Bloggen er død

BLOGG: Kristian Bjørkelo lanserer boka «Gi meg en scene! Norsk blogghistorie – ti år med terror, traumer og dagens outfit», om bloggrevolusjonen som ikkje kom.

Bloggen skulle revolusjonere mediekvardagen. Det skjedde ikkje. Vi fekk derimot ein kakofoni av stemmer som vil snakke om seg sjølv.

Den tyske sosiologen Jürgen Habermas brukte Londons kaffihus som eit eksempel på korleis ei borgarleg allmente vart fødd på 1700-talet. Menneska som vitja kaffihusa måtte leggje att sosial rang og status i døra, før dei kunne engasjere seg i debattane som gjekk føre seg over ein god kopp kaffi. Det var tider.

bloggen kom til Noreg var det mange som tenkte seg eit liknande rom for offentleg samtale: demokratisk og utan omsyn til debattantar sin status elles i samfunnet. Ein nettrevolusjon skulle det bli. Den kom ikkje. I dag har dei fleste interessante politiske bloggarane som fanst blitt plukka opp av dei etablerte mediehusa for lengst. Og det er desse mediuma som dominerande informasjonskjelder for dei aller fleste nordmenn utan hang til konspirasjonsteoriar.

 

Iscenesetjing er nøkkelen til ein vellukka blogg

Kristian Bjørkelo frå Universitetet i Bergen lanserer i kveld boka ”Gi meg ein scene!», og oppsummerar bloggens tiårsjubileum med at vi har lagt bak oss ”ti år med terror, traume og dagens outfit”. Tittelen på boka treff svært godt, for det er nettopp bloggen som ei scene som er det sentrale i dei fleste bidraga i boka. Sjølv bloggar Bjørkelo på satirisk vis, som Mad Mullah Hastur. Bjørkelo konkluderer med at vi aldri fekk ein bloggrevolusjon i Noreg, men at bloggen likevel, i visse tilfelle, har påverknadskraft nok til å utvide dagens allmente.

Men for kven då? I motsetnad til land som til dømes Sverige, har Noreg få sjølvstendige politiske bloggarar med mange lesarar. Heiderlege unntak er bloggarar som Høgres Heidi ”Vampus” Nordby Lunde og Bjørn Stærk (som no er hanka inn som spaltist i Aftenposten). Begge to har skrive kapittel i boka til Bjørkelo. Der vedgår Bjørn Stærk at den politiske bloggen aldri blei viktig i Noreg. Årsaka til det er uviss. Stærk meiner norske bloggarar kom for seint i gang, og at Facebook og Twitter tok over som kanalar for meiningsutveksling.

Nordby Lunde erklærer også den politiske bloggen død, og skriv at dagens internett slett ikkje er noko habermasisk kaffehus, der idealistar diskuterer samfunnsspørsmål. I staden er internett «ein kva som helst pub eller kaffesjappe hvor diskusjonane spenner frå babybleier til islam, sminke og den siste smartmobilen. Det er ein kakofoni av stemmer, samtaler, motiv og interesser».

Det finst altså ikkje ei eiga allmente for samfunnsdebatt på sida av etablerte medium som aviser, TV-stasjonar og liknande, i alle fall ingen som maktar å nå breitt ut. Unntak som Minerva og Manifest kan nevnast, men desse er nettidsskrift, ikkje ein bloggar, og fungerer slik sett meir som tradisjonelle medium. Likevel er det mange einskildpersonar som bloggar om interesser som musikk, litteratur, mote, interiør, og ja, politikk.

Sveriges første rosabloggar, sjølvaste «Blondinbella», har vedgått at før ho vart rosabloggar, forsøkte ho seg som politisk bloggar. Men ingen var interesserte. Det var først då ho byrja å iscenesette sitt eige liv, og pakke seg inn i ei boble av mote- og sminketips, at ho fekk lesarar. Ho gav lesaren inntrykk av at kvardagen var full av glamorøse festar og høg champagneføring, medan ho i røynda var på heimefest og drakk sprit frå plastflaske. Etter kvart var bløffen verkeleg for Isabella, som ho eigentleg heiter. No er ho forretningskvinne og føredragshaldar.

Det er nettopp denne iscenesetjinga som er nøkkelen til ein vellukka blogg, ser det ut som. Dei beste rosabloggarane har fleire lesarar enn Bergens Tidende på nett. Dette er eit kjenneteikn som bloggen elles deler med andre sosiale medium som Facebook, Twitter og Instagram.

Det er synd at den politiske blogginga ikkje fekk større fotfeste i Noreg. Sjølv om Facebook og Twitter er gode plattformer for meiningsutveksling, utviklar ein ikkje skrivetalentet sitt her. Du blir neppe plukka opp av Aftenposten på bakgrunn av litt kvitter på Twitter.

 

I kveld kl 18.00 er det lanseringsfest for Kristian Bjørkelo si bok «Gi meg en scene! Norsk blogghistorie – ti år med terror, traumer og dagens outfit» på Litteraturhuset.

