Arbeidsklemmen

ARKIVILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Tenk om barna ikke er årsaken, men en grei unnskyldning?

Opp, vekke, kle, mate, spise, bringe, løpe, jobbe, hente, fôre, legge, spise, jobbe, vaske, kollapse, sove, opp igjen, mate, løpe, jobbe.
Mange har kjent på den. Strikkballfølelsen. Tidsskviset. Krysspresset. Hamsterhjulet.
Og denne, et øyeblikk: Hadde det ikke vært deilig å slippe, en dag eller to? De kjedelige rutineoppgavene, dagenes dont, hverdagslogistikken, maset, presset, stresset.
Er det verdt det?

– Folk jobber  mer med glede! De får betalt for å jobbe mer! De har lyst til å jobbe mer!, sa statsminister Stoltenberg med utropstegn og entusiasme da han la frem Perspektivmeldingen 2013, det norske samfunnets vei videre mot 2060.
Kanskje var det mer en ønskedrøm enn realitetene som fikk ham til å konkludere slik, og som fikk likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen, til å følge opp med hvor mye mer verdifullt det er å sanke pensjonspoeng enn å gå hjemme.

Staten Norge er nemlig tungt avhengig av arbeidsfolket for å finansiere romslige velferdsordninger. Vi lever av yrkesdeltakelse, kvinner i jobb er mer verdt enn oljen, arbeidslinjen er vår tids løsning og ledestjerne. Men det er fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Arbeidsfolket selv tar nødvendigvis ikke det kollektive ansvaret for samfunnsøkonomien så høytidelig når de legger opp sine liv.

For å holde arbeidslinjen i hevd, har staten sørget for rause familiereformer.
Likevel: Kvinner rømmer til offentlig sektor når de får barn, jobber mer deltid enn menn, og verken barnehager, fødselspermisjon, overgangsstønad eller kontantstøtte har ført til økt arbeidsinnsats.
Tvert imot: Flere av velferdsordningene fører faktisk til at kvinner jobber mindre.
36 prosent av kvinner med barn under 16 år jobber deltid. 43 prosent av kvinnene som ikke har barn, eller har barn som er eldre enn 16 år, jobber også deltid. Selv om kvinner stadig får høyere utdanning enn menn, er deltidsarbeidet like skjevt fordelt.

Omsorgsrolle og barnepass er den vanligste forklaringsmodellen. Men mange av de hjemmeværende kvinnene har barn som tilbringer dagene i barnehage og på skole.
Kanskje ligger det noe mer under. Det kan jo tenkes at mange kvinner ikke har så lyst til å jobbe fullt, og at barn er en veldig grei unnskyldning.

Flere av velferdsordningene fører faktisk til at kvinner jobber mindre

Ifølge SSB er årsaken til kvinners deltid «sammensatt og vanskelig å forklare». Det er krøkkete å forske på menneskelige valg, fordi de er individuelle, situasjonsavhengige, og fordi folk har en tendens til å underrapportere sine mindre edle motiver.
Spør vi folk hva de leser i avisen, svarer merkverdig mange kronikker og utenriks. I realiteten leser mange likevel ikke annet enn tegneserier og alt om Tone Damlie Aaberge.

Tenk selv: Hvorfor kunne du tenkt deg å jobbe litt mindre? Og hva svarer du hvis sjefen spør?
At du helst vil sove lenge, hater helgevakter og heller vil sysle med formiddagsyoga eller en koselig blogg? At du egentlig er grunnleggende lat og vil løsrive tid til egenpleie?
Eller sier du at det er av hensyn til barna?

Det er nemlig ikke sånn at man har krav på å jobbe deltid. Arbeidsmiljøloven regulerer sånt strengt. Det er nesten bare «vektige velferdsgrunner» som gir tilstrekkelig alibi for å redusere arbeidstiden.
Barn er en slik. En allmenngyldig, objektivt forståelig unnskyldning for å trappe ned.

