltningen.
Det vil komme flere Nathan’er
Når stortingsmeldingen evalueres til sommeren, får vi svar på om det store flertallet av asylbarn som ikke går til rettssak også lettere får oppholdstillatelse. Fordi regjeringspartiene ikke kunne bli enige om hva de kunne gjøre med de lengeværende asylbarna, ble det i stor grad overlatt til Utlendingsnemnda å avgjøre hva regjeringens budskap betyr.
Men at asylbarn-saken er over med Nathans seier over UNE, er heller tvilsomt. Blant asylsøkerne som kom til Norge i fjor, var 36 prosent del av en barnefamilie. Det vil si 3774 av 9785 asylsøkere. Asylbarnsaken er med andre ord ikke en bagatell. Selv om returavtalene er blitt både flere og bedre, sliter utlendingsmyndighetene kraftig med å sende asylsøkere som får avslag tilbake til hjemlandet.
Det vil komme flere Nathan’er. Men UNE bør la denne saken ligge. Denne seieren bør være et punktum for Nathan Eshete.