Se opp for Mr. Khan!

SAME PROCEDURE: Standard klasseromsundervisning i Norge. Gründere og innovatører som Salman Khan og hans Khan Academy utfordrer nå skoler verden over med nye, individualiserte former for fjernundervisning. Er norsk skole klar? ARKIVFOTO: RUNE M. BERENTSEN

I en verden av vidåpne grenser blir den norske skoledebatten irrelevant i rasende fart.

Omkring 2,5 prosent av norske barn går i privat skole. Det er forsvinnende få sammenlignet med nær sagt ethvert annet land, men nok til at motstanderne av privatskoler kan tegne et bilde av den norske enhetsskolen som truet dersom høyresiden skulle gå hen og vinne stortingsvalget til høsten.
Et annet aktuelt tema hvor de borgerlige er noe mer liberalt innstilt enn de rødgrønne, er spørsmålet om nivådeling av elever etter evner: Også der krangles det tungt.
Nå finnes det gode og dårlige argumenter både for og imot private skoler og nivådeling i undervisningen. Men i lys av de raske, svært omfattende endringene i det globale undervisningsbildet, bør vi snarest ta tak i andre og mer presserende utfordringer for norsk skole.

I påsken brakte Dagens Næringsliv (DN) den fascinerende historien om Salman Khan og hans Khan Academy. Khan, som er sønn av bengalske innvandrere, vokste opp i et fattig nabolag og gikk på en dårlig skole i New Orleans, men endte med fire grader fra eliteuniversitetene MIT og Harvard. Siden begynte han å jobbe som fondsanalytiker i Boston, med fremtiden trygt staket ut.
Men så kom nyheten som skulle endre livet hans: Hans 12-årige kusine Nadia, som Khan mente var talentfull, ble plassert i en gruppe for de svakeste matteelevene hjemme i New Orleans. Khan engasjerte seg for kusinen, først via Skype fra Boston, senere med selvlagede videoer som forklarte mattestykkene for henne.
Snart trengte flere slektninger hjelp, og da antallet bikket femten, foreslo noen at undervisningen kunne legges ut på YouTube. Det ble startskuddet for en utvikling som Microsofts Bill Gates har kalt «begynnelsen på en revolusjon».

Etter svært trange tider i starten, ble Khans prosjekt oppdaget og omfavnet av amerikanske investorer og filantroper, blant dem Gates selv. I dag vises mer enn 4000 av akademiets videoer på 24 språk i snitt to millioner ganger daglig, verden over. Den ideelle grunnideen for stiftelsen forblir den samme: Å gi gratis, profittfri undervisning i verdensklasse til hvem som helst, hvor som helst.
Khan, som er kåret av Time Magazine til en av klodens 100 viktigste personer, står for en undervisning som er fullt ut tilpasset den enkelte elevs individuelle behov. Læreren kan og skal ikke digitaliseres bort, men må tilpasse seg en ny mentorrolle.
Tiden for den etablerte klasseromsmodellen, med lik undervisning for alle elevene eller for grupper av elever, overflødiggjøres av den nye teknologien, som gir endeløse muligheter for intellektuell skreddersøm. Ingen vet akkurat hvordan skolen vil se ut, men det er sannsynlig med store endringer – og helt nødvendig at vi er åpne for å prøve dem ut.

En hellig treeninghet sørger for at norsk skole står nesten stille

«Den mest effektive lærling er er den som skjer når man har oppgaver, men tiden på skolen bruker man til å lytte passivt på en lærer. Når man kommer hjem og skal gjøre det krevende arbeidet, er det tilfeldig hvem som får hjelp», sier Jonas Ghouchbar, en av de norske pionerene for Khans system. Dem blir det stadig flere av. I høst åpnet den gjennomdigitaliserte Children’s International School i Fredrikstad, den første norske skolen som har lagt opp matteundervisningen helt etter Khan Academy.
Slik flyttes grensene i norsk skole selektivt og forsiktig, mens det store flertallet av norske elever fortsatt er innelåst i den tradisjonelle enhetsskolen, med den kombinasjonen av rigide faglige rammer, lav egeninnflytelse og kvalitative tilfeldigheter (gode/dårlige lærere) som råder der.

