Ja til bro

 

Mer informasjon kan være nyttig, men det haster med å avklare traseen for E39. Argumentene for midtre trasé er overbevisende.

 

Regjeringen har gitt prisverdig tydelig beskjed om at den fergefrie kyststamveien skal prioriteres, et standpunkt vi finner all grunn til å støtte.

Nå haster det med å finne frem til riktige traseer og komme i gang. Et døgnåpent Vestland vil gi enorme gevinster for verdiskaping, livskvalitet og arbeidsmarkeder.

I øyeblikket står striden om traseen fra Bergen til Stord. Med de siste beregningene fra Statens vegvesen er prisen for indre trasé over Fusa og bro over Bjørnafjorden ganske lik, mens den inntil nylig var klart høyest for broalternativet. Det har vekket mistro blant bromotstanderne, hvor særlig Sp og deler av Ap vil ha tallene kvalitetssikret.

Saken tåler trolig at man bruker noe mer tid på informasjonsinnhenting, og vi skal være åpne for det som her kan komme frem. Men vi finner grunn til å advare mot en langdryg prosess, som i ytterste fall kan sette anleggsstarten i fare. Vegvesenet opererer med en helt alminnelig kostnadssprik for den konseptutvalgutredningen det har foretatt, og oppgir faktisk å være sikrere på brokostnadene enn det som vanlig er. Teknologien er velkjent, og Vegvesenet er helt tydelig på at broen lar seg bygge. Indre trasé kan gjøres billigere, men da med senket standard, som snart vil måtte utbedres. En tofelts vei gjennom Fusa er ikke det fremtidsprosjektet Vestlandet trenger. Regjeringen bør kunne stole på de rådene den får fra etaten den selv har utpekt til å gi dem.

Et døgnåpent Vestland vil gi enorme gevinster

Det beste argumentet for en indre trasé er tilknytningen østover, til de delene av fylket som sliter økonomisk. Midtre trasé utelukker imidlertid ikke en bro til Fusa, som kan gi den effekten indre Hordaland etterspør. Samtidig kan et midtre alternativ gi veiløsning til Austevoll og den formidable verdiskapingen som skjer langs den ytre Gullkysten.

Når det gjelder veien videre nordover fra Os, fører begge alternativer i dag til Svegatjønn-Rådal, med åpning for ringvei øst for Bergen over Minde eller Fjøsanger. En indre løsning i Samnanger, som enkelte har tatt til orde for, vil være feilslått, da mesteparten av trafikken på E39 skal til Bergen, og ikke minst Bergen sør (Kokstad, Sandsli, Flesland).

Da står man igjen med hovedargumentet for midtre trasé, som er at den vil gi den langt beste integreringen av bo- og arbeidsmarkeder, og korteste vei fra Bergen til Stavanger. Det må være av overordnet betydning.

Forskerne er – som vanlig – noe uenige om akkurat hvor store integreringseffektene blir, men det er tungt belagt med internasjonal forskning at arbeidsmarkeder med 45 minutters pendlervidde kan kjedes sammen med bedre kommunikasjoner. Tidseffekten er avgjørende, og vipper beslutningen i retning midtre trasé. At et flertall av de berørte kommunene, fylkespolitikerne og folket ønsker seg midtre trasé, bør også veie tungt.

Det beste argumentet for en indre trasé er tilknytningen østover

På ett punkt deler vi kritikken av Statens vegvesen: Etaten har aldri vært noen spydspiss for miljømessig gode veiløsninger. Ilandføringen av en mulig bro på Os-siden må gis gode, grundige miljøvurderinger ut fra de alternativer som foreligger.

Men vi finner grunn til å minne om at heller ikke indre trasé er fri for miljøutfordringer, spesielt langs den sårbare historiske landstripen øst på Tysnes. Det er en kostnadsside som har vært underkommunisert i debatten så langt.

Tags: , , , ,

Kommentarer