Vi vil ikke lenger være en kystnasjon styrt fra Mjøsa, Jon og Jens . Vi vil ha kulturen vår tilbake.
Sist fredag var det nye E39 som ble «outet» på «Nytt på Nytt». Skal de virkelig bygge vei og broer på Vestlandet, he,he-150 milliarder, undret Jon Almås. FOTO: NRK
De er jo litt søte disse 6-7 stand up komikerne i Oslo som skal underholde oss med sin satire fra alle TV- kanaler samtidig. Enten er vi hjemme hos dem og pusser opp. De lager middag for oss med venner og likesinnede eller de har sine egne TV-show. Linn Skåber foran og Linn Skåber bak. Skifter du fra en kanal til en annen så er hun der og. Metropolen Oslo åpner sine porter for oss og gir oss den store mondene verden med hovedstadens glamour og et skrått blikk.
Sist fredag var det nye E39 som ble «outet» på «Nytt på Nytt». Skal de virkelig bygge vei og broer på Vestlandet, he,he-150milliarder, undret Jon Almås, men det bor jo ikke folk der. Ja, det har han for så vidt rett i. Alt er relativt. Som alle vet bor folk flest i Kina eller i byer som New York eller Dehli. Sånn sett bor det ikke folk på Østlandet heller hvor det i disse dager ferdigstilles fire felts motorvei i alle himmelretninger. I følge den nye transportplan skal det dessuten bygges dobbeltsporet lyntog langs de samme motorveiene. Intercity-triangelet skal vidunderet hete. Det er jo stand-up bare selve navnet, Almås, for hvilke cities skal togene gå fra og til. Inter-village ville være mer treffende.
Som alle vet bor folk flest i Kina eller i byer som New York eller Dehli.
Transport-økonomene har regnet på kost-nytteeffekten i prosjektet og kommet til at vi med dagens trafikkgrunnlag kan sende ekspressbusser fra Oslo-S hvert tiende minutt mot Lillehammer i nord, Skien/Porsgrunn i vest og Fredrikstad/Halden i øst helt gratis for publikum! For felleskapet, skattebetalerne, blir dette lang rimeligere enn intercity- tog. Bussene vil kjøre på god og sikker fire felt motorvei. Det bor jo ikke folk her, Almås, he-he. På elgsafari med inter-village kunne reklamen si. Kost/nytte-effekten ved bompengefinansierte E39 mellom Kristiansand og Trondhjem slår knock out med god margin.
Ta præriebyen Hamar, Almås, innlandets største by med hele 29.000 innbyggere. For at folk overhode skal kunne bo her så er byen stappet så full av statlige arbeidsplasser at det tyter ut av ørene på dem. Monopolbedriften Norsk Tipping, en av landets 10 største bedrifter, er selve hjørnesteinen. Så har vi selveste Riksrevisjonen og Politiet Utdanning for Spesialenheten. De passer på oss fra Hamar må vite. Vi er i ARK-land. Jeg fortsetter med Fabelaktiv; i Hamar har staten i alle år drevet eget TV-produksjonsselskap for våre lisenspenger. Nå heter det at Fabelaktiv er kommet på private hender. Det har vel med ESA å gjøre, konkurranse, men det lukter russisk for meg her midt i Sigbjørn Johnsens rike.
Man skulle nesten tro at Hamar lå avsides til i Finnmark eller i indre-Sogn. Så lite fart er det i det private næringslivet her. Det mest innovative jeg finner er produksjon av potetsprit. Je vil itte ha pottit, je vil ha pome fritt. I nabobyen finner vi den Norske Filmhøyskole. Kanskje er det på Hedemarken Norges nye Hollywood skal ligge med produksjon av præriedrama som «Hjem». NRK plager oss nå med sesong 2. Herre min skaper, Jens, slå meg gjerne i hjel men ikke med grøt.