En hellig treenighet sørger for at det er slik; for at norsk skole står nesten stille:
¤ De ansvarlige skolepolitikerne, for tiden rødgrønne, som er mest opptatt av å få frem at ting går bra (uansett hva fasit sier)
¤ Skolebyråkrater i departementet, direktoratet, kommuner og fylkeskommuner, som drukner lærernes skolehverdag i stadig mer byråkrati
¤ Lærerne og deres organisasjoner, som har vært skjermet for konkurranse og alternativ tenkning så lenge at de ikke med rimelighet kan forventes å omfavne endringer.

Men selv dette jerntriangelet vil være maktesløst den dagen mange nok foreldre og elever ikke lenger finner seg i å la fremtiden begrenses av dagens skolestruktur, men søker seg til nye muligheter av typen Khan Academy (og vi har bare sett fliken av begynnelsen for nye tilbud).
Globaliseringen vil rulle videre: Ikke lenger bare over de mest konkurranseutsatte i privat sektor, men over offentlig ansatte som har trodd seg trygge bak nasjonalstatens høye murer; i skolen, på universitetene, i helsevesenet.
Vi vet at det er de ressurssterke, ambisiøse foreldrene og elevene som vil gå foran og bane vei. Stillstand og passivitet fra norske skolemyndigheter i denne situasjonen vil kun føre til økte forskjeller mellom barn fra ressurssterke og ressurssvake hjem; en problemstilling norsk skole sliter tungt med fra før.

«Hvem vet hvor et nytt geni dukker opp?», sier Salman Khan til DN. «Kanskje er det en ung jente i en afrikansk landsby som har potensial til å finne kreftkuren. En fiskersønn fra Ny-Guinea kan ha utrolig innsikt i havets helse. Kanskje tasser en nobelprisvinner rundt i Calcuttas slum akkurat nå. Hvordan kan vi rettferdiggjøre å ikke gi disse barna utdannelse i verdensklasse, gitt at teknologien finnes?».
Det er hva jeg kaller ambisjoner for kunnskap og læring, med ekko fra det aller beste i den opplysningstradisjonen Vesten later til å ha glemt at vi vokser ut fra. Holdt opp mot Khans løfterike vyer, er norsk skoledebatt puslete og provinsiell.
Slik må vi gjerne fortsette, men virkeligheten vil garantert innhente oss om ikke lenge. Så hva nøler vi etter?

Kommentarer

  • Spursfriend

    Svært interessant, svært opplysende, svært utfordrende, tidvis noe forenklet og uten syn for faktoren ansikt-til-ansikt-kontakten lektor-elev. I sum en av disse artiklene jeg håper mange leser. Undervisningen fremover vil bli langt mer sammensatt enn det som i denne korte artikkelen nevnes – virkligheten er nær alltid langt mer sammensatt/fantastisk/avskrekkende enn vi i vår beste/villeste fantasi fatter. Jeg har 35 år som lektor bak meg, jeg leste artikkel i DN, og jeg vet hvor positivt våre høyt utdannede barn reagerte på dette. De er neppe alene – og under ligger en mulig torpedo for enhetsskolen. Jeg blir ikke veldig lei meg for det.

    • Tom Singh

      ”Svært interessant, svært opplysende, svært utfordrende, tidvis noe forenklet og uten syn for faktoren ansikt-til-ansikt-kontakten lektor-elev.”

      Er det en kombinasjon av gamle og nye metoder som må til?

      Jeg var en middelmådig elev som var kjempeheldig ved å ha en eller flere ypperlig(e) lærere på hvert skoletrinn. De formidlet pensumet. De viste kvaliteter som kom en til gode, den gang og senere i livet. Det virket for meg og for andre.

      Det var da lærere og lektorer hadde (stort sett) god lønn og ”inntekt” i form av sosial anseelse og respekt. Begge deler har det gått nedover med. Hvordan kan en da få de beste lærerkreftene inn i skolen? Vil Salman Khan’s metode tvinge seg fram automatisk pga de rødgrønnes ”Staten über Alles”-metode med horder av byråkrater?

