Myten om hovedstaden

Når kulturministeren antyder at Bergen har et mindreverdighetskompleks, er det fristende å svare at Oslo går foran med sine oppblåste ambisjoner. 

– Nasjonale institusjoner må ikke ha beliggenhet i Oslo, de kan i prinsippet oppstå der de har sitt opphav og sin energi, skriver Borgen.


Den siste tidens debatt om
Oslos kulturdominans i forhold til Bergen er viktig fordi den egentlig omfatter mange sider av et fremtidig Norge. Kulturministerens svar til BT (06.04) dreier seg om et forsvar for et utvidet «hovedstadsbegrep». Kamuflert under dette begrepet begrunnes det hvorfor en rekke virksomheter og institusjoner blir igangsatt i Oslo.

Fra et ståsted i Norge, utenfor Oslo, får en følelsen av at hovedstaden pålegger seg selv et psykologisk ansvar for å ivareta landets behov som går langt utover det landet ønsker eller har bedt om. Istedenfor å se landet rundt seg, og andre norske byers behov, er det mer relevant å skue mot Europa og alt som finnes av nasjonale institusjoner.

Takket være en kunstig økonomisk høykonjunktur i Norge, mener en seg «forpliktet” til å blåse seg opp på europeisk toppnivå, nå eller aldri. Evne til å fote seg – å kjenne hvem du er – er tilsynelatende ikke særlig utviklet i den norske hovedstaden. Med Norges fem millioner innbyggere sammenligner man seg med land som er 5 eller 10 ganger større. Når kulturministeren antyder at Bergen har et mindreverdighetskompleks, er det fristende å svare at Oslo går foran med sine oppblåste ambisjoner.

Men dette handler også om Statistisk sentralbyrå og begrepet trendfremskriving av prognoser om samfunnsutvikling. For 40 år siden var vi som planleggere, samfunnsvitere og arkitekter opptatt av debatter om prognoser. Disse var kun et redskap for å forstå samfunnet – ikke et mål i seg selv. Tvert imot var det viktig å føre en åpen debatt om konsekvenser av de ulike prognosene og deretter iverksette justeringer. 

Etter at nye prognoser om befolkningsutvikling forelå fra Statistisk sentralbyrå har denne debatten glimret med sitt fravær. Det er alvorlig dersom trendfremskriving automatisk blir oppfattet som en lovmessighet for et lands utvikling. Og det er alvorlig dersom en omfattende befolkningsøkning i Oslo skal skje på bekostning av det øvrige Norge, uten debatt. At det også vil foreligge en lignende tendens mellom by og distrikt ellers i landet fratar ikke regjeringen og media ansvar for å ivareta denne debatten.

Ulempene ved den enorme sentraliseringen i Norge er åpenbar. Hvor ble det av fordelene med datateknologi og moderne kommunikasjon? Vellykket, hurtig urbanisering er uhyre krevende, og dessverre nærmest fraværende i Norge. Også internasjonalt skal vi lete lenge etter de gode eksemplene. Hva er da poenget med en ytterligere intens og konsentrert utbygging av Oslo spesielt?

Ved å fortsette trenden, under dekke av ”Hovedstaden”, er det skapt en myte om Oslos betydning som samsvarer dårlig med hva befolkningen utenfor Oslo opplever som viktig. De siste 10–15 årene har det vært en voldsom oppmerksomhet omkring opera-, arena- og museumsprosjekter i hovedstaden, med en budsjettkonsentrasjon som i norsk sammenheng er ekstrem. Å forbedre et museum der det ligger later ikke til å være godt nok. For enhver pris må det flyttes og bygges nytt.

Men nasjonale institusjoner må ikke ha beliggenhet i Oslo, de kan i prinsippet oppstå der de har sitt opphav og sin energi. Et mer desentralisert Norge gir nye muligheter for et godt liv for mange. Oslo, Bergen og andre byer kan da få gjensidig glede av et større mangfold.

Det er ingen tilfeldighet at Bergen krever oppmerksomhet og forlanger å bli hørt i debatten om kulturmidler. Bergen har en historie som Nordens største og viktigste by frem til 1700, og som landets «hovedstad» frem til 1814. Byens identitet og stolthet er selvfølgelig preget av dette. Den har urbane og kontinentale kvaliteter fullt på høyde med, men helt ulike, de Oslo kan fremvise. Samtidig er man bevisst på og respekterer at Oslo i dag er landets hovedstad.

Det er viktig at Oslo verdsetter dette og forholder seg litt mer ydmykt – uten å oppfatte nummer to-byen vestpå som konkurrent i enhver sammenheng. Et land med

Kommentarer