Tags: ,

Kommentarer

  • JohnGiaever

    Bloggen er død. Lenge leve BLOGGEN!

  • Krank

    Så forfatteren av denne saken blogger dette i avisens ham, og samtidig sier at bloggen både er død og at den ikke har endret mediehverdagen? Er ikke dette en dobbel skivebom?

    • haukeklo

      …men er dette en blogg, eller er det en aviskommentar der bloggverktøy brukes?

  • GlukkeGlufs

    Leste nettopp Jeffrey Deavers «Korsene» (min favoritt thrillerforfatter), som tar for seg bloggens og «den kunstige verdens» makt. En liten morsom detalj var koblingen opp mot den fiktive bloggen som ligger tilgjengelig på http://www.thechiltonreport.com/

    Etter å ha lest boken håper jeg inderlig at artikkelforfatteren her har rett. «Død over bloggen» !

  • Stangel

    Er dette en spøk? Det er vel bare de som var selveksponerende og overfladiske nok til å faktisk skrive blogg, som har vært dumme nok til å tro at den skulle revolusjonere noe som helst. Den er bare nok en del av idiotien som skapte Facebook og Twitter, og dermed tok livet av internett.

  • Arild11

    «Bloggen er død», eller «bloggen levde ikke opp til de villeste forestillingene til de mest høylytte entusiastene»?

  • Øyvind W.

    Stakkars mannen. Som om det at folk skriver om seg selv (ofte i blogger som deler store mengder innsikt, refleksjoner og håp) hindrer andre i å starte politiske blogger.

    Jeg personlig følger flere blogger som har gitt meg utrolig mye, og de er ikke av «rosablogg»-typen,

  • OlaMarvin

    Dette var lite reflektert. Nei, de mest utopiske spådommene fra 2005 fikk ikke helt dønn rett. Men verden er jammen blitt annerledes. Det som er litt vanskelig med å dømme resultatet av gamle fremtidsvisjoner er at referanserammene forandrer seg samtidig med det du skal måle. Nei, vi har ikke blitt dette ideale hyperdemokratiet, men mange meningsbærere og samfunnstopper er en liten tweet unna og stort sett all skriftlig, redaksjonell samfunnsdebatt foregår i det formatet som bloggen først populariserte. Også dette.

    Hilsen en raring i kommentarfeltet.

  • http://twitter.com/jilltxt Jill Walker Rettberg

    Hvem i alle dager sa at bloggen skulle revolusjonere mediehverdagen? Var det journalister? Blogging handler om kommunikasjon mellom mennesker, ikke nødvendigvis om mediebedrifter og politiske dagsordener. Blogging er noe som har vokst fram fra folk, ikke fra mediehusene, og bloggen som form har vel heller intet selvstendig ansvar for politisk debatt? Bloggingen og dens retorikk (korte poster, personlighet, kommentarer, diskusjon) har også påvirket tradisjonelle medier som dette innlegget og dets format er et eksempel på.

    Ellers er jeg ikke spesielt bekymret for om blogger i Norge ikke er «ei eiga allmente for samfunnsdebatt på sida av etablerte medium som aviser, TV-stasjonar og liknande, i alle fall ingen som maktar å nå breitt ut» – takket være bloggen har vi jo gode diskusjoner i mange avisers kommentarspalter, vi har mange mange små diskusjonsområder på Facebook og på Twitter, og noen saker diskuteres ivrig i blogger – som f.eks. morsrollen og balanse mellom arbeid og det å være foreldre, som forøvrig er politiske tema som tradisjonelle medier i liten grad har sett på som legitime deler av den politske dagsorden.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=639516719 Arthur Wikan

    Diskusjonene gikk mer eller mindre høylytt (på blogg) for noen få år siden, om «bloggermakt» – om den eksisterte eller ikke. Den gjorde ikke det. Der var entusiaster som forsøkte å løfte den frem, blant annet sonitus.org som plukket «de beste» bloggpostene. Den ble likevel drevet av venner, som løftet frem andre venner – slik jeg ser det. De la ned mer eller mindre for et par år siden.

    VG hadde sin egen bloggportal, vgb.no, som i dag er et nostalgisk oppslagsverk i blogginnlegg av varierende kvalitet. De la ut innlegg derfra på forsiden av vg.no – av ymse, men der var ikke bra nok ymse til at vgb var drivverdig. Nå lenker de kakeoppskrifter nederst på siden sin fra eksterne bloggere, hvis de ikke finner innlegg fra «folket» som provoserer eller engasjerer tilstrekkelig til at det blir løftet frem.