      • Spursfriend

        Takk for svar. Du har mange gode moment, jeg deler ditt grunnsyn. En kombinasjon av metoder er gjerne det beste. Norsk skole har, særlig etter 68-ernes inntogsmarsj, vært preget av et (noe) dogmatisk forhold til metodikken. Reformpedagikken har dominert, den har devaluert læreren (den kyndige og myndige) og revaluert eleven (den ukyndig og umyndige). Det faktum at forholdet mellom dem er asymmertrisk at læreren er den faglig sterke part, har vært å anse som mindre politisk korrekt. Eleven ble gjort til nær enerådende subjekt i sin egen læring, læreren skulle stå bak, observere og være fødselshjelper, et objekt, ikke et faglig, selvstendig handlende subjekt. Her må jeg legge til; ikke alle lærere og lektorer la seg flat for alle disse pedagogiske utopier. Flere fortsatte den mer tradisjonelle former. Uten denne sivile ulydighet blant en del lærere, ville «stoda» i norsk skole vært enda svakere.
        Og ja, du har rett i statusfallet til lærerstanden. Det har den sterk medvirket til selv ikke minst gjennom oppslutning rundt reformpedagogikken og gjennom en lønnspolitikk som har gått ut på at om ikke alle kan få like mye, må alle få like lite.
        Den gang jeg tok min utdanning stod jeg og vurderte om jeg skulle gå den veien jeg gikk eller begynne på NHH. Den gang ga det sånn røft regnet det samme i lønn. Jeg valgte feil, i alle fall målt i penger. Ungene mine har selvsagt valgt annerledes. For all del, jeg trives med å undervise, kontakten med unge mennesker osv, men mer og mer tid går bort til meningsløse møter, rapporter og bla bla.
        Det vil tvinge seg frem alternativer til den offentlige skolen. Ikke bare fordi vi har behov for alternativer av pedagogisk art, men også fordi det er et demokratisk imperativ, vi trenger alternativer. Dette kan ha skyggesider i form av større klasseskiller, men ikke nødvendigvis. Norsk skole makter liten grad å redusere skiller mellom elever. Si meg hvem dine foreldre er, og jeg skal si deg hvordan det går deg i skolen. Litt spisset, ja, men også ganske treffende. Selv vil jeg gjerne at barnebarn skal kunne ha private kunnskapsskolealternativ. Jeg tror ikke at den offentlige skolen vil kunne gi et dekkende tilbud for mange av dem som er kunnskapsmotiverte, jeg har sett for mye og hørt for mye pjatt fra byråkrater og politikere. Ressussterke foreldre vil velge det beste for sine barn. Vil vi fortsatt at vi skal ha en offentlig enhetsskole, må vi bedre plass også for de sterkeste elevene, ikke gjøre skolen til en underavdelingen av NAV – eller oppsamlingsplass for alle de handlingsplaner og dårlig samvittighet som samfunnet har.

        • Kristian F. L. Amlie

          Kjære spursfriend. Jeg synes du skriver meget godt og med interessante momenter. Sjur Holsens kritikk av organiseringen av skole i Norge er for enkel og jeg synes du tar med flere nyanser. Holsen sier på en måte «Khan er bra» uten å presentere det som er bra og en større vurdering. Etter å ha lest igjennom kommentarfeltet ser jeg at summen av artikkel og lesernes bidrag gjør dette interessant. Takk for ditt bidrag til dette. Jeg som forelder og skoleinteressert prøver å finne ut hvordan jeg kan bidra til skolen. Som en lite side interesse: Khan Academy har en oversettergruppe og jeg har meldt min interesse der og håper at et miljø kan komme i gang i Bergen.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=100001703184828 Thor Christian Ignatius Skavle

    Hva med å gå tilbake til kulerammen da? En sånn fikk jeg da jeg begynte på skolen høsten 1969, og med den lærer man tiltallssystemet grundig, som hele matematikken bygger på. Effektiv læring i matematikk, går etter mitt skjønn ved å kunne avende titallssystemet effektivt, og da er kanskje kulerammen, som alle elever bør få utdelt på nytt, et uvurdelig verktøy. Kruttet er allerede oppfunnet. Ingen grunnen til å prøve å finne det opp på nytt.

    • Norn

      Well… til opplysning så ble kruttet radikalt forbedret ved overgang fra svartkrutt til det nye røyksvake kruttet… slik kan vi tenke om så mangt.

    • litt_gammel

      Kulerammen er flittig brukt i østen og de regenr raskere en det vi i vet klarer på en kalkulator eller på en PC.

