NHH må våkne fra dvalen

Norge er en sinke innen innovasjon og det blir færre vellykkede gründere. Det er på tide at Norges Handelshøyskole slutter å neglisjere utvikling av nye vekstbedrifter.

 

De harde fakta er følgende: Norge ligger kun middelmådig an med en 17. plass på Europas ledende innovasjonsindeks (Union Scoreboard 2011). Hele syv av ti nye bedrifter dør før de blir fem år gamle, viser annen statistikk. I Ernst & Youngs vekstskaperprogram Entrepreneur of the year ble antall vekstbedrifter halvert fra 2008 til 2011. Det lover ikke godt for fremtidens arbeidsplasser i Norge.

Som ledende økonomisk-administrativ høyskole, burde Norges Handelshøyskole (NHH) bidra til å fostre studenter også av den typen som ønsker å starte eller bidra til å starte et vekstselskap. Det er ikke for mange av den sorten, selv om det finnes hederlige unntak. Ett slikt er for eksempel siviløkonomen Silje Vallestad med det nå Silicon Valley-baserte mobilapplikasjonsselskapet Bipper.

Fatale konsekvenser

Den velrenommerte konsulent- og lederprodusenten i Ytre Sandviken er så å si kjemisk fri fra både entreprenørskaps- og innovasjonsfag. Det nyetablerte Senter for tjenesteinnovasjon er et skritt i riktig retning, men bidrar foreløpig verken til en revolusjon i skolens fokus på området eller til økt fokus på tema for skolens studenter.

Mulighet til deltakelse i forretningsplankonkurransen Venture Cup eller den nasjonale Gründerskolen, for øvrig startet av Universitetet i Oslo, er heller ikke nok for å gi studentene en integrert forståelse av innovasjon eller redskaper eller erfaring i å teste ut nye forretningsideer.

Konsekvensen av at NHH ikke bidrar til å produsere nok av den typen studenter som ønsker å bli nyetablerere selv eller sammen med andre, kan bli fatal for Norge. I dag er vi i en situasjon hvor nesten 70 % av norsk eksport er oljebasert. På kort sikt er dette optimalt da avkastningen i denne bransjen nå er høy, men det gjør oss også svært sårbare. På sikt kan det medføre en svært krevende omstilling til nye næringer. Forberedelsene kan vi i stedet gjøre nå, ved for eksempel å gi studenter praktisk erfaring i oppstart av nye virksomheter. 

Svensker fremst i verden

Våre naboland satser derimot hardt på utdannelser og utvikling av både entreprenører og vekstbedrifter i skjæringspunktet mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljøer. Dette er kanskje også med på å forklare hvorfor nettopp Sverige og Finland troner øverst på den nevnte innovasjonsindeksen for Europa.

Ett eksempel til etterfølgelse er Stockholm School of Economics, som er et samarbeidsprosjekt mellom Handelshögskolan i Stockholm, Karolinska institutet, Konstfack, Royal Institute of Technology og Stockholms Universitet. Fokus er på anvendt entreprenørskap, og det trekkes på de ulike institusjonenes komplementære kompetanse for utvikling av helt nye vekstbedrifter.

Ett annet, som er et konsept i langt mindre skala enn eksempelet fra Stockholm, burde være svært overkommelig også for NHH å kopiere. Det er masterprogrammet i kunnskapsbasert entreprenørskap ved Handelshögskolan ved Göteborgs Universitet, som også ligner på masterprogrammet ved NTNU i Trondheim. I tillegg til teori om vekstbedrifters utvikling, tester og starter studentene nye bedrifter basert på egne, forskeres eller næringslivets ideer. Noe slikt ville gagne både Bergensregionen, men også landet for øvrig når studentene senere forlater byen.

NHHs unike mulighet

I Tankesmiene Skaperkraft og Civitas bok «Gründere bygger Norge», som i disse dager lanseres på Frekk Forlag, skriver tidligere NHH-professor Torger Reve om viktigheten av å nyskape basert på våre eksisterende næringsklynger. Som et moment av å opprettholde befruktningsdyktige næringsklynger, er det vesentlig med sterke utdannelsesinstitusjoner som i langt større grad samspiller med forsknings- og næringsmiljøer enn det tilfellet er i dag.

I en kronikk i DN 7.3.13 utdyper Reve dette, sammen med professor i matematikk ved UiB, Jan Martin Nordbotten. Fordi verdiskapingen i næringslivet stadig blir mer forskningsbasert, har universitetene og forskningsinstituttene en gyllen mulighet til å gripe en nøkkelrolle i å forme fremtidens samfunn. Faktisk sier også Universitets- og høyskoleloven at Universiteter og høyskoler skal bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.

NHH bør våkne

NHH bør derfor våkne fra dvalen og oppfylle også denne siden av skolens hensikt. Ved for eksempel å lære av svenskene, kan skolen bli et nasjonalt fyrtårn i å tenke langsiktig verdiskaping i tillegg til å levere høyt kvalifisert arbeidskraft til eksisterende virksomheter.

Norge skal leve av oljen lenge. Det gir oss ikke grunn til å hvile på laurbær og sove i timen. Det er å forvente at rektorvalget ved NHH til våren vil bidra til å løfte fremtidens verdiskaping høyere på agendaen ved skolen enn det som har vært tilfelle til nå.

Kommentarer