Kampen om klasserommet

I kampen om å bestemme i klasserommet er læreren satt på sidelinjen. Det er på tide at vi lærere reiser oss, og med klar og tydelig stemme forteller hvor skapet skal stå.

LÆRERYRKET: Til tross for vår lange utdanning, utsilingsprosess og erfaring, får vi ikke utøve vår profesjon slik vi mener best. Klasserommet okkuperes av pedagogiske døgnfluer, politisk toskeskap og en overivrig skoleeier. FOTO: COLOURBOX

Det tar minst fire år med høyere utdanning å bli lærer. De fleste av oss har flere år på skolebenken enn det. Vi har studert ulike teorier om hvordan læring foregår, og hva ulike teoretikere mener er god læring. Vi har lært hvordan jobbe systematisk med læring innen de ulike fagene.

Utsilingsprosess
Til slutt sitter vi igjen med en lang og grundig utdanning som gir oss kunnskap og bredde innen de ulike fagene, hvordan gjennomføre en undervisningsøkt, hvordan planlegge et undervisningsår og hvordan lære bort fag. I lærerutdanningen går studentene gjennom en utsilingsprosess.

Tøger Fimreite

En allmennlærer begynner med praksis allerede det første studieåret. Gjennom alle praksisperiodene følges studenten opp av praksislærer, som melder tilbake til høyskolen eller universitetet om gjennomføringen og dugelighet. Svært mange studenter får seg en nesestyver i møte med skolehverdagen.

Andre finner ut at å være lærer ikke er deres karrierevei, og begynner på et annet utdanningsløp. I seg selv er ikke dette uvanlig. Men forskning viser at cirka 30 prosent av de som begynner på lærerutdanningen hopper av underveis. Når vi er ferdig utdannet vil de fleste av oss jobbe flere år i vikariater, hvor de som ikke trives som lærer finner seg andre yrker.

Å være lærer er såpass krevende at en tredjedel av de som begynner på en slik karriere slutter innen fem år. Statistisk sentralbyrå hevder at det er så mange som 50.000 mennesker med lærerutdanning som ikke jobber i skolen. Det er en hard og tung vei å bli lærer. Bare det burde vært et kvalitetsstempel. De som blir igjen i yrket står i klasserommet hver eneste dag og leder læringsprosesser. Mange lærere tar også tilleggsutdanning innen ulike fag for å øke kvaliteten på sin egen undervisning.

Pedagogisk døgnflue
Vi går på kurs, planlegger, utveksler kunnskaper og ideer og perspektiver rundt det som skjer i klasserommet. Etter hvert danner det seg en kompetanse som vi tar med oss videre i vårt virke. Til tross for vår lange utdanning, utsilingsprosess og erfaring, får vi ikke utøve vår profesjon slik vi mener best. Klasserommet okkuperes av pedagogiske døgnfluer, politisk toskeskap og en overivrig skoleeier.

De ulike aktørene innfører kontrollregimer, dokumentasjonskrav, styringsverktøy, pedagogiske verktøy og gudene vet hva som skal inn i klasserommet. Alle disse tiltakene, velmenende eller ideologiske, tar tid fra undervisning av fag. I rapporten fra tidsbruksutvalget som kom ut i 2009, ønsket lærerne mer tid til å planlegge undervisningen. I tillegg ønsket lærerne å bruke mindre tid på møter om skolen som helhet og mindre tid på dokumentasjon. Våre ønsker har ikke blitt hørt.

Lærer viktigst
Forskning på skole fremhever blant annet at læreren er en avgjørende faktor for barns læring. Dette er gammelt nytt for oss lærere. Det sier seg selv at den dyktige læreren er avgjørende for barns læring. Den store guruen inne pedagogikk, John Hattie, har laget en studie basert på over 800 metastudier hvor han rangerer hvilke faktorer som spiller størst rolle for læring i skolen. De faktorene som går på læreren er høyt rangert i Hatties analyse. Her i Norge er dette et poeng skoleforskeren og professor Thomas Nordahl formidler. Han vektlegger lærerens kunnskap om fagene og kvaliteten på læreren som viktig.

 

Spør oss lærere hva vi trenger for å gjøre jobben vår. Ikke fortell oss hvordan vi skal utøve vår egen profesjon

 

Det er derfor merkelig at læreren ikke får lede sitt eget klasserom i den norske skolen. Styrk heller lærernes kompetanse og vis oss tillit til at vi som kan faget og kjenner elevene faktisk er de som er best egnet til å ta ledelsen.

Aktiviteten i klasserommet dikteres av alt annet enn læreplanen for fag og lærerens faglige kunnskap. Nasjonale prøver, PISA og TIMSS blir servert fra nasjonalt plan. Skoleeiere har kanskje egne testverktøy og metoder som de pålegger oss å bruke. Det er til slutt ikke rom for annet enn testing, måling og veiing av elevene. I tillegg kommer det pålegg om antimobbeprogram og andre velmenende tiltak som fører til at vi må endre den ordinære undervisningen for å blidgjøre politikere og skoleeiere.