      • Arild11

        De er gode til enkel aritmetikk, men de er ikke mye nytte hvis man skal jobbe med matematikk. Så jeg vet ikke om de hjelper så mye for å få fremtidens yrker, egentlig.

        • PHBreivoll

          Da jeg gikk på teknisk skole på slutten av sekstitallet hadde jeg en lærer som var en kløpper på regnestav, basert på logaritmer (vet de unge idag hva en regnestav er?). Læreren fortalte at han en gang hadde konkurrert med en koreaner som brukte kuleramme. De brukte saqmme tid, men koreaneren hadde to flere siffer efter komma………..

        • litt_gammel

          De fleste fremtidige yrker ser du alt i dag. Det vil finnes mekaniker, elektriker, sykepeleiere osv fremover også. Og de fleste poblemer som skal løses i hverdagen kjenner vi også til.
          Når det gjelder kulerammen så dekker den det alt vesentlige de aller fleste har bruk for i sin daglige jobb, uten at jeg derved vil skifte ut HP kalkulatoren min. Når det gjellder tallforståelse og det grunnleggend viktige kunnskapene innen matematikkken vil den være utmerket. Jeg har elever som i dag bruker ganske avasnserte matematikkprogrammer, men forståelsen er nesten borte for de lærer seg en måte å legge inn tallene på men glemmer analysen av problemet og ender alt for ofte ut med ett svar som er noe annet en det skal være.

          • Arild11

            Her er et lite sitat om kulerammer:
            «I realized something: he doesn’t know numbers. With the
            abacus, you don’t have to memorize a lot of arithmetic combinations; all you have to do is to learn to push the little beads up and down. You don’t have to memorize 9+7=16; you just know that when you add 9, you push a ten’s bead up and pull a one’s bead down. So we’re slower at basic arithmetic, but we know numbers.»

            Jeg tillater meg å påstå at Richard Feynman forsto tall, og når han sier at tallforståelse ikke er det samme som å kunne flytte på perler på en snor, ser jeg ikke bort fra at han hadde rett i det.

    • PHBreivoll

      Hæææh?? Kulerammen har da intet med titallssystemet å gjøre? Jeg kan regne enkelt på en kuleramme fra Østen. Den baserer seg på et binært system, det samme som alle våre datamaskiner baserer seg på.

  • Norn

    Vi har bare sett en flik av hva som kommer ved kombinasjon av datateknologi og nye ideer.

  • oddfrantzen

    Eg har eit heilt anna inntrykk av norske lærarar. Eg opplever at dei i høg grad er endringsvillige.
    Holsen sitt spark mot fagforeiningane har eg heller ikkje heilt sansen for. Men det er ikkje overraskande at det kjem frå Holsen. Kva slags endringar er det han ser for seg som fagforeiningane er i mot, tru?

    • Firerpappa

      Lærarane har dessverre alt for «gode og trygge arbeidstilhøve». Eg er godt fornøyd med skulen, med eitt unntak:

      Eitt av mine barn har «tapt i loddtrekkinga» og har hatt vedens mest surrete lærartrio på barneskolen. Han kjem til å klara seg, men dei svakaste elevane kunne hatt eit heilt anna liv om dei hadde vore heldigare i «loddtrekkinga».

      Det er umogeleg å bli kvitt dei skadelege lærarane. Og åra går. Elevane betaler prisen. Eg blir sint når eg tenker på kva dei har gjort mot tre/fire av elevane. Dei kjem aldri lenger enn ungdomsskulen.

      • oddfrantzen

        Er alle einige i at desse lærarane er dårlege? Eller er det berre di oppfatning? Dersom alle er einige om at dei ikkje er gode nok, kvifor tek ikkje rektor då grep? Dersom det er lærarar som ikkje fungerer har rektor og eit stor ansvar. Eg vil tru at i mange tilfelle kan ein lærar som ikkje fungerer endre seg, bli betre. Men det krev ein god leiar, ein god rektor.

        • Arild11

          Elevene er ved skolen i noen få år. En lærer er der hele sitt liv. Hvem møter rektor hver dag, og hvem tror du han/hun synes er viktigst å ta hensyn til? Sagt på en litt annen måte: Tror du rektor tar den vanskelige samtalen med en kollega, eller bare overser et problem som forsvinner av seg selv om litt uansett?