Jeg beskylder ikke kvinner for å skyve småbarn foran seg mens de egentlig vil gå på kafé. Jeg sier ikke at folk jobber deltid fordi de er late, eller at unger og tidsklemme ikke er en reell utfordring. Jeg sier bare at forklaringsmodellene kanskje er flere.
Ifølge SSB, øker tilbøyeligheten til deltid hos dem som har menn med høy inntekt. Kvinner med lav utdanning jobber mindre.
Førstnevnte betyr at mange lar være å jobbe når de ikke må. Sistnevnte kan bety at de med kjipere jobber er mer tilbøyelige til å bli hjemme.
I den polariserte debatten kan det jo virke som om kvinner enten «velger»topplederstillinger eller å være hjemme med små barn. Sannheten er at de fleste ikke har noen kometkarriere, men en ganske ordinær, og tidvis kjedelig jobb.

De fleste jobber fordi de må finansiere livet sitt. De må bo, spise og leve.
Hvis man da mistrives, kjeder seg, føler seg overflødig, malplassert eller stresset, hvis karrieren har stagnert eller man rett og slett trenger noen pauser – og har råd til å trappe ned, er det lett å gjøre nettopp det. Og hvorfor ikke?
De færreste reflekterer over verdien av egen arbeidsinnsats for nasjonen. Folk forholder seg til sin egen privatøkonomi, de går ikke rundt og føler på noe moralsk ansvar for velferdsstaten.
At arbeidslinjen opprettholdes, er strengt tatt Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen og Øystein Olsens problem. Den passer best for statsøkonomene, dem som må jobbe for å overleve, og for dem som liker jobben sin.

De færreste reflekterer over verdien av egen arbeidsinnsats for nasjonen

Men hvis det er slik, hvorfor jobber ikke flere menn deltid?
Er de liksom mer opptatt av pensjonspoeng og samfunnsansvar?
Mens kvinner historisk sett har tradisjon for å kunne velge bort jobb, er det nok ikke like stor aksept for menn å vise til tung omsorgsbyrde og ønske seg lavere stillingsbrøk.
En annen side av saken er at heller ikke norske menn jobber seg i hjel i den pengesmurte velstandsvorten Norge, selv om færre er deltidsarbeidere.

Tidsbruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå fra 2010 viser at fredag er blitt den nye fridagen – for både menn og kvinner.
Gjennomsnittsnordmannen arbeider bare 60 prosent av et normalt årsverk. Mye går rundt takket være høy arbeidsinnvandring.
Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret, er blant dem som stilte spørsmål ved Stoltenbergs vyer om nordmenns innsatsvilje: Et folk som blir stadig rikere kommer nemlig til å jobbe mindre, ikke mer.

En av kvinnene som forfatter Olaug Nilssen intervjuet i boken «Kjøkenbenkrealisme» er inne på det samme i sin tolkning av den såkalte husmortrenden:
«Ein lengt etter noko anna enn å halse heseblesande gjennom livet».
Slik kan man forklare både deltidsarbeid og lemenstrømmen av kvinner fra privat til offentlig sektor: Det handler om å ha en jobb man kan gå hjem fra. Om å sette resten av livet først.
Derfor bør diskusjonen om deltid ikke bare handle om omsorg for unger, men om at folk ikke har så lyst til å bruke tiden på jobb når de har råd til å la være.

Kommentarer

  • Ursoidea

    «Men hvis det er slik, hvorfor jobber ikke flere menn deltid?»
    Svar: Ingen kvinner gidder å være sammen med menn som ikke kan gi dem økonomisk trygghet. Og lønnen skal helst være solid.

    • GretheThomassen

      Beklager å måtte si det, men dette var et «flåsete» svar, og egoistisk.

      • Ursoidea

        Beklager å måtte si det, men noen tåler ikke direkte tale.

        • Isabelle Romaniec

          Er det virkelig det som avgjør om man «gidder» å ha en mann? Solid lønn? Dette her er årets dummeste påstand! Så kvinner skal bare legge alt på mannen? Vil du ha økonomisk trygghet? Stå for det selv! Kryp ut av hulen og jobb selv for egen tilværelse . Ikke bare krev av andre…herregud!!

