Vi er stolte, dyktige – og nasjonale!

«Bergen skal få mer», skriver kulturministeren. Dette er en gledelig nyhet for Den Nationale Scene. Nå ser jeg med spenning frem til statsbudsjettet for neste år.

Vi gjennomførte i 2010 825 forestillinger og arrangementer. Det er 100 forestillinger mer enn året før. Vi spilte for 138 642 publikummere og det er en økning fra 2011 på 7113 publikummere eller 5,1 prosent, skriver Haaland.

Bergens Tidende slår fast den 6. april at «Den Nationale Scene er den institusjonen innen musikk og scenekunstfeltet som har fått minst økning under regjeringen. Alle andre har økt mer.» På spørsmål fra BT om hva årsaken til dette er, svarer kulturminister Hadia Tajik: «Igjen, de tilskuddene vi deler ut- fordeles skjønnsmessig etter en samlet vurdering. Det handler om budsjett, kommende planer, rapportene deres og omkringliggende forutsetninger». Dette er en gledelig opplysning for Den Nationale Scene. Særlig fordi den kommer rett etter at Engerutvalget har avlagt sin Kulturutredning som evaluerer og trekker opp fremtiden for den rødgrønne kulturpolitikken.

 

Kunstnerisk utvikling
Engerutvalgets oppfatning er at scenekunstfeltet i Norge har gjennomgått en kvalitetsheving det siste tiåret. Det gjelder både profesjonaliteten til skuespillerne og det helhetlige, kunstneriske nivået på scenekunstproduksjoner Det heter: «Etter utvalgets oppfatning bør ressursbruken på scenekunstfeltet vris mer mot formidling og publikumsrettede aktiviteter. Det bør legges opp til en mer fleksibel drift av institusjonene, og eierstyringen bør i større grad fokusere på kunstnerisk utvikling.»
Utvalget er også opptatt av å minne om den sentrale rollen kulturinstitusjoner som DNS har hatt og har i kulturlivet.

Slike institusjoner karakteriseres av utvalget som faglige spydspisser innenfor sine felt, og «de har en viktig rolle som forvaltere av kulturarven og samfunnsminnet, og de er drivkrefter for utvikling i det øvrige kulturlivet. Argumenter om at det prosjektorganiserte kulturlivet har lavere kostnader enn institusjonene, og at man derfor vil få mer kultur for pengene ved å omgjøre den offentlige rammestøtten til kulturinstitusjoner til prosjektfinansiering av kulturvirksomhet, tar ofte ikke høyde for den komplekse rollen kulturinstitusjonene innehar i kulturlivet.»

 

Mer samarbeid
Utvalget er derfor soleklar på at DNS, Nationaltheatret og tilsvarende bør fortsette som de spydspisser de er. Det heter: «Uten kulturinstitusjonene ville mye av det vi omtaler som kulturlivet gått i oppløsning. Utvalget vil understreke at å legge til rette for utvikling av sterke kulturinstitusjoner må være en prioritert oppgave i kulturpolitikken i fremtiden.»

Utvalget mener imidlertid at det er nødvendig å gjøre grep for oppnå en mer fleksibel drift av blant annet teatrene og de etterlyser satsing på ny norsk dramatikk. I utredningen mener også utvalget at det er grunn til å stimulere til mer samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper, særlig innenfor scenekunstområdet.

Samfunnsoppdrag
Utvalget er også opptatt av eierstyringen av kulturinstitusjonene og hvordan de bør organiseres i fremtiden. Oppfølgingen av dette samfunnsoppdraget fra kulturinstitusjonene, ansvarlige myndigheter og andre interessenter må i større grad enn i dag være kunnskapsbasert på faglige vurderinger. Kvantitative måleindikatorer bør erstattes av kvalitetsvurderinger og analyser av kulturinstitusjonenes samfunnsrolle.