          • Nils

            En rektor har vel den samme yrkesstolthet og yrkesetikk som en hvilken som helst annen yrkesaktiv person. Og eksempelet ditt ville vært eksakt det samme om det hadde vært en privat skole. Dårlige lærere og dårlige rektorer er det ingen som vil ha men det blir litt rart å gå ut fra at alle er dårlige og ikke gjør jobben sin synes jeg.

          • timmen

            Jobbet tidligere som lærer på barnetrinnet i Åsane. Av skolens ansatte (ca 30) lærere, var rektor i særstilling den svakeste både faglig, men ikke minst som leder. Opplevde hennes handlingslammelse i mange situasjoner. Forstår ikke hvordan hun kunne bli plukket ut til jobben, annet enn at hun hadde mange års ansenietet. Jeg sluttet etter få år, og jobber i dag i bygningsbransjen.

  • http://www.facebook.com/kjetil.dybvik Kjetil Dybvik

    Et spørsmål Holsen ikke berører er: Hvor god er leseopplæringen i norsk skole? Hvis den er god, kan barna, ungdommene, elevene, kall dem hva du vil, i prinsippet lære seg nesten hva som helst selv. Det eneste de trenger er godt datautstyr, ambisjoner, mot og kreativitet. Pluss en smule oppmuntring og støtte, kanskje.

  • Ursoidea

    «Lærerne og deres organisasjoner, som har vært skjermet for konkurranse
    og alternativ tenkning så lenge at de ikke med rimelighet kan forventes å
    omfavne endringer»

    «Alternativ tenkning» i pedagogisk sammenhen minner meg helst om altenativ behandling i helsesekotren. Den sies å ha effekt, mange tjener gode penger, men dokumentasjon for at det virker mangler.

  • Lugg1

    Amen. Det snakkes kun om de svakeste elevene i skolen. De sterkeste blir glemt, og kan i verste fall råtne på rot i en skole som er på europeisk bunnivå. Grunnskolen skal gi alle en felles plattform for videre retning i livet, og dette må man kunne klare å kombinere med individuell tilpasning. Også på de flinkeste elevenes premisser. Flinke elever må kunne spisses uten at de svakeste fremstår som tapere. De som ikke er flink å lese og skrive har kanskje andre talenter som kan dyrkes? Og uansett hvordan man snur og vender på det vil en viss andel alltid falle utenfor. det er naturens brutale gang.
    Jeg har ikke fasiten selv, men at den norske skolen kan og bør revolusjoneres, er det ingen som helst tvil om. At en lærer skal presse en klasse på 30 elever igjennom det samme opplegget, tjener i beste fall bare snittelevene.

  • Ola Nordmann

    Men er egentlig forholdene i New Orleans og Norge så sammenlignbare som Holsen skal ha det til? Holsen prøver i vanlig stil å male enkle tablåer som alle kan forstå, men forenkler man nok så bikker det over i fordumming.
    Så hva nøler vi etter spør Holsen entusiastisk, mens han diskret truer med å kalle oss virkelighetsfjærne, puslete og provinsielle. Vi nøler slett ikke, og vi har selvfølgelig like store ambisjoner for kunnskap og læring som BTs politiske redaktør, selv om han klarer å innbille seg selv noe annet.

    • Arild11

      Essensen i det han sier er vel at vi i fremtiden i enda større grad enn i dag vil konkurrere globalt om jobbene. Da er forholdene i New Orleans og Norge veldig sammenlignbare, for ikke å nevne Beijing og Norge eller Mumbai og Norge. Da kan man velge mellom velstand og det kjente. Men man får ikke begge deler.

      • Nils

        Jeg tror den fremtiden Hosen først og fremst tenker på med denne kommentaren er høsten 2013

  • Ante

    Noen kink’er og eksempler, please?

  • Trygvissen

    Har brukt dette i videregående; mattedelen er FANTASTISK!!