          • Ursoidea

            Sjekk rapporten til utvalget som ble ledet av Anne Enger. I den fremkom det at 70% av norske kvinner mente at mannen skal være hovedforsørger.

          • GretheThomassen

            Ikke greit når man tror at alle skal bry seg om slike som deg.
            Der ropes vidt i verden om å holde tritt og holde stil. Der er et bud man flykter fra om å holde ut og holde av.

          • MEM76

            Ursoidea er ikke helt på bærtur.

            Man ser i arter som har tilsvarende måte å velge partner på,er at hunnen velger en han etter om hannen klarer å bringe inn resurser til et fremtidige barn (når hunnen er bunnet av barna). Man ser arter med partner-valg-system som oss er at hannen bringer presanger som f.eks. mat. For mennesker er det merkelig nok viktigere å gi slike bevis på 14. februar.

            Det vi snakker om her er hypergami, at det er noen som er flaue over instinktene sine er en annen sak.

            Du sier «kryp ut av hulen», det er nettopp fra den tiden dette instinktet stammer fra. Vi trenger alle å vite om våre instinkt dersom vi skal motvirke de negative effekter. Dette gjeller både kvinner og menn i flere situasjoner..

            Som Ursoidea i grunnen sier er at kvinner primært er tiltrukket av en alfa aller beta han, og ikke en omega. Dette er instinkt, på lik linje med mannen sine preferanser…

  • Hen

    Jeg vil takke for dagens søndagskommentar, som verken er spekulativ eller ondsinnet, men utvilsomt sannhetsbeskrivende. Etter å ha lest og hørt om dette «uforståelige, sammensatte og utrolig kompliserte» fenomenet som handler om kvinners valg av deltidsarbeid, «fravalg» av lederstillinger, og- høye sykefravær, er det utrolig befriende å lese en så enkel, men treffende beskrivelse av noe svært, svært mange vil si seg enig i, vel å merke hvis de slapp i bli sitert på det.
    På høy tid med en ny innfallsvinkel til et sannsynligvis, – ikke fullt så komplisert fenomen.

    Mvh
    Gift tobarnsmor i 100% lederstilling,
    som anser den mangesidige tidsklemmen som en bekreftelse på at min innsats heldigvis også teller, både på hjemmebane og på jobb.

  • GretheThomassen

    Det er noe man glemmer i alt kjas og mas, og det er at livet ikke varer evig, og da bør man ta grep om sitt eget liv. Valg er da også ikke å få barn.
    Når man først er i situasjonen får man bruke hodet. Kanskje først og fremst å slå av på kravene, og tenke, ja, ja det kommer min tid etter dette, så en får forberede seg til yrkesliv noe senere.
    Småbarns tiden får man aldri tilbake, og det hjelper lite å sitte igjen med dårlig samvittighet. Du velger at andre skal oppdra dine barn, og du går glipp av alle de ting som forandres med barn hver eneste dag.
    Selv gikk jeg ut i arbeidslivet etter femten år hjemme. Selvfølgelig hadde vi trengt ekstra inntekt, men ville ikke ha byttet med dagens kav og materialisme.
    Når det gjelder barnehager så har våre politikere fått det akkurat dit de ville, så tro ikke at det er gjort for menneskehetens beste.
    For mange år siden leste en om Russland hvordan de innførte døgnbarnehager for å få kvinnene ut i «fabrikkene».
    Tror at en del av våre politikere er litt for unge til å sette ned lover, pga. at de slett ikke har livserfaring. Det grunnleggene bør være at de lærer historien å kjenne.

  • nisse42

    sorry, jeg angrer ikke på å ha hadd kvalitedstid med mine barn. Jobbe kan jeg når de er ut av huset. Og på den måten klarer jeg også å fokusere på det jeg skal: fokusere på ungene når tiden er inne at det skal gjøres. Fokusere på jobben min når tiden er inne at det skal gjøres.vinn-vinn.
    blir det en alt for vill blanding er resultatet bare manglende omsorg for ungene og en dårlig eller halvveis gjennomført jobb. tap-tap.