Politikere og skoleeier kan på sin side slå seg fornøyd på brystet og si: “Se her hvor flink jeg er til å dokumentere og teste”. Men det eneste man oppnår er å stykke opp og ta tid bort fra de faglige aktivitetene i klasserommet. Det blir ikke god læring av sånt.

Må endre kurs
Det mest graverende eksempelet på dette er fra 5. mars i år, da opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok anonym retting av prøver i videregående skoler. Med et pennestrøk fjernet fylkespolitikerne muligheten til pedagogisk bruk av karakter, og en mulighet til å styre elevens læringsprosess. I tillegg viste fylkespolitikerne helt tydelig at de ikke har tiltro til at lærere setter karakterer etter prestasjon, men etter den såkalte trynefaktoren.

Slik mistillit er tung å bære, og endelig reiste lærerne i Rogaland seg og tok til motmæle. 1.000 underskrifter på et opprop med krass kritikk av vedtaket ble sendt fra Utdanningsforbundet til fylkespolitikerne. Men det kom for sent. Det er helt tydelig at politikerne ikke lytter til oss som sitter med kompetansen og praksisen. Vi skal ikke stå med lua i hånden og tynt be om audiens, vi skal kreve å bli lyttet til.

Skolen må endre kurs. Skolen må igjen ha eleven i sentrum. Og den beste måten å gjøre dette på er å la læreren gjøre jobben sin. Vi er møtepunktet mellom elev, politikernes visjoner, foreldre og skoleeiers ønsker. Det er vi som er selve bærebjelken i undervisningssystemet og den viktigste aktøren for dine barns læring. Det er vi som sitter på kunnskapen og kjenner elevene. Det er derfor vi som må styre klasserommet. Ikke hvem som helst andre med interesse i skolen.

Detaljstyring
Lærere må på sin side engasjere seg politisk og yte innflytelse på beslutningstakere for å få tilbake kontrollen i klasserommet. I tillegg må fagforeningene som Utdanningsforbundet og Lektorlaget sterkere på banen og yte press for å hindre detaljstyring av lærerens virke. Helt til slutt en beskjed til skoleeiere og politikere: Spør oss lærere hva vi trenger for å gjøre jobben vår. Ikke fortell oss hvordan vi skal utøve vår egen profesjon. Den veien du har valgt for skolen er dømt til å mislykkes, ene og alene fordi du ignorerer den viktigste faktoren for å få til en god skole: Læreren.

Tags:

Kommentarer

  • oklar

    Vel, er ikke enig i alt dette. Det finnes forskjellige type lærere. Men mitt inntrykk av dagens lærere er at de er litt for opptatt av å klage over lønn og arbeidstid, og litt for lite interessert i yrket sitt. Lønn kommer ofte etter prestasjon…
    Og skal du ha en lærer engasjert i dag så må du lokke med streik, lønnsforhøyelse eller demonstrasjonstog i byen.
    Det følger faktisk oppgaver med jobben. Som de fleste jobber.

    • http://www.facebook.com/idamaylea.hagen Ida May Lea Hagen

      Er du lærer, oklar?

    • http://twitter.com/gq183 Lektor Chris Lund

      Jeg synes du skal lese innlegget en gang til, oklar. Hvis du mener Tøger Fimreite skriver at vi lærere ikke har oppgaver i jobben vår hadde det vært fint om du spesifiserte hvor det står.

    • bjrnw

      Tullprat!!

    • litt_gammel

      Nok en av disse som vet alt om skolen etter å ha gått der som elev en eller annen gang. Stor sannsynlighet for at du heller ikke var av de ivrigste elevene heller.

    • kosmed

      Der har aldri vært lærerstreik og demonstrasjonstog under en regjering fra venstresiden.
      Venstrevridde fagforeningspamper har sørget for at lærerne har vært lønnstapere i alle år helt siden 1960-tallet. Ingen er blitt nivellert mer ut i den grå sosialistiske tåkeheimen enn lærerne.
      Man må være mindre begavet for å ta lærerutdanning i dette landet.

    • Lilbabs

      Kvifor skal ikkje lærarar få vere opptekne av lønsutviklinga si?
      Dei har mellom fire og åtte år med utdanning, og i dag tenar ein lektor med opprykk under gjennomsnittleg årsinntekt i Noreg. Kva trur du ein ufaglærd vedlikehaldsarbeidar i Nordsjøen tenar?

      Så klart finn du ulike typar lærarar, men tida då det å vere lærar var noko ein velde ut i frå kallskjensla har kome og gått for lengst.
      Problemet er at lærarane har gått i tog for å ei solidarisk lønsutvikling i industrien og for det som ein gong var arbeidarklassen. Samstundes med dette har våre lønningar sakka akterut sett i samband med samanliknbare grupper. I lys av dette er det absolutt på sin plass at lærarar snakkar høgt og mykje om lønn og utilfredstillande arbeidstilhøve.

