Transpaltasjon eller død

Transplantasjonsteamet på Rikshospitalet er fremragende kirurger, men er åpenbart ikke gode psykologer.

 

Med bare 12 prosent lungefunksjon trenger Siv Tove Pedersen oksygen 24 timer i døgnet. Etter at BT skrev om Siv Tove Pedersen første gang 16. mars, har flere engasjert seg i saken hennes fordi de mener at metadonbrukere ikke kan utelukkes fra å stå i kø for lungetransplantasjon. FOTO: HÅVARD BJELLAND .

 

 

Det er utmerket at BT  har tatt opp den problematiske situasjonen for mennesker som trenger en lungetransplantasjon. Det viktigste momentet i reportasjene er presiseringen av at man mangler organer og at det derfor trengs flere donorer. Imidlertid er der en del neslående basale fakta knyttet til behandlingen, som mange av debattantene velger å ikke ta stilling til. 

I året 2003 ble det i Tidsskrift for Den norske Legeforening offentliggjort retningslinjer for hvem som kunne være aktuelle kandidater for en transplantasjon – og – hvem som ikke var det. Senere er retningslinjene moderert noe. Selv om de fortsatt  er nokså strenge anmeldes det likevel hvert år 50-60 nye kandidater til ventelisten, mens man får inn organer nok til å operere ca. 30 mennesker hvert år. Det fører til at noen pasienter må vekkprioriteres eller overlates til å dø i køen.

Selv politikere bør  forstå at det er nødvendig med avvisninger for operasjon, og gode retningslinjer er et redskap for at dette kan skje på en rettferdig måte. Når det gjelder narkomane og alkoholikere går jeg ut fra at man anvender  følgende bestemmelse:

Pasienten må ha adekvate sosiale og psykiske ressurser, slik at hun/han er egnet for postoperativ rehabilitering (som hos slike pasienter er en svært krevende prosess).

Et annet punkt i retningslinjene rammer adskillig flere :Man opererer ikke pasienter som er over 67 år ( før var grensen 60 år). Ved samtidig hjerte og lungetransplantasjon er aldersgrensen  40 år.

Begge de to nevnte ekskluderende bestemmelsene kan delvis forklare de gode prognosene i Norge som pr. i dag er slik at om lag 85% overlever det første året etter operasjon, 70-75 % lever i 5 år. Den siste bestemmelsen vil likevel virke urettferdig for mange eldre som bortsett fra lungesykdommen er i god form. En tredje gruppe som og utelukkes på prinsipielt grunnlag er pasienter med lungekreft.

Foreløpig har det ikke kommet protester fra disse, men jeg vil tro at det er nær forestående. Likeledes vil den primære lidelsen  som har ført til sviktende lungefunksjon være med i vurderingene fordi den har betydning når det gjelder i hvilken grad man kan forvente et godt og langvarig resultat.

Jussprofessor J.F. Bernt sier ifølge BT at sorteringen av hvem som skal kunne få livreddende behandling er støtende.” Han tilhører altså selv en gruppe som stenges ute (alder). Hvis det er støtende å sortere vekk p.g.a. misbruk, er det ikke da enda mer støtende å utestenge pga. alder? 

Bernt mener man må vurdere ut fra behov. Behov er ikke bare basert på de faktiske forhold, men i enda større grad på følelser, og hva skal man gjøre når det reelle behovet er mange ganger større  enn kapasiteten?

Transplantasjonsteamet på Rikshospitalet er fremragende kirurger, men er åpenbart ikke gode psykologer. Hele denne triste affæren kunne vært unngått hvis Siv Tove Pedersen hadde vært plassert på venteliste. Det ville ha ført til en storm av nye søknader, men en venteliste på 3-4 år ville i seg selv ha løst problemet for mange.

Tags:

Kommentarer