  • Konsulent1

    Etter å ha hørt SV, så er det fantastisk at det kommer en virkelighetsorientert kommentar! Takk! Det er fortsatt kun en liten del av befolkningen som har kjekke jobber med karriæremuligheter.
    Etter 10 års «feltstudier», så treffer kronikken langt bedre enn AP/SV’s utopiske drømmerier. Se også på hva som har vært den store vekstindustrien senere år, kvinners velvære og shopping. Se på utvalg av tv – program og hva det reklameres for. Fortsatt føres en likestillingsdebatt, hvor mannen hele tiden er skyteskive. Den samme mannen som har krav på seg til å være forsørger , være mye tilstede for ungene, få de ut i aktivitet, ta alt tungt og teknisk arbeid, og i tillegg ta husarbeidet.
    Mor som jobber deltid og turnus har i stor grad fri mens ungene er på skole og i barnehage, mens far i langt større grad enn før jobber trippelt. Dette er virkeligheten i et vanlig familie bo omårde. Men det er ingen av oss mannfolk som klager, vi setter pris på all tid med familien, og vi ønsker å støtte det andre kjønn mht. karriære i yrkeslivet. Konkulusjonen er det gamle ordtaket, kvinne er kvinne værst..

  • fru Bergen

    Jeg var alenemor i 6 år (min datter var 10 måneder gammel når jeg skilte lag med faren hennes), uten familie i Norge og hadde få venner. Livet mitt kunne ha vært mye enklere om jeg hadde forsørget oss to med penger fra NAV istendefor å jobbe og ta høyere utdannelse. Jeg valgte å jobbe, først og fremst fordi jeg liker å jobbe. Samtidig ønsket jeg å fremstå som et godt eksempel for min datter;at man må tjene til livets opphold uansett sivilstatus. Jeg kan ikke noe for det men jeg blir provosert av kvinner som er hjemmeværende, spesielt de som bruker barna som unnskyldning. Med mindre man har en kronisk sykdom som tilsier at man må være hjemme/jobbe deltid, bør alle kvinner jobbe fulltid. I mer en 50 år har kvinner etterlyst likestilling;nå har dere fått det. Hva gjør dere ? Jo, dere vil være hjemmeværende. Er det rart at menn ikke tar oss på alvor ? Slutt å sutre, klage, forvente at mannen stiller opp med penger og få dere en jobb.

    • Kim Oanh Le Thi

      Jeg tror du er misunnelig eller du syns synd på deg selv! Kvinner er kvinner verst vet du!?! Ellers du har gjort riktig valg for din situsjon, bravo!
      Hvis du liker å studere om likestilling så bør du ser fram over mens du må gjøre hjemmelekser helle tiden så forstår du hvorfor fremdeles finnes ikke nok fulltid jobbe til kvinner her i Bergen.
      Jeg hadde fulltid jobbe men mange kvinner hadde lyst på min jobb, særlig de som er yngre enn meg! Jeg ga dem min fast stilling i kommune, så fant jeg nye veier til nye jobber, noen ganger arbeidet jeg fulltid + overtid = 175%.
      Nå tiden, har jeg en hobby med lønn, men pga. for mange kvinner som har lyst på hobby min, derfor reduser jeg!
      I mer enn 50 år, kvinner jager til døden hverandre for å forstår hva er likestillingen i lønnarbeider. Det er ikke så rart at de vil ikke ha militærttjenesten!

    • jassen

      Nå må det pinadø bli slutt på den nedlatende holdningen ovenfor de som utfører samfunnets viktigste jobb, nemlig å ta ansvar for egne barn i eget hjem. Det er mer heltidsjobb enn du noen gang er i stand til å fatte !!!!!!!

