Klimaendring blir omtala som ei av vår tids store politiske saker. Mi tese: Planeten kjem til å klare seg heilt fint slik han har gjort i millionar av år, skrev Alexander Kemp 2. april.
Jeg vil forbeholde meg retten til bastant å avvise klimafornekternes forsøk på å spore av klimadebatten.
I BT-kronikken 2. april ber Alexander Kemp oss som forstår alvorligheten i menneskeskapte klimaendringer om å vise større forståelse for dem som hardnakket benekter eksistensen av menneskeskapte klimaendringer. Han kritiserer vår manglende vilje til samarbeid, mener jeg harselerer med klimafornektere, og at min omtale av «Klimarealistene» som klimafornektere er en degradering.
På den annen side omtaler han oss som forstår klimaendringene som troende og frelste, selv om det på ingen måte handler om tro: Menneskeskapte klimaendringer er et vitenskapelig faktum, og spørsmålet er om forståelse, ikke tro. Det er fint liten realisme over klimafornekternes kamp mot vitenskapen.
Når vi nå står foran klimaendringer med enorme konsekvenser for livet på jorden, og det er bredt vitenskapelig konsensus om at menneskene skaper klimaendringene, ser jeg ikke poenget med å undergrave vitenskapen. Nå er det på tide å ta vitenskapelige innsikter innover oss, og begynne arbeidet med å skape et bærekraftig samfunn.
Kemp mener vi bør snakke mindre om klimaet, og mer om ressursmangel, forvaltning eller sikring av fremtiden. På den ene siden vil jeg hevde at vi må få frem problemet for å rettferdiggjøre inngrepene i samfunnet, og da er klimaendringenes alvorlighet sentral. På den andre siden kan vi som kjemper mot global oppvarming med fordel bli flinkere til å få frem alle de andre positive effektene av klimatiltak.
For Bergens del kommer halvparten av klimautslippene fra veitrafikken. Reduserer vi trafikken bidrar vi ikke bare til et levelig klima, men også bedre luftkvalitet lokalt og bedre fysisk og psykisk helse for bergenserne. Bedre kollektivtilbud og sammenhengende sykkelveier vil sammen med restriksjoner på bilismen gjøre byen renere, tryggere og triveligere.
Hvordan byen er utformet har stor betydning for menneskelig velvære, og alle taper på at bilene blir prioritert. Grøntområder og parker er viktige for trivsel, og må ikke bli regulert bort ved utbygginger. Det er heller parkeringsplasser og bilveier som må vike. Selv om klimaet vil ha godt av en slik politikk, trenger vi ikke å fronte det som klimapolitikk. Det er menneskevennlig lokalpolitikk!
Det er nok av eksempler på at klimatiltak fører med seg mye godt. Flere fridager er definitivt et gode, og når vi jobber mindre og kjøper mindre, gir det god effekt for klimaet, samtidig som stressede mennesker kan få økt livskvalitet. Videre vil økt vegetarisk kosthold føre til bedre helse for enkeltmennesker og bidra til reduserte klimautslipp. Slik kan jeg fortsette, for klimatiltak er positiv politikk, og et grønt samfunn er et samfunn som setter livskvalitet over økt forbruk og økonomisk vekst.
Vi kan si at oljeindustrien ødelegger for fastlandsindustrien, og at vi må trappe ned oljesatsingen av hensyn til økonomien, samtidig som vi påpeker at norsk olje bidrar til økologiske ødeleggelser. Vi kan bli bedre på å få frem alle de gode sidene ved klimatiltakene, også økonomiske, men vi bør ikke glemme alvorligheten i klimaendringene – og det faktum at de er skapt av menneskelig aktivitet.
Jeg vil forbeholde meg retten til bastant å avvise klimafornekternes forsøk på å spore av klimadebatten. Det haster med handling, for problemet er her, og det er reelt. Jeg går dog med på at vi bør fokusere mer på positive sider av klimatiltak, fra ren luft til sunne mennesker.