  • kosmed

    Det er jo slik at sosialiseringen av norsk skole i etterkrigstiden, faller sammen med APs fremgang og framveksten av Sosialistisk Venstreparti,. Med SVs Mossa Jørgensen og Berit Aas som dirigenter, ble skolen en oppholdsanstalt der lek og moro skulle erstatte opplæring; jfr barne-regimet som oppstod der barn vet best selv.
    Lærerne ble indoktrinert i denne suppen, og gikk på møter og reiste på seminarrer som aldri før. Vel tilbake i klasserommet, var det førte de spurte 9-åringen: » Hva mener du?»
    Beviset på denne indoktrineringen blir tydeliggjort ved det faktum at norske lærere den dag idag stemmer hovedsaklig sosialistisk. Så dypt har manipuleringen og indoktrineringen fått feste seg.
    Der finnes ingen redning for norsk skole. Norske elever vil i mange hundreår lide under politiseringen og markeringsbehovene hos markeringskåte politikere.
    Overstyringen, detaljene, alt vil virke like passiviserende i 2113 som idag 2013.
    Mr. Khan har ingen sjanse i et reaksjonært læringsmiljø som den sosialistiske skolen i Norge er tuftet på.
    Åtgjerder? Fins ikke etter min mening. Norske elever vil lese like dårlig i 2113 som i 2013. Bare oljepengene vil holde oss oppe. Hvis vi ikke får oppleve et politisk jordskjelv der sosialister blir «bannlyst fra dette hus.»

  • Frode Pettersen

    Ideen om at den store bredden av ungdom skulle få høyere utdannelse førte snart til at nivået ble senket. Hvor nivået ligger nå vet ingen fordi selve standarden for måling er fjernet og du sammenlignes kun med dine medelever i samme klasse. Da Muren falt hadde man i DDR gode idrettsutøvere og middelmådige i de fleste fag. Siden Muren falt har man i Norge satset på de middelmådige i utdannelsen og sprøytet penger inn i toppidrett. Det er kort og godt viktigere å ha det i beina enn i hodet i et land der det er viktigst å komme i midten, med unntak av i idretten. Kanskje kommer det av at få politikere har nevneverdig utdannelse.

  • Dannelsen

    Khan Academy er interessant. Og mulighetene som ligger innen forskjellige tekniske hjelpemidler og internett er relativt ubenyttet. Men stopp en halv. Dette er ingen vidunderkur eller quick fix. At det har noe for seg innen matematikk er åpenbart, men jeg er svært usikker på hvordan dette kan overføres til andre fag.

    En annen problemstilling er at dette virker skreddersydd til «teaching to test»-skolen. Hvor refleksjon og fordypning ikke forekommer. Siden elevene kun testes overflatisk.

    Kort sagt: Dette må en sjekke ut på en saklig måte mens man prøver å holde tungen beint i munnen.

  • Vann

    Er det et samfunn med genier vi skal satse på? Er det det som er det viktigste med skolen? Eller er det sosial læring, deltakelse i vårt samfunn og kultur og almennlæring som er viktig? Fagkunnskap kan man tilegne seg fra mange slags hold, men å forholde seg til andre og ta del i et fellesskap er noe man best lærer i en gruppe/klasse.

    • Lamda2

      > Er det et samfunn med genier vi skal satse på? Er det det som er det
      viktigste med skolen? Eller er det sosial læring, deltakelse i vårt
      samfunn og kultur og almennlæring som er viktig?

      Hvorfor i alle dager setter du disse to opp mot hverandre?

      Og for å svare på spørsmålet ditt: ja, det er et samfunn av genier vi skal satse på. Elevene må selvsagt lære å oppføre seg i sosiale sammenhenger og bli gode samfunnsborgere, men de er _nødt_ til få med seg så mye faglig kunnskap som mulig på veien. Det er de spesielle som flytter grensene, de som kan mest, våger mest og får mulighet til å strekke seg lengst. Det er helt katastrofe hvis skolen blir et sted der alle sitter rundt leirbålet og synger «kumbaya», der ingen får mulighet og hjelp til å strekke seg lenger enn gjennomsnittet.

      «Fagkunnskap kan man tilegne seg fra mange slags hold», sier du. Mener du at elevene skal lære seg å lese, skrive og regne på fritiden, siden skolen (som opptar en stadig større del av den våkne delen av barndommen til barna våre) har viktigere ting å gjøre?

