Makt og demokrati i bystyret

Bystyret er likevel ikke helt maktesløst.

Torstein Dahles kronikk torsdag.

 

Bystyret er byens øverste folkevalgte organ, og består av 67 mennesker med ulik bakgrunn og med forskjellige meninger organisert i ti partier. Likevel er det ikke her makten ligger, for et knapt flertall har valgt å gi makten videre til de sju personene som utgjør byrådet. Når byrådet i tillegg virker ofte uinteressert i å lytte til meningene i bystyret, har Torstein Dahle grunnlag for sin kritikk i BT 11. april: Bystyret er i stor grad umyndiggjort.

Lokaldemokratiet handler ikke bare om å få gjennomslag for sine egne saker, men også om demokratiet i seg selv. Selv om jeg er valgt inn i bystyret for Miljøpartiet De Grønne, ser jeg at representanter fra andre partier kan komme med verdifulle innspill og at vi sammen kan skape god politikk.

Hadde jeg vært del av et byråd, ville jeg selvsagt kjørt hardt på hjertesakene mine, fra ren luft og dyrevern til rettferdig handel og sosialpolitikk. Jeg har forståelse for at Høyre, KrF og FrP ønsker å gjennomføre sin politikk, men jeg reagerer på måten det skjer på, ikke minst med tanke på at de tre partiene har kuttet i taletiden på interpellasjoner (en av få muligheter for menige bystyrerepresentanter å fremme forslag).

Et helt sentralt arbeid i driften av en kommune, er budsjettet. Da er det alarmerende at siste spørreundersøkelse om bystyrerepresentantenes arbeidsbetingelser og påvirkningsmuligheter viste at «to tredjedeler av representantene mener at bystyret og bystyrekomiteene ikke har en sentral rolle i utformingen av budsjett». Byrådet bestemmer, og flertallet i bystyret gjør som de blir bedt om. Det skulle vært motsatt, slik at bystyret i praksis ble det viktigste politiske organet i Bergen.

Nå ser vi at komitémøter blir avlyst, at sakskartene er tynne, og at beslutningene skjer over hodene på bystyrerepresentantene. Likevel avviste byrådspartiene forslag om å bruke mer tid på å behandle interpellasjoner. Jeg argumenterte med at vi bør bruke den tiden som er nødvendig for skikkelig behandling av sakene, i respekt for demokratiet, men nådde ikke frem.

De tre byrådspartiene fikk flertall i bystyret ved kommunevalget i 2011, men demokrati er da mer enn muligheten til å påvirke hvem som skal ha all makten de neste fire årene. Demokrati er en kontinuerlig prosess, der ulike meninger brytes. Noen vil ende opp med flertall, og noen vil ende opp med mindretall, men gi i hvert fall rom for en skikkelig prosess.

De Grønne foretrekker formannskapsmodellen som lokal styringsform fremfor parlamentarisme fordi førstnevnte er langt mer inkluderende. Både posisjon og opposisjon får være med på prosessene i formannskapet, mens i parlamentarismen blir det færre øyne som ser på sakene før de endelig kommer til bystyret. Det er dog mulig å drive parlamentarisme på en langt mer inkluderende måte enn dagens byråd gjør.

Bystyret er likevel ikke helt maktesløst. Miljøpartiet De Grønne har med kun én representant oppnådd noe: Jeg bruker bystyret som en viktig talerstol for å reise debatter, og noen ganger får jeg gjennomslag, gjerne sammen med andre partier, i saker som redusert veisalting, Dyrebeskyttelsens bruk av gamle Tertnes skole, vegetarmat i kantinene, og da Bergen kommune avga en høringsuttalelse med ønske om forbud mot dyr i sirkus. Det nytter å stemme grønt, og jeg skal ikke svartmale alt, men poenget er at lokaldemokratiet kunne fungert bedre.

Tags:

Kommentarer

2 Svar til “Makt og demokrati i bystyret”

  1. Demokraten 11. april 2013 på 22:38 #

    Hva med å bruke minsak.no? Får du 300 stemmer for en sak, plikter bystyret å behandle saken: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.10978492

  2. Kommentereren 25. april 2013 på 17:41 #

    Stå på Båtstrand, du gjør en god jobb!