  • http://denfrietanke.blogg.no/ Tormod Lid

    Det er arbeidsgiveren, som i forhandlinger med fagforening, setter rammebetingelsene. Du skal være på jobb da og da, og har fri da og da, til den og den lønnen. etc… Arbeidstakeren kan alltid velge å slutte, og prøve å finne en annen arbeidsgiver dersom han/hun ikke er fornøyd med disse rammebetingelsene. Det er sånn det fungerer i markedet. Et åpent marked i hele EU som ikke er regulert. Så lenge en støtter det frie markedet har en heller ingen grunn til å kritisere effekten av det.

    Så da kan det jo være noe med disse kvinnenes valg av arbeidsgiver og yrke, som er årsaken til fenomenet. Jeg sier «fenomenet», og ikke «problemet». Folk velger tradisjonellt i størst grad. Noen vil kanskje hevde at det er et problem, men jeg ser ikke noe problem i at kvinner som ønsker å gjøre det, går hjemme eller jobber deltid. Du velger da en arbeidsgiver som kan tilby deltid, eller en der du kan gå på jobb når det passer deg. Disse tilbyr naturligvis også lavere lønn.

    Så snakker noen om «disse lavtlønte kvinnene». Det har jo en naturlig forklaring. De behøver ikke høy lønn, fordi de har felles økonomi med mannen sin som jobber full tid. De lever godt og har ingen grunn til å klage. I alle fall ikke før de skiller seg, noe som statistikken viser at de fleste gjør. Har en råd til å slippe å jobbe, ja da velger mange det. Kanskje flere menn vil gjøre det samme etterhvert? Vi må slutte å kritisere de som ikke er arbeidsnarkomane. Av hardt arbeid blir det rikdom, sier myten. I virkeligheten kun regelmessig inntekt. Det er tricks og lureri som skaper store penger i kassen. En kan like godt kritisere eiere av bygårder, finansinstitusjoner, o.l. De arbeider heller ikke, av den samme enkle grunn. De har råd til å la være.

    • Rosina

      Fint at du ikke syns dette er et problem. Men:

      Du kan ikke mene at yrker med tradisjonelt høy kvinneandel ikke skal lønnes likt med tilsvarende stillinger hvor det tradisjonelt jobber menn siden kvinner ikke behøver høy lønn (= lik lønn som menn) fordi de har felles økonomi med mannen sin?? Hva med kvinnene som ikke bor med noen? De bør skaffe seg en mann snarest mulig de da, eller?

      • http://denfrietanke.blogg.no/ Tormod Lid

        Det har jeg heller ikke sagt, Rosina. Jeg er for lik lønn for likt arbeid. Om det er mannen som tjener dårlig i den felles økonomien, mens konen hans er direktør er jo det ett fett for meg. Samlet sett lider ingen av de noen nød. Og javisst er det kjipere økonomisk for den som er dårlig lønnet og samtidig lever som enslig, uansett kjønn. Rammebetingelsene i disse yrkene er det likevel ikke vi som bestemmer. Avtalene mellom arbeidsgiverorganisasjon og arbeidstakerorganisasjon setter en del av disse betingelsene, men såklart er dette sekundert i forhold til de betingelsene som markedet setter. Jobber en innenfor olje har det naturligvis vært en gullgruve de siste 35 årene. Jobbet en innenfor IT på nittitallet var det en gullgruve for mange. Jobber en i barnehage eller på sykehjem har det aldri vært en gullgruve, men det er minst like viktige yrker. Jeg bare poengterer dette for å vise at saken dreier seg om flere momenter enn det du og jeg mener er «riktig». Sannsynligvis er markedet det viktigste momentet. Grunnen til at kvinner velger tradisjonelle yrker som de selv vet er dårligere lønnet enn yrker de ikke velger, har ikke jeg svaret på. Kanskje en kombinasjon mellom genetisk sammensetning og sosialisering?

