Regjeringens storbysatsing er både pisk og gulrot i en pakke. Pottens størrelse er den beste nyheten.
I en behendig styrt lekkasje fra Nasjonal Transportplan, som skal fremlegges i april, lover regjeringen at storbyene skal få konkurrere om 26,1 milliarder kroner til kollektive tiltak de neste ti årene – i såkalte «bymiljøpakker».
Det er på tide regjeringen slår fast at helt nødvendig utbygging og oppgradering av kollektivtrafikken i storbyene også skal være et statlig ansvar. I Bergen har satsingen de siste årene nærmest vært en lokal dugnad, i stor grad finansiert av bompenger.
SVs Audun Lysbakken og Aps Anne-Grete Strøm-Erichsen, som fikk æren av å presentere nyheten, ga et klart signal til Bergen: Byen kan ikke overleve uten en kraftfull satsing på kollektivtrafikk – og staten må være en mye sterkere medspiller.
Men byrådsleder Monica Mæland er skeptisk. Hun frykter at Bergen, som allerede har en avtale med Samferdselsdepartementet, må reforhandle innholdet i den.
Reaksjonen er forståelig. Til nå har samarbeidet med Samferdselsdepartementet fungert altfor dårlig. Bergen må kunne forutsette at allerede inngåtte avtaler videreføres i den nye ordningen.
I tillegg må Bergen fremskaffe seks milliarder kroner til Bybanens Åsane-trasé. Her er det naturlig at penger kommer fra bymiljøpakkene.
Departementets sommel er utillatelig
Bybanen er stammen i Bergens fremtidige kollektivsystem, den er populær, og har fått internasjonal oppmerksomhet. Den gjør at Bergen har lite å skamme seg over.
Verre er det med Samferdselsdepartementet, som etter ett års behandlingstid ennå ikke har svart på søknaden om forlengelse av Bergensprogrammet. Det betyr at Bergen fremdeles ikke vet om de kan øke bompengesatsene, for å begrense trafikk gjennom sentrum.
Departementets sommel er utillatelig. Målet for regjeringens nye bymiljøpakker må også være å få ned behandlingstiden for plansøknader. At staten, kommunene og fylkene skal samarbeide tettere om planer og avtaler for byområdene, vil forhåpentlig gjøre kommunikasjonen mellom forvaltningsnivåene smidigere – og dempe dagens konfliktnivå.
Etter flere år med nedgang, økte trafikken i retning sentrum i fjor. Også gjennomgangstrafikken er blitt større. Bergen har forpliktet seg til å få biltrafikken ned på 2010-nivå – et krevende mål, med dagens utvikling. Frem mot 2040 er befolkningen i Bergensområdet ventet å vokse med nærmere 40 prosent.
Derfor er pisk-elementet ved den nye ordningen nødvendig. Selv om bymiljøpakkene kommer med klare forpliktelser til å oppfylle regjeringens politikk, trenger det ikke gå på det lokale selvstyret løs. Ordningen kan tyde på at regjeringen er i ferd med å forstå storbyenes behov bedre. Nå må pengene komme raskt, slik at utbyggingen i Bergen ikke stopper opp.