      Alle kan ikke bli nobelprisvinnere, men de av oss som ikke blir det nyter veldig godt av resultatene av arbeidet til dem som blir det. Vi trenger smartingene, det er de som finne opp de tingene vi andre skal leve av å lage. Da må de få lov til å utvikle seg. Å holde tilbake en elev som tørster etter å lære mer er fullstendig meningsløst (og ja, det skjer)

  • http://twitter.com/PGelisa Elisabeth Engum

    Jeg hadde BT på besøk hos meg for halvannet år siden. Nye pedagogiske metoder burde ikke være helt ukjent for dere i BT…. http://www.bt.no/jobb/Flytter-undervisning-hjem-2605501.html

    Vi har heldigvis metodefrihet i norsk skole, som betyr at vi er flere som mer enn gjerne tester ut nye måter å drive undervisning på. Vi bruker en stor del av fritiden på å lese / forske og holde oss oppdatert på det som skjer innenfor utdanning både i Norge og i utlandet. Jeg sier ikke at alle lærere gjør dette, men vi finnes :)

  • sve

    Kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen til Holsten. Her er en skolen sin erfaring med bruk av digitale læremiddel: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Elevene-krevde-papirboker-tilbake-2809046.html#.UVrk8KU6yvs

  • Personlig_syklist

    I 2007 startet Hordaland fylkeskommune en storstilt satsing
    på digital læring. Alle elever som begynte på VG1 fikk utdelt bærbar PC og alle
    fylkets 46 videregående skoler fikk installert trådløst nettverk. En satset
    sterkt på den digitale «læringsplattformen» It’s learning og opprettet NDLA som
    skulle erstatte/supplere trykte lærebøker.

    BT kan gjerne undersøke hva denne satsingen har kostet og om det har
    gitt økt læringsutbytte hos.

    BT må også gjerne svare på hvordan sterke fagforeninger har hindret læring hos elevene. Er det en sterk fagforening hos journalistene som hindrer kvalitetsøkning i journalistikken?

    Siden globaliseringen er over oss kan en og spørre om en trenger provinsielle aviser, det finnes svært mye god journalistikk gratis tilgjengelig på nettet.

    Kanskje på tide å kutte pressestøtten?

  • mlogger

    For noe tøv. Videoundervisning kan aldri bli like effektivt som å kommunisere med en kompetent lærer. Blir sikkert ikke like effektivt som å kommunisere med en inkompetent lærer en gang. Dette er bare en våt høyredrøm – her lukter det store muligheter for å redusere antall skoler og lærere.

    • Norn

      Med bare litt fantasi kan man sette den kompetente læreren foran et videokamera. Med toveis kommunikasjon kan en gruppe elever sitte hvor som helst.

      • mlogger

        den typen undervisning har blitt prøvd ut i mange tiår, har ikke tatt av for å si det slik.

        • Norn

          I mange tiår… ja men bare i løpet av det siste tiåret har teknologien begynt å nærme seg det som kreves. Vi er på grensen av det virkelighetsnære, mangler bare pust og lukt :-)

    • Kristian F. L. Amlie

      Hei, mlogger. Har du tatt noen kurs selv på Khan Academy eller fulgt opp en gruppe elever? Det er bra synes jeg. Men vi er enige om at det beste som fins er en kompetent og engasjert lærer. Om du ser en: si det til han/henne at den er dyktig. På HIB i Bergen er det mange gode lærere som kommer ut nå :-)

  • Tvisynt

    Sjur Holsen bør begynne å lese sin egen avis før han beskylder lærerne og deres organisasjon for å være lite endringsvillige og innovative. Se denne artikkelen om omvendt undervisning som bringer Khans Academy (som er gode greier) et trinn videre: http://www.bt.no/jobb/Flytter-undervisning-hjem-2605501.html.
    Lærernes egen organisasjon driver kursing i «omvendt undervisning», læringsplattformen Its Learning er ideell til deling av videoer, powerpoint, all mulig slags digital læring kan utføres på denne plattformen, som nå blir brukt av svært mange norske skoler. Smartboardtavlene som finnes i utallige klasserom, gir også eleven anledning til i ro og mak å repetere på sin PC det som læreren har gjennomgått på skolen.
    Men lærerne trenger opplagt mer kursing og digital kunnskap, der har kommunene noe å gripe fatt i. Og så må myndighetene befri lærerne fra unødvendige byråkratiske oppgaver og rapporteringer og la lærerne få gjøre sin kjerneoppgave: nemlig undervisning.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=669672236 Ole Mikalsen

    Er det nå så sant det Holsen påstår? Skoleverket har bare siden hans egen skoletid vært gjennom en hel rekke med organisasjonsendringer og tilpasset seg i takt med ny teknologi. Hvorfor passer det Holsen å bære fram myten om det det ikke skjer noe? Kanskje Holsen skulle erkjenne at også media har makt og ønsker om å påvirke? I stedet for å snakke om et jerntriangel er det derfor riktigere å snakke om en jernfirkant der også media er en aktør. Jeg savner forresten også men ikke minst refleksjoner omkring rolla til barna/ungdommene/foreldrenes i å påvirke sin egen hverdag.

