Vi trenger flere prester

En prest i Bjørgvin skal i snitt gjennomføre 33 dåper, 27 gravferder, 7 vigsler og 38 konfirmasjoner i løpet av et år. Da trengs flere stillinger.

Kirken ønsker ressursprester, omsorgsprester, sjelesørgerprester, konfirmantprester, frivillighetsprester og prester med overskudd og engasjement til å utføre den viktige oppgaven de er satt til.


Den norske kirke
har 3, 8 millioner medlemmer. Kirken gleder seg over et høyt aktivitetsnivå; vel seks millioner mennesker gikk i fjor til gudstjeneste. Men en prest gjør mer enn å holde gudstjenester. Lav bemanning i Den norske kirke innebærer på sikt også en dårligere tjeneste til befolkningen.

En prest er til stede
i folks mest sårbare og viktige situasjoner – øyeblikk som huskes hele livet. En prest skal også utøve sjelesorg, forestå syke- og hjemmebesøk, være en ressurs for frivilligheten i menigheten og ellers drive forkynnende og menighetsbyggende arbeid. En prest skal ikke være en «serviceprest», og kirken er ikke et eventbyrå som driver samlebåndsaktiviteter.

Kirken er ikke et eventbyrå som driver samlebåndsaktiviteter.

Når en prest bruker mye tid og engasjement for å gjøre konfirmasjonsgudstjenestene både inkluderende og høytidelige, skal ikke det bety at hun må la det gå utover samtaler med sørgende, hjemmebesøk hos syke eller møte med dåpsforeldre.

Kirken ønsker ressursprester, omsorgsprester, sjelesørgerprester, konfirmantprester, frivillighetsprester og prester med overskudd og engasjement til å utføre den viktige oppgaven de er satt til. I mai i fjor slo Stortinget fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke. Dette forplikter. En folkekirke må være til stede for folk, der de er. Det koster å opprettholde en folkekirke over hele landet.

Helga Haugland Byfuglien

Kirkeministeren hevder at det er bevilget mer midler til prestestillinger. Men regnestykket er mer komplisert enn det å telle prester før og nå. Den nye arbeidsavtalen fra 2001 sikrer prester femdagersuke på lik linje med andre arbeidstakere. Det bidro til et økt behov for stillinger som ikke er dekket inn gjennom statsbudsjettene.

En annen utfordring handler om befolkningsveksten i tettbygde strøk. Presteforeningen har uttrykt bekymring over at prestedekningen i dag ikke er tilpasset demografiske forskyvninger. Dersom stillinger må overføres fra Utkant-Norge til pressområder i byen, vil en liten menighet i distriktet svekkes. Dersom fordelingen opprettholdes som i dag, får folk i tettbygde strøk en dårligere tjeneste.

En prest i Bjørgvin skal i snitt gjennomføre 33 dåper, 27 gravferder, 7 vigsler og 38 konfirmasjoner i løpet av et år. Hver og en av de kirkelige handlingene må gjennomføres med gode forberedelser som også handler om å møte og involvere menneskene som tar del i dem. I tillegg skal presten gjennomføre 40 gudstjenester i løpet av året.

Det er gledelig at oppslutningen om folkekirken er god. Men i folkekirken skal ikke prestegjerningen handle om å måtte velge mellom å prioritere en dåpssamtale eller et hjemmebesøk, eller mellom å utføre gjerningen på en god måte eller å ha tid til egen familie og fritid.

Kirkelige organ har meldt fra om svak prestebemanning til departementet i flere runder, og Riksrevisjonen har beklaget at tilbakemelding ikke er gitt. I dag starter Kirkemøtet, og årets hovedtema er «Folkekirke – Kirkefolk». Som leder i folkekirken opplever jeg politisk anerkjennelse for arbeidet kirken gjør, men de nødvendige ressursene følger ikke med. Ved inngangen til årets kirkemøte ønsker vi politisk støtte til vårt ønske om å være tilgjengelig for alle som søker kirkens fellesskap og tjenester, i all sin forskjellighet.

Tags:

Kommentarer