    Vi ser jo hva som fenger i dag, hva som får klikk – og fra hvem. Rosabloggerne, motebloggerne, interiørbloggerne, fotballfruene – og publikum er shampokjøpere fra 12 til 39. Det er også disse som i dag «løftes» av riksmedia. Der var aldri noe virkelig integrasjon, eller samtale, mellom bloggere og media, eller det var for lite oversiktlig, til at de gode bloggpostene fikk oppmerksomhet. I VG, for 100 år siden (kjennes det som) – fikk jeg selv flere av mine tekster på forsiden, som oftest det reneste svada – og det var det reneste svada som genererte diskusjoner i kommentarfeltene.
    De politisk ladete, eller sakstekster – lå for alltid nesten ulest i bloggskyggens dal. Aftenposten skal ha kudos for å løfte frem gode tekster. nyemeninger.no i Dagsavisen er en elitegreie, der røkla får anledning til å kommentere hos eliten samtidig som de blogger på samme sted – og derved kjenner en tilhørighet med eliten.
    «Preik» er kanskje en av norges beste (mest folkelige) plattform for debatt. Det må være lov å skrive, uten at jeg skal bli beskyldt for å være brun på nesetippen.

    • http://www.facebook.com/hjorthen Arne Hjorth Johansen

      Sonitus ble drevet av bloggere, ikke venner i den forstand, selv om noen av oss ble det underveis. Vi prøvde å løfte frem blogger som vi mente var gode, og vi var hele tiden bevisst på at det skulle være minst mulig hold i kritikk av den typen der. At vi løftet frem andre venner. Jeg tror vi klarte det ganske bra. Men det er klart, vi hadde jo en nogenlunde felles oppfatning av hva som var verdt å løfte frem.

      Men ja, den tiden er forbi. Vi har gitt fra oss Sonitus nå, men noen andre smartinger prøver nå å plukke den opp og få den i gang igjen. Jeg håper de får det til. Du finner dem på sonitus.no.

      • http://www.facebook.com/profile.php?id=639516719 Arthur Wikan

        Hei Hjorthen, ja jeg så den i går. Håper de finner ut av det.

  • King Zalut

    Yepp alle å alle disse rosabloggjentungene ska nå bli polti for da får man skyte med mp5 med sminke på,og da skal jeg love att de to meter høye og en meter breie mannfolkene fra den ruski mafian her i gården får smekk på lanken sin.Hurra å lenge leve det oppegående samfunnet vårt og framskrittene våre:)

  • ispik

    Politisk blogg er meningsløst uten ytringsfrihet.

  • Burre

    For folk som følger ivrig med på bt.no , tv2.no og nrk.no så er blogger uinteressant.
    For andre som leser blogger som document.no , avpixlat.info , snaphanen.dk og realisten.se så er bloggen langt fra død. Det er en kilde som kompletterer verdensbildet, slik at vi forstår mer de forandringer som foregår rundt oss i hverdagen.
    Samtidig så ser en at faktisk massemedia som f.ex. nrk og tv2 har en agenda som gjennomsyrer deres dekning av samfunnet i dag.
    Ofte ser en agendaen ved at samme saker blir omtalt og hvilke fakta som blir holdt tilbake, som gir en større innsikt i saken.
    Blir spennende å se om denne kommentaren blir stående.

  • Tim_T

    Blogging og kommentar-artiklar i avisene er nokså like. Begge har eit personleg preg, begge er billige å produsere og begge blir gjerne navlebeskuande. Det er berre å sjå på BT og Dagbladet som viar enormt med plass til å diskutere pressa, altså seg sjølv. Det ligg ei «iscenesetting» i dette og, i betydninga merkevarebygging og å forme ei oppfatning av pressa og avisenes viktigheit. Ta Dyrhol Sandviks blogg/kommentar her for eksempel. Er ikkje den underliggande bodskapen her «Derfor trenger du å fortsatt kjøpe aviser alt du orker»?

  • Arnekaren

    «Du blir neppe plukka opp av Aftenposten på bakgrunn av litt kvitter på Twitter»..
    Nei, kanskje ikkje, men ut fra kvaliteten på artiklane i dei fleste nettaviser, så får du jobb kor som helst ellers.
    I både VG, Dagbladet og tilsvarande er klipp og lim/google translate fra andre aviser med jallaartiklar og haugevis med skrivefeil daglegdags kost.
    Skal du ha ei seriøs, uavhengig, objektiv og undersøkjande avis utan gjennomsyring av politiske meiningar og som er sterkt for eller mot religiøse ståsted, så skal du leita lenge.

    • http://oyvindsolstad.no/ Oyvind Solstad

      «…klipp og lim/google translate fra andre aviser med jallaartiklar og haugevis med skrivefeil daglegdags kost»

      Dette er selvsagt ikke riktig. Hverken VG (hvor jeg jobber) eller Dagbladet sitter og fyller avisen med oversatte artikler.

  • http://www.facebook.com/edderkoppen.edderkoppen Edderkoppen Edderkoppen

    Noen leser vist disse bloggene. Ja ja. Hver sin interesse.

  • Irina

    Eg synes det er utrolig trist at dere konstant blander moteblogger med rosablogger. Til tross for at det kan være uklar skille linje, da de fleste rosabloggere tror at de er også mote bloggere, er det en ganske klar forskjell mellom f.eks Hanneli og BlondineBella.

  • uberaa

    noe godt kom det da ut av bloggingen,,,, vi fikk nye skjellsord som «jævla blogger», «gå å blogg» og «du e’ så jævlig blogget»…. TAKK