  • Ululubium

    Jeg tror ikke meningen med dagens skole er å lære ungene å regne, lese, skrive. Jeg tror hovedpoenget er indoktrinasjon, at når man er ferdig med skolen skal man være en lydig forbruker, som igjen gir et forutsigbart samfunn.

    Hvordan kan man se dette? Vel, 21 prosent av gutter går ut fra grunnskolen uten å kunne lese ordentlig. Skoledagen er oppdelt i bolker som ikke gir mening (2 timer norsk, 2 timer matte, etc.), og med skoleklokker som markerer overgangen mellom timene (Pavlov lærte hundene sine å respondere på ringende klokker, og klokker er faktisk en sentral del av skolehverdagen).

    Vel, hvordan forsvarer man at man i løpet av grunnskolen tilbringer over 10.000 timer på skolen, og så kan man fremdeles ikke lese, skrive eller regne ordentlig? Det eneste logiske svaret er at skolen har en prioritet som er høyere enn læring, og det er indoktrinasjon (link til video av Noam Chomsky om skolen: https://www.youtube.com/watch?v=DdNAUJWJN08 – han snakker om det Amerikanske systemet, men jeg tror ikke det befinner seg langt fra det norske). Kjør debatt!

  • Norn

    Jeg tror at alt nå er menneskeheten på vei mot et nivå der man må tilpasse seg ved å spesialisere seg på individnivå for å kunne sammarbeide og leve/overleve i den verden vi har skapt.

    Menneskeheten er i færd med som følge av intelektuell kapasitet, lærdom, viten, og teknologiske banebrytende nyvinninger av en helt annen grad enn da vi fant opp kruttet, vi er i færd med å bli så sammensatt at vi , menneskeheten kan sammenlignes med kroppen.

    Ulyksaligvis har vi ikke det som behøves kodet i oss som den enkelte celle i kroppen har kromosoner og DNA. Samfunnets virkemidler som kan sammenlignes med kromosoner og DNA må vi hver enkelt av oss lære på de beste skolene vi kan lage, forestille oss. Det nytter snart ikke med en felles platform for alle. Samfunnet krever i større og større grad det en kropp krever, noen som blir hjerneceller, noen som blir muskelceller osv. Celler i liv og det som blir en kropp er utstyrt med dette. Vi er det ikke i samme grad. Vi har ikke samfunnets DNA i oss, men vi har hjerner, vi kan tenke. Det fordrer bare at vi finner veier å gå inn i den nye fremtid teknologi og vår tankekraft åpner for oss.
    Klarer vi dette i sammarbeid og uten at muskelceller i øyelokket plir sjalu og begynner å krangle med celler som jobber i tarmen.

    I alle fall. At vi har kommet på det teknologiske nivå vi er og med den viten vi besitter, bør åpneopp for ny tenking rundt dette å undervise, for det vil ganske brått snart bli tydelig at det er viktig.
    Og det er det underliggende viktige budskapet i Holsens lille melding :-)

  • http://www.facebook.com/hbkulstad Hans Bækken Kulstad

    Kahn Academy står for et paradigmeskifte i undervisning. Læring av ny teori er lekse, Skoledagen brukes til å jobbe med stoffet, med læreren som mentor, i tillegg gir løsningen læreren en unik mulighet til å få en oversikt over hver enkelt elevs framdrift og hva de evetuelt plages med. Kahn Academy og lignende løsninger er ikke en trussel for norsk offentlig skole, det er muligheter til å bruke ressursene på en smartere måte.

  • Wenche Valand

    Forfriskende og svært aktuelt! Hvorfor er skolen så redd for frihet? Frihet til å lære på den måten som passer best. Frihet også til å velge de temaer og fag

    som interesserer mest? Læreplanen er en tvangstrøye og «læringstrykk» et begrep og en holdning som dreper lærelyst.