  • Kimoanh1951

    Jeg angrer ikke på at jeg hadde arbeidsklemmen i mitt liv som lønn og ulønn arbeider hittil, men jeg gråter inni meg når jeg ser, leser og forstår at mange kvinnelige minstepensjonister ikke fikk eller får full minstepensjonen pga. sivilstatus sin!
    Enda verre er disse kvinnene ikke fikk eller får tjennestepensjonen for de tusenner minutter og timer betalte som deltid lønnarbeider, særlig kvinner fra 1949 som ikke var heldige å få mye utdanningen og som fremdeles lever i en sparsommelig/trange kår sammen med fullminstepensjonist ektefellen!
    Det er mest vond når jeg hører at kvinner eller kvinnelige minstepensjonister må velge å leve alene for å kvalifisere seg til å få 100% jobb eller minstepensjonen uten annekjent innsatsen som deltidarbeider i dette land.

    • http://www.facebook.com/peter.bering.9 Peter Bering

      Det du burde både gråte og rase over er at våre onde politikere bevisst straffer disse kvinnene i sosialismens navn. Selvsagt skulle de hatt en bedre pensjon med alt de har bidratt og uansett bare for å være menneske. Men isteden driver våre onde politikere bevisst utsulting og tortur til døden av titusener av gode kvinner. Norge er et råttent samfunn.

  • Opsepa

    endelig! En kronikk med selvinnsikt, menneskeinsikt, realisme og balanse. Det var direkte befriende! Tusen takk!

  • Anonym

    Selvfølgelig, å se på familie som en enhet er en uting. Og arbeid som ikke gir penger er ikke viktig. Hadde bare alle kvinner jobbet minst 100 prosent hadde vi sluppet å hjelpe våre våre gamle foreldre selv, ikke en gang besøkt de ( betalt besøksordning for eldre), og ikke hadde vi trengt jobbe dugnad i idrettslagene. Noen er jo betalt for å være trenere og vaffelstekere… Så; jo flere som jobber desto mer, dess mindre trenger vi å bry oss etter betalt ( over)tid. Jobben kan brukes som unnskyldning for å slippe å bry seg om familien, inklusiv barn og foreldre. De som ikke liker dette kan leve enslig, da har de mulighet til jobbe enda litt mer….jippi…

  • Syn_will

    Er det noen av kommentatorene her som leste de to siste avsnittene?

    • Kim Oanh Le Thi

      JEG!

  • bibbi 1

    kanskje de føler seg presset til deltid , da jeg jobbet full tid ,fikk jeg hele tiden spørsmål om det ikke hadde hvert bedre med deltid siden jeg hadde barn , og så var det lettere å ansette flere folk om jeg sa fra meg halve stillingen , sånn er det i helsevesenet , og sikkert andre plasser og. du blir presset ,jeg følte meg egentlig mobbet ut av jobben og sluttet til slutt,

  • Marianne

    Helt enig med deg Eikefjord! Bakgrunnen for ønsket om deltidsjobbing er ikke nødvendigvis så nobelt :-). Jeg jobber fulltid, har ett barn, og vil gjerne jobbe deltid – kanskje hatt en dag fri i uken…? Ikke for å få mer tid til barnet – men for å få mer tid til MEG! Kanskje det er fryktelig egoistisk av meg, men hverdagen stiller krav til meg 24/7 for tiden, og jeg innrømmer GJERNE at jeg hadde elsket å ha en fridag som var kun min. Kanskje jeg kunne gjort litt husarbeid? Eller kanskje bare sittet på rompen i sofaen og sett gamle episoder av Home and Away?? Eller tatt en lur eller gått en tur eller gnoflet i meg en pose chips eller lest en bok eller eller eller…whatever! Gjort akkurat det JEG ville, sånn som jeg hadde anledning til før barnet kom til verden. Jeg vil jobbet deltid for å få litt tid til meg selv, rett og slett. Da hadde jeg nok også vært en triveligere mor, samboer og kollega. Så da var det bare å overtale sjefen da! :-)

  • http://www.facebook.com/peter.bering.9 Peter Bering

    4-dagersuke burde være vanlig fulltid. I et sivilisert samfunn trenger folk 1 dag i uken til uorganisert avslapping, 1 dag til organisert fritid og en dag til personlig administrasjon og pleie. Så burde folk jobbet fra 8 til 17 med en time for sivilisert lunch, totalt 32t jobb og 4t lunch i uken. Almuen ville bli på denne måten bli lykkeligere.

