SKOLEHVERDAG: Monica Taherzadeh og Malathy Manoharan i biologitime på Stovner videregående.
FOTO: Håvard Bjelland
Velkommen til Stovner videregående. Velkommen til en annen virkelighet.
Vestlandet føler seg ignorert og misforstått av Oslo. Men hvor godt forstår Vestlandet Oslo? Den geografiske avstanden fra vest til øst er 50 mil. Men avstanden fra Strilelandet til Stovner virker større.
På Stovner videregående har de ikke etnisk norske elever i alle klassene. Her har 90 prosent av de 750 elevene innvandrerbakgrunn.
Sett fra Vestlandet, er tallene som beskriver elevmassen på Stovner videregående sjokkerende. I Bergen finnes ingen skoler som engang er i nærheten å ha en slik elevsammensetning.
På enkelte barneskoler i Bergen har opptil halvparten av elevene minoritetsbakgrunn, og av de videregående skolene er det Årstad som ligger høyest med rundt en tredjedel av elevene.
Skoler med et overveldende flertall av minoritetselever skremmer vettet av folk. Men jeg lover, Stovner vgs. er det minst skremmende stedet du kan være.
Hvis det overhodet er noe som får deg til å ta et skritt tilbake når du kommer til skolen, må det være geiten som går på beite i skolegården. Men det er normaliteten som er mest slående på Stovner.
Riktig nok er det uvant med så mange elever som uhemmet skryter av skolen sin. Jentene jeg treffer etter en biologitime, insisterer på at de ikke tenker over at de kommer fra forskjellige land.
«Vi får mer innsikt. Vi finner likheter, og ser mindre forskjeller,» sier Zahraa Bani-Saad.
I motsetning til venninnene, gikk Monica Taherzadeh på en skole nesten uten minoritetselever tidligere. Men hun synes ikke det gjør noe at det er nesten ikke er etnisk norske på skolen der hun går nå.
Likevel er ikke alle elevene enige. Marcus Petermann sier det er dumt at det er så få uten minoritetsbakgrunn på skolen. «Vi er jo i Norge», sier han.
Lærerne jeg snakker med, er enige med Marcus. De synes det er trist at elevene går glipp av det norske, og de ser triste ut når de snakker om det.
«Mange her vokser opp uten å ta del i den norske kulturarven, » sier Hallgeir Muren, prosjektleder og veileder på skolen.
Her er det ikke kultur for å gjøre deg finere enn du er
Muren har bodd på Stovner siden han forlot Ørsta i 1987, og uttrykker sin kjærlighet til bydelen i annenhver setning. Her er det «lite fasade og staffasje.»
I motsetning til i andre bydeler, forventes det ikke at han kjøper Land Rover til seg selv og Gucci-klær til barna, mener han. Her er det ikke kultur for å gjøre deg finere enn du er.
Men hadde det fortsatt vært «90-tallstilstander», hadde han tatt med seg familien og flyttet. Gjengkonfliktene satte den gangen sitt ubehagelige preg på skolemiljøet, og forverret det dårlige ryktet bydelen hadde fra før.
Nå har skolens miljøavdeling, som ble opprettet for å få has på problemene, langt mer bedagelige dager. Og bydelens rykte er på bedringens vei.
Rektor Roald Olsen har i 20 år jobbet på skoler som har «utfordringer»: elever med lave inntakspoeng og dårlige språkferdigheter.
Arbeidet på Stovner er ekstra krevende, fordi skolen også har mange elever som gjør det usedvanlig skarpt. De har de svakeste av de svakeste, men også dem som går rett inn på medisin eller jusstudier.
Det skjer mye bra på skolen, og elevene får et verdifullt utbytte av mangfoldet. Elevene blir mer tolerante av å gå her. De lærer å akseptere mye. Ikke minst er de faglige resultatene gode.
Likevel er det et problem at en del elever mangler de vanlige, norske erfaringene de trenger for å forstå innholdet i pensumet på videregående. De kjenner ikke virkeligheten som beskrives i bøkene, selv om de er født i Norge.
Skolen gjør sin iherdige innsats, og drar elevene ut på tur uvanlig ofte.
Førsteklassingene sendes til fjells, for å kjenne på steiner og føle på været som skifter. Men en del elever mangler også europeiske referanser, inkludert kunnskap om annen verdenskrig.
Forrige uke var derfor 92 elever i Berlin. Som avdelingsleder Marianne Morck sier: «Elevene trenger oss. Vi gjør en forskjell hele tiden. Hver dag.»
Likevel er det begrenset hva lærerne kan gjøre for å kompensere for at det knapt finnes elever med norsk bakgrunn. For mens lærernes entusiasme overfor elevene er overveldende, er de synlig frustrerte over hvor delt Oslo er.
«Det er dønn umulig å integrere seg i det norske her,» sier bergenseren Merete Smedsvik.
Tidligere jobbet hun på Bergen Handelsgymnasium, før hun forelsket seg i Stovner vgs. Overgangen må ha vært stor. Sett utenfra er det i alle fall lettere å se hva som skiller enn hva som forener de to skolene.
Stovner videregående er både oppløftende og deprimerende på samme tid. Jeg blir helt høy på optimismen som råder på skolen. Men tanken på hvor delt hovedstaden vår er, drar meg ned på jorden igjen.
Forståelsen for hvor dyp og problematisk denne kløften som deler Oslo i to er, kunne vært betraktelig større ellers i landet.
Hvilket Oslo er det vi i Bergen sikter til når vi sutrer over at ingen hører oss der borte?
Jeg har en mistanke om at det Oslo vi kritiserer, heller ikke hører så godt etter når Stovner klager.