Litt demografi
Aksen Bergen-Haugesund-Stavanger har rundt 1million innbyggere. Kilometeravstanden i vest tilsvarer Oslo-Lillehammer, som sammen med region Oslo/Akershus/Hedmark har omtrentlig samme folketall. Forlenger man aksen fra Bergen, via Møre til Trondhjemsregionen og fra Stavanger til Kristiansandsregionen så er folketallet nær 2 millioner, eller for å være nøyaktig 1,9 millioner.
Dette minner mistenkelig om folketallet på det sentrale Østlandet eller området som omfatter intercity-triangelet; Lillehammer-Oslo-Porsgrunn og Halden/Fredrikstad. Kilometeravstandene langs kysten i vest og i «triangelet» i øst er også sammenlignbare om man ser litt stort på det, i hvert fall mellom Stavanger og Kristiansand. Den store ulikheten er at mens vi i vest kjører på livsfarlige krøtterstier som nesten ukentlig tar liv, så ruller man i øst rundt i filttøfler på god fire felts motorvei. Tog er dessuten fremmedord for oss i vest. Østlandet får alt. The winner takes it all, og det er ikke småpenger det dreier seg om; 100.000 pr innbygger i øst har jeg hørt tale om. Årlig!
Kort historietime
Norge er kanskje verdens mest unike kystnasjon. Ved den store nasjonale folketellingen i 1805 var befolkningen i Bergen 2,5-3 ganger større enn folketallet i Oslo. Den gang som nå var det kysten som gav de store eksportinntektene. I 1860 utgjorde eksport av fisk 50-60% av alle landets eksportinntekter og var større en all annen utførsel av varer og tjenester til sammen. Etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905 var derfor bygging av Bergensbanen vårt ene store nasjonsbyggende prosjekt. Øst og vest måtte knytes sammen. Et statsbudsjett kostet banen.
Tog er dessuten fremmedord for oss i vest.
I dag er et statsbudsjett til sammenligning godt over 1000 milliarder. Helt frem til andre verdenskrig var landet en kystnasjon. Da Norges Handelshøyskole ble etablert i 1936 ble den da også plassert i Bergen. Etter krigen ville det vært utenkelig. For med Arbeiderpartiet kom det store paradigmeskiftet. Vi ble forvandlet fra en kystnasjon til en skinasjon, og det gikk jammen fort. Troikaen Jens Chr. Hauge, Håkon Lie og Einar Gerhardsen festet jerngrepet, og det har de holdt hardt på i snart 70 år. Men nå er de begynt å trøtne i klypene sine det merker vi. For det er dessertgenerasjonen i AP som styrer nå og der har noen gått Steinerskolen og er ikkefullt så harde bananer. Så da har vi sjansen og kan riste oss litt løs; enten jern- Erna er med oss eller ikke!
Vi vil ha rett til å videreutvikle kystkulturen vår med salt sjø, vidd og utsyn. Kaste både nisselue og Swix. Vi vil ikke lenger dikteres og underholdes av «nikkersadelen» fra Oslo Ring 3. Norge bruker mer penger på bortover-ski enn Sverige, Finland og Sveits til sammen. I følge sponsorguru Jacob Lund deltar egentlig bare tre-fem nasjoner i langrenn så er det da noen sak. Samtidig går vi av skaftet når en norske film, Kon Tiki, blir Oscarnominert. For oss er dette en sensasjon og vi overfører teppebelagt på TV gjennom hele Oscarnatten fra LA. For danskene og svenskene er hendelser som dette normalen. Kon Tiki vinner ikke, mens svenskene tar i år hjem tre Oscarstatuetter!
Vi vil ikke lenger være en kystnasjon styrt fra Mjøsa, Jon og Jens . Vi vil ha kulturen vår tilbake. Ha bane og ball. Vi vil ha midler til vei og tog som dere i øst. Vi spyr av norsk drama og ber NRK ta time out. Takk gud for serier som «Borgen» og «Lykke»! Vi vil ha svenske tilstander både innen film, drama og kultur for øvrig og ofrer gjerne en bro langs E39 for det. Nå er det alvor! Bø! Den første som skjønner dette i politikken vinner!