Lunsj i det blågrønne

Skole, miljø og velferd skal gjøre Venstre relevant i valgkampen. Men de fleste er opptatt av hvordan partiet vil håndtere et regjeringssamarbeid.

Det er i politikken som i kjærligheten: Noe av det verste er å bli ignorert. I forrige stortingsvalgkamp havnet Venstre i den politiske tåkeheimen, der det meste handlet om at partiet (les: eks-partileder Lars Sponheim) nektet å ha noe som helst med Frp å gjøre.
«Heller Jens enn Jensen» ble en gravskrift, og Venstre falt fra en grei femprosents oppslutning i august det året, til under sperregrensen på valgdagen.
Verst var kanskje den totale ydmykelsen.

Siden den gang har Sponheim-epoken blitt til støv, og partiet som samles til landsmøte på Fornebu i helgen, preges i dag av en mer lyttende og trygt ideologisk forankret ledelse. Pluss et kobbel unge, svært liberale og aktive kandidater.
Lokalvalgene for to år siden gav en oppslutning på hyggelige 6,3 prosent, og partiets humør steg tilsvarende.
Det gav også partiet guts nok til å gjøre det helt nødvendige ved landsmøtet i fjor: Å avklare forholdet til regjeringssamarbeid. Venstre har valgt seg Høyre og KrF som idolpartnere. Å sitte i regjering med Frp er usannsynlig, men konseptet er ikke totalt avskrevet.
Den viktigste meldingen fra Venstre er at de vil bidra til at Norge får en borgerlig regjering etter valget, dersom flertallet bikker i den retningen. Venstres bidrag kan også komme fra rollen som støtteparti i Stortinget.

Så da oppstår den gnagende undringen: Hvor langt kan Venstre strekke seg for å tekkes en slik blåblå regjering?
Spørsmålet kommer til å gå på repeat gjennom hele valgkampen, tilskyndet av rødgrønne strateger.
Debatten var senest oppe på NRKs politisk kvarter onsdag, og allerede da virket partileder Grande rimelig lei av problemstillingen.
Hennes utfordring er å skape nok politisk trekkraft i sentrum, som kan veie opp for Frps egenvekt til høyre for Høyre. Hun kan heller ikke la seg sluke av Høyre, som etter melingsmålingene å dømme, kan bli totalt dominerende på borgerlig side.
Dette kan hun bare få til i samarbeid med KrF. Derfor er hun nokså tydelig på at det bare kan bli en blågrønn regjering dersom folkepartiet er med.

Det var nesten rørende hvordan Trine Skei Grande og KrFs Dagrun Eriksen falt hverandre om halsen tidligere i uken. Det var som om de et øyeblikk fant en felles trøst i at det kanskje finnes et liv uten Frp hengende i håret.
Det virker som en naiv forestilling. Høyre er langt mildere innstilt til Frp.
En del Venstre-talere vil nok forsøke å virkelighetsorientere partiet sitt i helgen. Det er fremdeles sterke meninger i flere partilag, både om lefling med KrF og med Frp. Men trolig blir det lite støy rundt regjeringssaken. Det var i fjor, det.

I dag er det den svært verbalsterke og ideologisk skolerte byungdommen som er på offensiven

Venstre er fremdeles det eneste partiet uten bindinger til særinteresser, liker partiledelsen å understreke. Vitsemakere kaller isteden Venstre «partiet for sære interesser».
Det er en romslig bukett delegater med svært ulik bakgrunn som stiller til landsmøte. Fremdeles har Venstre spredte ankerfester i hele den norske sosialliberale fauna; fra bondemannsland og avholdsbevegelse, til lesesaler og hipsterkafeer.
Tradisjonelt har det alltid løpt en kløft gjennom Venstre, distriktet på den ene siden, og Oslo-Venstre på den andre.
I dag er det den svært verbalsterke og ideologisk skolerte byungdommen som er på offensiven. Paradokset er at denne unge og hyperliberale bølgen ikke lenger tyter frem fra møblerte kjellere på Frogner, men stort sett er bofast på hybel på Vestlandet.

Etter fjorårets avklarende landsmøte har de brukt tiden godt. Flere fylker har ungdomskandidater på topp på sine stortingslister, og mange av dem har frontet debatter om friske ideologiske saker – alt fra frislepp av alkoholreklame og genmodifisert mat, til aktiv dødshjelp. Blant dem Venstres ubestridte wunderkind Sveinung Rotevatn, som er leder for Unge Venstre, og toppkandidat i Sogn og Fjordane.
Så støyende har de gjort det, at de skremmer støvlene av litt mer erfarne venstrefolk, de med hjertet i misjonen, målrørsla eller miljøbevegelsen.
De mener «nyliberalistene», som de kaller dem, er svært så opptatt av individets frihet, men lite interessert i å diskutere kostnader og konsekvenser av denne friheten.

Hvor mye dette har rystet Venstres kjernevelgermasse, er uvisst. På dagens måling får Venstre en oppslutning på 5,6 prosent; et relativt hyggelig tall. Men valgkampen er kun i startfasen, og partiet viktigste utfordring er å holde seg synlig og relevant helt til september.
Partileder Grande vil nok bruke helgen til å få godt voksne Venstre-velgerne inn i folden igjen. At hun både trosser ungdomspolitikerne og programkomiteen og vil ha ny boklov, er ett av tegnene på dette.

Dessuten er det en god grunn til at kapittelet om skole og barnehage, partilederens hjertesak, står aller først i programkomiteens forslag. Og at klima, miljø, helse og velferd kommer på de neste plassene. Det er på disse områdene Venstre kan markere seg, både overfor de rødgrønne og de på høyrekanten.
Venstre sier blant annet klart ja til vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, og har ellers fylt programforslaget med krav om mer miljø- og klimavennlig atferd på alle typer saksfelt, fra landbruks- og næringspolitikk, til finans- og utenrikspolitikk.
Venstre ønsker å fremstå som et moderne og grønnvasket parti, midt i alt det blå.

Følg Venstre-landsmøtet på twitter: @BTFrodeBjerk  #venstrelm

Tags: , ,

Kommentarer