Jeg har gjort en innsats for svake mennesker opp gjennom årene. Men jeg hadde ikke forventet som takk å bli slengt inn på sosialen selv.
NAV: Hvordan tror dette NAVET at hjelpetrengende søkere skal oppfatte mennesker som jobber i NAV? Foto: Jon Hauge
Siden jeg begynte til sjøs i 1965 har jeg vært i arbeid og vært skattebetaler i et samfunn som jeg har hatt tro på. Utviklingen i dette velferdssamfunnet har vært enorm på denne tiden. Men ikke all utvikling har vært til det beste for alle landets borgere.
I de 25 siste årene i min yrkeskarriere har jeg arbeidet i en ideell stiftelse. Jeg har vært leverandør av tjenester til samfunnet med, samt å drive et arbeidstreningstillbud til de som har ramlet utenom samfunnet på ulik vis. Jeg har også i den perioden levert tjenester til Arbeidsformidlinga og etter hvert til NAV. Samarbeidet med Arbeidsformidlinga/NAV har vært godt opp gjennom årene og de har vært hyppig bruker av de tjenester jeg har levert dem.
I juli 2012 skjedde det en utvikling i NAV med nye regelverk og nye intelligente måter å tjene penger på. Stiftelsen som jeg har jobbet i kommer plutselig inn i en ny, økonomisk virkelighet. Og etter hvert må styret i stiftelsen gå til permitteringer av de ansatte. Et hardt slag for en idealist som har stått på for den gode saks skyld. Vi blir samtidig i møter med ledelsen i NAV, samt i svarbrev fra vår arbeidsminister, oppfordret til å finne løsninger for videre drift. Vi blir møtt av en mur av velvilje.
I vår naive oppfatning av den oppståtte situasjonen velger styret i stiftelsen og gå til permitteringer, og vi ansatte søker dagpenger som permitterte gjennom NAV inntil stiftelsen finner en farbar vei til løsning. Først søknad og tre – fem ukers ventetid på svar. Avslag. Ny anke på avslaget, 8 – 9 ukers ventetid på svar. Avslag? I forsøket på dialog med NAV blir jeg sendt fra NAV/Fana til NAV/Forvaltning og her utspinner det seg en form for dialog jeg ikke har vært vant til:
Du har ringt og bedt om samtale for å få omgjort klagen. Jeg kan ikke gjøre noe, jeg har ikke ansvar for noe, jeg ser ikke noe som kan omgjøre vedtaket og jeg kan ikke gjøre noe. videre så vil det gå 8 – 9 uker saksbehandling før klagen er ferdigbehandlet og vi kan ikke gjøre noe før den er ferdigbehandlet. Du må ta dette opp med din saksbehandler på NAV, og kort og greit – vi har ikke noe og snakke om. Vi er tross alt bare satt til og ivareta lover og forskrifter som politikerne har vedtatt og vi kan ikke ha noen formening om løsninger.
I neste runde med lokal saksbehandler blir jeg bedt om og søke sosialhjelp. Hvordan tror dette NAVET at hjelpetrengende søkere skal oppfatte menneskene som jobber i NAV?
Ryggløse saksbehandlere uten omsorg for enkeltmennesket i samfunnet? Personer som er redde for egen hverdag om fornuften og menneskesynet blir koblet til jobben deres? Les vi må ikke gå utenom boken slik at fornuften kommer og tar oss.
Jeg har gjort en innsats for svake mennesker opp gjennom årene. Jeg har hjulpet til med og endret livet for mange mennesker. Jeg har fått bidra med det gjennom et meningsfylt arbeid. Men jeg hadde ikke forventet som takk for innsatsen å bli slengt inn på sosialen selv. Er dette den typen samfunn vi har strebet etter å få til eller er dette resultatet av udugelige redde politikeres beslutninger gjennom mange år? Hvem skal hjelpe hjelperne, er et betimelig spørsmål.