  • jassen

    Mange kvinner jobber deltid for å irritere Inga Marte Torkildsen og Anniken Huitfeldt. De har jo ikke peiling på den gemene hop sine ønsker eller behov likevel, og viser det tydelig i sin nedlatende holdning ovenfor medsøstre som de ikke tror er i stand til å tenke selv og ta ansvar for sin egen likestilling. Inga Marte og Anniken har ikke patent på sannheten. De som ønsker deltid har også rett på egen inflytelse over organisering av sine liv og sine barns oppvekst. Bedre at besservisserene på Tinget støttet sine medsøstre og hjalp dem f.eksempel til bedre pensjoner for omsorgsarbeid i hjemmet.

  • Andre

    En treffende artikkel. Samfunnet går mot en politisk utiopi som går på tvers av menneskets natur. Dette fungere nok for mange, men vil føre til at noen vil falle utenfor og ikke klare å tilpasse seg sammfunnets krav. Tror det er viktig å se at vi alle er forskjellige og at enhver må velge sin egen vei. Så får politikeren bestemme rammerkravene for hva sammfunnet tåler økonomisk.

  • Nammelo

    >>Det er nemlig ikke sånn at man har krav på å jobbe deltid. Arbeidsmiljøloven regulerer >>sånt strengt. Det er nesten bare «vektige velferdsgrunner» som gir tilstrekkelig alibi for >>å redusere arbeidstiden.

    Kanskje du kunne sette deg litt bedre inn i virkeligheten sett fra en deltidsansatt før du skriver artikler?

    Min kone jobber i helsesektoren, ansatt i Bergen kommune. Bergen kommune har vegring mot å gi folk fulltidsjobb. Dette resulterer i et regelrett yrkesforbud.
    Deltidsjobb + ringevikar er helt ok sett fra kommunens side, men er en ganske utrivelig situasjon sett fra en lønnstakers side, der familiens økonomi og aktiviteter blir umulig å planlegge siden ingen vet når det er arbeidstid før en dag i forveien.

    Min kone har fått 1/3 stilling på et sykehjem eid av Bergen Kommune.
    For en tid tilbake fikk hun tilbud om 1/3 stilling på et annet sykehjem som også er eid av Bergen Kommune. Men da hun ville ta imot tilbudet om stilling nummer to fikk hun grei beskjed fra kommunen: Hvis du tar imot stilling nummet to er du nødt til åsi opp stilling nummer 1. Det er nemlig ikke lov å ha to faste deltidsstillinger som ansatt i Bergen Kommune.

    Min kone vil gjerne ha fulltids stilling, men siden hun arbeider i helsesektoren og har Bergen Kommune som arbeidsgiver, så er hun fortapt. Det er ingen hjelp fra arbeidsmiljøloven eller noen andre lover – hun har rett og slett fått arbeidsforbud fra Bergen Kommune til tross for at hun vil arbeide.

    Så, hvofor skrive om hvor ille det er at kvinner ikke vil arbeide annet enn deltid?
    For mange av dem som arbeider i helsesektoren og har Bergen Kommuen som arbeidsgiver er det ikke slik virkelighetenfingerer.

    Hvor er journalistikken?
    Ute av stand tilå ta seg tid til å sette seg inn i saken slik den ser ut for dem som vil arbeide men som har fått et fungerende yrkesforbud fra Gergen Kommune?

    For ordens skyld:
    Journalistikk er å skrive om det som noen ikke vil at det skal skrives om.
    Alt annet er reklame.

    Ta pennen fatt og skriv heller om yrkesforbudet slik det praktiseres innenfor helsesektoren i Bergen Kommune.
    Hva er det som er årsakene til at Bergen kommune behandler arbeidstaker på en slik nedrig måte?
    Skriv til krampen tar dere og politikerne blir flau (det blir de ganske fort hver gang det er valgår) , så kan de som ikke ønsker å arbeide mer enn deltid kanskje få lov til det.