Muhammed-karikaturene er så fraværende i danske TV-serier at man skulle tro det var lovpålagt. Men ytringsfriheten er ikke truet, blir det påstått.
SPØKELSET: Det er en total taushet rundt den mest betente problemstillingen i danske politikk de siste ti årene. På bildet fra sesong 3: Katrine (Birgitte Hjort Sørensen), Hasse (Niels Ellegaard), Birgitte (Sidse Babett Knudsen) og Nete (Julie Agnete Vang Christensen). FOTO: Mike Kollöffel
De danske TV-seriene «Forbrytelsen» og «Borgen» går i øyeblikket sin seiersgang på TV rundt om i verden.
«Dansk TV er på moten», skriver Lauren Collins i en åtte siders artikkel i New Yorker.
Da BBC Four sendte første sesong av «Forbrytelsen» hadde serien 400.000 seere. Under andre sesong var seertallet doblet. Prins Charles og Lady Camilla så hele den første sesongen på DVD på slottet i Skottland, mens «Borgen» har rukket å bli en kultserie i Storbritannia – med David Cameron som fan.
Suksessen til danske TV-serier skyldes den sterke forankringen i virkeligheten. De er skapt med presisjon. Og selv om manusforfatterne bak «Forbrytelsen» og «Borgen» kanskje er noe venstreorienterte, kan man ikke beskylde dem for å være politisk korrekte. I «Forbrytelsen» kan bokstavelig talt alle mistenkes for å være den skyldige.
Likevel: Da vi møtte en begeistret Thierry Chervel, redaktør i det tyske internettmagasinet Perlentaucher, under en middag i Berlin, måtte vi riste benektende på hodet da han stilte følgende spørsmål: Kunne karikaturstriden vært tema i en serie som «Borgen»?
Karikaturstriden dukker ikke engang opp som et sideplott i periferien
For slik er det: «Borgen», som påstås å vise et nådeløst bilde av politikken og medienes indre liv, går på tå og hev rundt den mest betente og omdiskuterte problemstillingen i dansk politikk det siste tiåret: Trusler, drapsforsøk, islamistiske angrep og ytringsfrihetsdebatt. Spøkelset som går gjennom «Borgen» er en Lord Voldemort av politiske dimensjoner: Den totale taushet.
Karikaturstriden dukker ikke engang opp som et sideplott i periferien. Høyrepopulister er absolutt til stede i serien, men ingen av den virkeligheten de forholder seg til – og utnytter til egen fordel.
Et annet gapende hull, tett linket til Muhammed-karikaturene, er det totale fraværet av internettoffentligheten.
Karikaturstriden var en av de aller første internasjonale hendelsene der en relativt liten aktør som Danmark plutselig befant seg i begivenhetenes sentrum – takket være internett.
TV-seriene fremstiller det danske samfunnet og politikken som de var for år og dag siden; en idyllisk tid da kritiske skribenter og kunstnere fremdeles kunne slippe snikende frykt i bakhodet for at det å ta opp enkelte problemstillinger plutselig fører til at man havner på en drapsliste.
En dansk serie har prøvd å rokke ved denne flaue og urovekkende tendensen. Filmregissør og komiker Omar Marzouk, danske med egyptisk bakgrunn, utviklet den geniale ideen til en TV-serie om en gruppe amatørterrorister uten særlig kontroll over sin egen situasjon.
De 12 episodene, som fikk tittelen «Cellen», ble utviklet med massiv støtte fra det danske filminstituttet av det amsterdambaserte selskapet SBC Broadcasting, vert for flere danske TV-kanaler.
Da serien endelig var ferdig i 2011, nektet plutselig SBS, uten noen opplagt grunn, å kringkaste serien.
Selskapet var heller ikke i stand til å komme opp med en overbevisende forklaring for hvorfor.
Omar Marzouks terroristkomedie ble rett og slett aldri vist
I stedet hintet de om at andre danske leverandører kanskje kunne være interesserte i å ta over hele produksjonen for en rimelig penge.
Det ble ufrivillig komisk da kanalsjefer overgikk hverandre i å finne unnskyldninger for hvorfor serien ikke passet for akkurat deres selskap. «Vi kringkaster aldri serier som er produsert av andre selskaper», var en unnskyldning flere av dem brukte – en forklaring ett blikk på en programoversikt er nok til å plukke fra hverandre.
Omar Marzouks terroristkomedie ble rett og slett aldri vist.
Mange kommentatorer – danske og internasjonale – fra det politiske sentrum/venstre, påstår at det ikke egentlig eksisterer noen trussel mot ytringsfriheten. OIC (Organisasjonen for Islamsk Konferanse) driver kampanje mot FN. Noen sporadiske drapsforsøk her og der – som kulen som nesten traff provokatør og islamkritiker Lars Hedegaard på dørterskelen til leiligheten hans i København forrige måned.
Forsøket på å drepe Kurt Westergaard, mannen bak Muhammed-karikaturene med øks i hans eget hjem. Nei – dette er ingen trussel mot ytringsfriheten.
Da noen prøvde å brenne ned boligen til Lars Vilks, motivert av Muhammed-tegningene var heller ikke noen trussel, ifølge den harde kjernen av multikulturalistene, selv ikke da han ble angrepet og må leve under politibeskyttelse.
Trussel mot ytringsfriheten finnes rett og slett ikke, påstår Bo Lidegaard sjefredaktør i Politiken.
Logikken synes å være: Så lenge forsøkene kun går ut over politiske meningsmotstandere eksisterer ingen reell trussel.
Den bemerkelsesverdige avvisningen fra en samlet TV-verden mot å kringkaste en potensielt ny dansk TV-suksess – selv før de hadde fått sett den – indikerer at ytringsfriheten kanskje ikke er helt fri for press. Heller skaper det en mistanke om at TV-produsenter og de som er ansvarlige for programmeringen i TV-kanalene har forstått beskjeden fra islamistene om å holde fingrene av fatet.
Men siden TV-sjefene ikke kan avsløre at de gjør beslutninger på bakgrunn av frykt, måtte det til alternative forklaringer til.
Vi kjenner igjen dette spillet fra pressen og den politiske offentligheten: Frykt for islamisme blir til falsk politisk korrekt «respekt». I TV-verden kommer denne unnskyldningen forkledd i teknisk forretningsspråk.
Marzouk har imidlertid ikke gitt opp. Det kan virke som om han funnet et lite smutthull i SBS-kontrakten – en video-on-demand-rettighet som aldri er blitt prøvd. Nå har han inngått i forhandlinger med HBO i Norden.
Problemene Marzouk har med å få satt opp terrorkomedien kaster et lite lys over hvorfor Sarah Lund og Birgitte Nyborg, heltinnene i «Forbrytelsen» og «Borgen» aldri nevner religiøs fanatisme, karikaturtrusler eller noen av de andre fenomenene som kan linkes til den nåværende ytringsfrihetskrisen i Danmark og resten av vesten.
Forfatterne har skrevet boken: «The Democratic Contradictions of Multiculturalism».