Det understrekes også at en viktig hensikt med opplegget for eierstyring gjennom kulturinstitusjonenes samfunnsoppdrag, er at eierstyringen skal bli mer tilpasset kulturinstitusjonenes egenart. Samtidig er dette et opplegg for å begrense kulturinstitusjonenes rapporteringsbyrde og forsterke deres ansvar og forpliktelse overfor omgivelsene gjennom offentlig debatt og samtale. Men utvalget mener at da må DNS og andre gjøres til gjenstand for systematiske evalueringer, med hensyn på kvalitet, publikum og mangfold.

Jubelår

2012 var et jubelår for DNS. Vi gjennomførte 825 forestillinger og arrangementer. Det er 100 forestillinger mer enn året før. Vi spilte for 138 642 publikummere og det er en økning fra 2011 på 7113 publikummere eller 5,1 prosent.

Vi leverte på mangfold, urpremierer og nysatsing for barn og unge. Vi fikk strålende anmeldelser i pressen og vi inviterte det frie scenekunstmiljøet i Bergen til samarbeid om en fri scenekunstfestival. Vi gjennomførte store endringer i økonomistyringen som førte til at vi fikk et sekssifret overskudd i 2012. 2/3 av vårt kunstneriske personale er ansatt på midlertidige kontrakter, så vi har stor fleksibilitet i valg av satsinger fremover og vi driver aktivt formidlingsarbeid også utenfor vår egen institusjon. Vårt hovedmål er å skape vesentlig og anerkjent scenekunst, og tilbakemeldingene fra kritikere og publikum i 2012 viser at vi lyktes. Vi jobber i tillegg bevisst og målrettet for å styrke likestillingsarbeidet både med hensyn til kjønn, alder og etnisitet.

Vi har en rekke spennende prosjekter under planlegging for fremtiden. Vi er stolte over å være en nasjonal institusjon utenfor Oslo samtidig som vi er forankret i vår egen landdel er vi både nasjonale og internasjonale.

Utfordringer

Parallelt med dette, har vi enorme utfordringer knyttet til vårt fredede og vakre teaterbygg. Huset er sprengt, lekk og ufunksjonelt. I 2012 inviterte vi derfor alle viktige beslutningstakere på befaring bak scenen.

 

Vi er stolte over å være en nasjonal institusjon utenfor Oslo samtidig som vi er forankret i vår egen landdel er vi både nasjonale og internasjonale.

Alt fra kulturminister Anniken Huitfeldt og Hordalandsbenken, kulturbyråd og embetsverket i Kulturdepartementet fikk med selvsyn sett hvor ille det står til. Og statssekretær Kjersti Stenseng slo fast at tilstanden på bygget var verre enn det vi hadde klart å formidle.
Representanter fra samtlige partier har uttrykt det samme. Så nå søker vi både om midler for å dekke det prekære vedlikeholdsbehovet og vi ber Kulturdepartementet igangsette en konseptvalgsutredning (KVU) som ser på behovene for fremtiden.

Det er realistisk at en KVU kunne gjennomføres i 2014. Hvis dette blir fulgt opp budsjettmessig vil vi kunne fullføre et forprosjekt i 2015. I 2016–17 vil forslag til et stort investeringsvedtak kunne legges frem.

I tråd med tilsagnsbrevets bestilling og Engerrapportens innstilling, har vi jo besvart samfunnsoppdraget vårt på en slik måte at vi kvalifiserer til å få midler til vedlikehold og utvikling av vårt fredede bygg på Engen i budsjettet for 2014.

«Bergen skal få mer», skriver Kulturministeren i BT 10. april. Nå ser jeg med spenning frem til statsbudsjettet for neste år fordi Bergen er lovet mer, og fordi kvalitet skal belønnes!

 

Kommentarer

  • A1_vestlending

    Tror neppe du skal dø av spenning. Neste år heter ikke kulturministeren Haja Tadjik og da er dette «løftet» rett og slett verd null.

  • Lotte la Cour

    SÅ FLOT:-)

  • NyeTider

    Hva blir gjort for staben på Hotel Cæsar???