Trines tidsmaskin

FOTO: GORM K. GAARE

Tikk, takk. Venstre skrur opp temperaturen et hakk.

Ifølge partileder Trine Skei Grande har Venstre fra i dag av 150 dager, ca. 3.580 timer, eller omtrent 183.500 minutter på seg til å overbevise velgerne om at de fortjener å spille en rolle i regjering etter stortingsvalget i september.

Metaforen er skummel. Den kan fort bli til en dommedagsklokke, dersom Venstre ikke makter å markere seg som et troverdig sentrumsalternativ for velgerne. Det blir ikke enkelt, skvist mellom en rødgrønn og en blåblå blokk, som partiet er.

Derfor var nok Grande et hakk mer markeringshissig under åpningen av landsmøtet i går, enn i fjor. Da talte Grande om dyrevelferd, blant annet. I år handlet talen stort sett om beinhard sosialliberal makropolitikk. Venstre skal slåss om regjeringsmakt, og da må det snakkes høyt og lenge om de største sakene på spillebrettet.

Det var derfor ikke tilfeldig at hun friskt og uten blygsel lanserte seg selv som kandidat til embetet som Kunnskapsminister i landets neste regjering. Skole stod først på agendaen i går, og er øverst på listen over saker Venstre tror de kan skille seg fra de andre partiene på.

Men da må begrunnelsen for skole som favorittsak skjerpes ytterligere, det holder ikke å vise til soga om det gode «lærerpartiet» for å legitimere en slik posisjon, slik Grande brukte tid på.

Mer krutt er det i kravet om flere lærerstillinger, bedre videreutdanning og ettusen helsesøstre, som finnes i Venstres ti konkrete løfter for skolen. Eller «Trines ti bud», som de sporenstreks ble omdøpt til.

Det er likevel fare for at det er akkurat i slike saker Venstre må slåss med betydelig sterkere Høyre om oppmerksomheten. Erna Solberg ønsker også å være dronningen av klasserommet, og vil neppe dele den jobben med noen.

Under slagordet «Folk først» skal Venstre forsøke å bli det sosiale og liberale alternativet i valgkampen.

Å våkne til Dagens Næringslivs intervju med Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn var derfor ikke den beste starten på dagen for Trine Skei Grande. Han vil både skjerpe handlingsregelen, og redusere rentefradraget for lønnsslaver over det ganske land.

Som signaleffekt passer forslaget kanskje ikke helt med å sette «Folk først», i alle fall ikke folk med svære banklån som skal stemme ved stortingsvalget til høsten.

Erna Solberg ønsker også å være dronningen av klasserommet, og vil neppe dele den jobben med noen

Rotevatns utspill er likevel prisverdig lite populistisk. Ser man bortenfor de neste fire stortingsvalgene, er det liten tvil om at Norge kan få problemer med å håndtere kostnadene ved velferdsstaten, dersom vi fortsetter med dagens subsidiering av huseiere og pensjonister. Men det er kanskje noe man ikke snakker om i første bråttsjø av valgkampen.

Rotevatn bør likevel være fornøyd. Med utspillet sitt har førstekandidaten fra Sogn og Fjordane sikret seg at vi mediefolk kommer til å henge i hælene hans hele helgen. Det er han som målbærer det som ligner dyp prinsipiell uenighet med partiledelsen – på et tidspunkt da Venstre stort sett er enig om å være enig med seg selv.

Grande valgte heller å kreve overgang fra rød til grønn skatt, og minstefradrag og rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende, fremført med stor kjærlighet til gründere landet over.

Selv om mange mener miljø og klima er en valgkampstrategisk død fisk, er det likevel Lofoten, Vesterålen og Senja som kan bli Venstres beste markeringssak. Varig vern av LoVeSe vakte klart mest begeistring i landsmøtesalen, og det må ha varmet alle venstreveteraners vernende hjerter.

Grande vet at dette er saken som kan tenne den lille grønne gnisten som kanskje finnes der ute i velgermassen – og dermed striden som kan holde partiet inne i TV-debattene herfra til september. Men samtidig binder partiet seg til masten med et slikt ultimatum. Om Høyre og Frp, som begge vil ha konsekvensutredning, gjør det samme, kan Venstre ende opp alene i fjæresteinene.

Om 151 dager vet Trine Skei Grande om strategien har holdt vann. Hennes viktigste forutsetning er at partiet i det hele tatt blir stort nok til å spille med de store etter valget, og til det trenger hun å gange opp dagens to stortingsrepresentanter med fire, minst.

Hvis ikke, må Grande telle helt på nytt igjen. Og da blir det 1.460 dager, eller 35.040 timer, og ufattelig mange minutter – til stortingsvalget 2017.

Tags: , ,

Kommentarer