Det var en klok beslutning at Utlendingsnemnda lot være å anke Nathan-saken. Men kaoset råder fortsatt i for lengeværende asylbarn.
Utlendingsnemnda (UNE) mener Nathan-dommen fra Oslo tingrett er feil på flere punkter. Derfor skal de ha ros for beslutningen om å la være å anke.
En anke hadde fremstått som meningsløs, tatt i betraktning at familien med stor sannsynlighet ville fått opphold innen neste rettsrunde var avsluttet gjennom en omgjøringsbegjæring. Men dersom dommen hadde hatt implikasjoner for mange andre asylbarn, kunne UNE likevel sett seg nødt til å anke.
At dommen fra Oslo tingrett er såpass konkret, gjorde det lettere for UNE å la være å anke. I utgangspunktet har dommen begrenset overføringsverdi til andre asylbarnsaker. Den sier ikke at UNE tok for lite hensyn til barnets beste. Ifølge tingretten kommer det dårlig frem i vedtaket hvordan hensynet til Nathan er blitt avveid opp mot innvandringsregulerende hensyn.
Dommen er også mulig å svelge, fordi den ikke retter noen alvorlig kritikk mot UNE. Tingretten mener at det ble gjort en saksbehandlingsfeil da UNE ikke hadde oversikt over kommunikasjonen mellom Hordaland politidistrikt og Nathans mor. Men strengt tatt var det ikke UNE, men politiet som gjorde feilen.
En anke hadde fremstått som meningsløs
Det finnes likevel elementer i dommen som er av mer allmenn karakter. Hvordan UNE hadde gjort avveiningen av barnets beste, var ikke mindre synlig i Nathans vedtak enn hva som er vanlig i andre asylbarnsaker. Derfor kan det ikke utelukkes at dommen får betydning for lignende saker, der begrunnelsen for at innvandringsregulerende hensyn har veid tyngst er like knapp.
I fremtidige vedtak blir UNE nødt til å bruke mer plass på å synliggjøre hvordan de har tatt hensyn til hva som er best for barnet.
Likevel har ikke dommen bidratt til noen varig løsning for asylbarna. Selv om utfallet var heldig for Nathan og familien, kan dommen gjøre det enda vanskeligere å motivere barnefamilier uten beskyttelsesbehov til å reise hjem. Støtten til barnefamilier som reiser tilbake frivillig har økt, men for mange er det et mer attraktivt alternativ å bli værende i Norge uten oppholdstillatelse.
Asylbarnas støttespillere har etterspurt mer forutsigbarhet for barnefamilier uten lovlig opphold i Norge. Dagens praksis fremstår både kaotisk og lite entydig. At det er usikkert om familien får bli, til tross for lang oppholdstid, er unektelig vanskelig for barna som vokser opp i denne situasjonen.
Men det er umulig å finne en løsning som kommer alle lengeværende asylbarn til gode, uten å samtidig bidra til at flere barnefamilier blir boende ulovlig i Norge.
En fast grense for hvor mange år barn skal ha oppholdt seg i Norge, før de får rett på oppholdstillatelse, vil oppmuntre flere til å bli værende etter at asylsøknaden er avslått. Dette er derfor ingen god løsning.
Forutsetningen for en varig løsning på problemet med lengeværende asylbarn er rask retur etter avslått asylsøknad. Arbeidet med returavtaler og identifisering av asylsøkere har også hatt høy prioritet.
Problemet med lengeværende asylbarn lever videre. Det eneste vi kan konkludere med, er at den enkle løsningen ikke finnes.