Jeg har undret meg litt over lekeland-invasjonen vi har sett de siste årene …
En stappfull parkeringsplass. En enda trangere garderobe og knapt en ledig kleshenger. Min sønn smiler bredt i det han baner seg vei gjennom virvaret av sko og småbarn på vei inn på Leos Lekeland. Til nok en fødselsdag. Smilende lekekonsulenter deler ut vester. Og festen i gang.
BURSDAG: Jeg har en følelse av at annenhver bursdag siste året er avviklet i et lekeland. Moro, men hjemmekoselig er det ikke, skriver innsenderen. FOTO: LEO’S LEKELAND
Det slår meg der og da, midt i strømmen av hente- og levere-foreldre, at kommersielle aktører har funnet en genial og skreddersydd løsning for travle voksne. Dagens foreldregenerasjon kan kjøpe seg fri. Vi kan slippe forberedelser, all vasking og ikke minst alle bekymringer og skrekkscenarioet; en bøling festklare 8-åringer som toger inn i huset før de sprer seg over alt.
Barnas fødselsdager kan outsources. Genialt for foreldre som innerst inne (i alle fall mange) synes at det er stress å lage fest for en skokk barneskoleunger. Nå kan vi slappe av, ta et par telefoner og lene oss tilbake. Og det er mange flere enn Leo`s Lekeland som livnærer seg på nettopp dette behovet.
Ære være den og de som inviterer til selskaper på et lekeland. Det er som oftest hyggelig for alle. Et godt initiativ og barna koser seg. Men det er ikke poenget: Jeg ønsker å vite årsaken til dette blomstrende fødselsdagsmarkedet? Hvorfor er det stadig færre som synes å avvikle festen hjemme? Hvor er det blitt av selskapslekene? Filmer? Konkurranser? Og stemningen rundt kjøkken- eller stuebordet …?
Eier ikke dagens foreldre kreative egenskaper? Er vi redde for kunst og parkett? Er det tidsklemmen, stress eller forventningspress? Har vi ikke plass eller er det ikke bra nok hjemme hos oss? Kanskje en kombinasjon av noe eller alt. Men én ting er bombesikkert: Dette er ikke en utvikling drevet frem av barn. Underholdningsfabrikkene og behovene er skapt av voksne.
Kanskje dette er enda et fenomen som springer ut av et oljemettet Velstands-Norge. Er vi er i ferd med å kjøpe oss ut av alt og alle forpliktelser? Det er praktisk å legge festen til et lekeland. Man slipper unna det meste. Ikke snø eller regn eller unger som henger i lamper og rotet rundt på foreldrenes soverom. Det er kontroll på barna. Inn, ut og ferdig med den.
Eier ikke dagens foreldre kreative egenskaper? Er vi redde for kunst og parkett? Er det tidsklemmen, stress eller forventningspress? Har vi ikke plass eller er det ikke bra nok hjemme hos oss?
Landet rundt herjes det i klatrestativer, på ballbaner og rutsjebaner. I bursdagsrommene spises og feires det på tid. Så stormer barna ut i leken. Alt er tilrettelagt, fargerikt og EU-sikkert. Dataspillgenerasjonen som ikke kan eller vil leke som i gamle dager, elsker Lekeland. Men kan dette også være et uttrykk for at barn rett og slett ikke får klatret og slått seg nok løs i hverdagen. Derfor blir et lekeland proppfullt av fysiske utfordringer, en suksess. Er dette et underdekket behov, som nå ivaretas i skreddersydde omgivelser?
Ikke mye tre, metal og søle, men funke gjør det. Det er kanskje noen familier i Bergen som har brukt Trollskogen på Fløyen..? For hva hindrer barn i å kle seg og leke ute? Å grille pølser og drikke brus mens barna utforsker, klatrer og kanskje slår hull i på bukse …
Erika Ravne Scott har visstnok doktorgrad på tema barnebursdager. Hun mener noen foreldre drar barnebursdagsfeiringen vel langt, men tilføyer at heldigvis er det en underliggende holdning blant de fleste av oss om at barnebursdager helst skal være hjemmelagede. Jeg har en følelse av at annenhver bursdag siste året er avviklet i et lekeland. Moro, men hjemmekoselig er det ikke.
Til min overraskelse ser jeg at Leos Lekeland er etablert i ni store norske byer. Nordens største lekelandkjede tar 175 kroner pr. barnehode, pluss, pluss. Ingen ublu pris. Men, det er nok av foreldre som slett ikke har råd. Fattige familier og aleneforeldre kan umulig invitere alle i klassen. Heller ikke til VilVite eller Akvariet som synes å tilby solide pakker med godt innhold.
Et klasseskille i forhold til fødselsdagsfeiring er ikke bra. Vi vet at noen foreldre legger både penger og prestisje i podens fødselsdagsfeiring. Innleide entertainere, hoppeslott og alskens klovner og tryllekunstnere. Da satt datteren. Klistret foran TV-skjermen.
Intensjonene er ofte gode, men i praksis sliter vi alle med å følge vår egen fornuft og alle velbegrunnede prinsipper. Det er derfor neppe usannsynlig at jeg biter i gresset og ønsker barn og foreldre velkommen til en hyggelig feiring på Leos Lekeland. En gang i fremtiden…