      • oklar

        Fint med mange svar fra lærere da. Ser jeg traff spikeren på hodet. Men jo, jeg var en ivrig elev, gjorde det godt i skole og utdanning. Og ser at det er alt for lite krav satt til lærerens våre. Har opplevd lærere gjennom å være elev og gjennom mine barn. for mye av jeg er pedagog og vet best holdning tenker nå jeg Selv krever de og krever de. Nå for vi håpe at fremtidens lærere også vil yte. Men selvsagt er det stor forskjell. Men det er for langt mellom de gode lærerene. Men takk for mange svar. :-).

    • http://twitter.com/fimreite Tøger Fimreite

      Denne kommentaren får du stryk på, rett og slett fordi du bommer helt på poenget, I stede for å svare på tiltale, velger du å diskuterer tema som ligger utenfor saken. Les gjerne kronikken min en gang til og diskuter: Hvorfor mener du det ikke stemmer at læreren har mistet autonomitet og råderett over klasserommet? Kan du produsere relevante motargument mot påstanden min?

      Da har du gjort deg fortjent til en god karakter :)

      • oklar

        Stryk?? Ja det var jo et godt pedagogisk poeng. Slik er det gjerne når man blir sagt i mot og poenget treffer. Den dagen lærerene fremstår med troverdighet og innsats ovenfor elever og foreldre, fremstår litt mer troverdig, ja da får de klasserommet tilbake. Kommentaren din var unyansert og flåsete. Så strykkarakteren må nok sendes i retur :-)

        • http://twitter.com/fimreite Tøger Fimreite

          Siden du ikke har klart å svare på oppgaven, foreligger det ikke grunnlag for karakter dette semesteret.
          Neste gang må du lese oppgaveteksten skikkelig, slik at du vet hva du skal svare på.
          Lykke til!

          • Tuvjar

            Du gir altså «oklar» stryk for å diskutere tema som ligger utenfor saken». «Isak Arne Huttman» derimot, berømmer du for nettopp det samme. Er dette på grunn av trynefaktoren eller er det «pedagogisk bruk av karakter» fra din side?

          • http://twitter.com/fimreite Tøger Fimreite

            Dette er liten «gimmik» for å illustrere et poeng.

  • http://www.facebook.com/idamaylea.hagen Ida May Lea Hagen

    Ja, la oss få slutt på lokalpolitikere som overprøve vår profesjon.

  • mlogger

    stem på høyresiden og alt vil løse seg i et eneste stort skolenirvana. alle politikere på høyresiden er eksperter på skolepolitikk. jeg venter spent på når det blir karakterer i barnehagen og opptak til private barneskoler som konkurrerer i en himmelsk harmoni på det frie skolemarkedet.

    • kosmed

      Et skole-nirvana er et uoppnåelig mål i Norge. Den totale dominansen sosialistene har hatt over skolen i de siste 40-50 årene, er så grunnfestet at enhver nyskapning som ikke har et sosialistisk preg, er umulig.
      SV` erne Mossa Jørgensen og Berit Aas + alle fagforeningspampene deres, har gjort norsk skole ubotelig skade. » Vekk med karakterer», » nå skal vi kose oss», » Det er viktig at vi har møter der vi i felleskap kan diskutere hvordan vi best kan ødelegge skolen innenfra», » Vann i bassengene? Pytt, vi kan ha tørrtrening på land. Anybody against?» Og så videre….
      Slik stoda er i norsk skole, er det et under at noen kan tenke seg å satse på læreryrket. De som overveier noe slikt kan ikke være mye oppegående.
      Ikke bare er det underbetalt til tusen, det er også et yrke der du har å holde kjeft hvis du vil overleve på lærerrommet. Bortsett fra prestisjetunge lærere som kan lire av seg hva som helst av skittprat under matpausen. De overlever alt.

      • litt_gammel

        Nok en som har sett lyset.

      • Harald Kvisli

        Her gjelder det å nyansere litt, ser jeg. Det er ingen tvil om at norsk skole har et utviklingspotensial, som det heter på fint, men det blir for enkelt å legge skylda på enten «sosialistene/venstresida» eller «høyresida». Kronikken til Tøger Fimreite retter skytset mot politisk overstyring generelt, uansett hvilken politisk overbevisning vedkommende som har vedtatt denne politikken har. Poenget er at lærerne må få utøve sin profesjon slik de mener er best. De har tross alt tatt en utdanning på minst 5 år, hvis de er lektorer, slik jeg har inntrykk av at Tøger Fimreite er. Siste eksempel på slik politisk overstyring er vedtaket om anonym retting i Rogaland. http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/jobb/Anonym-retting-ved-alle-fylkets-skoler-3135037.html Dette fører, ifølge lærere, til enda mer byråkrati. Lektor Henning Lund tar for seg dette med anonym retting i denne bloggposten: http://lektorlund.blogspot.no/2013/04/hvorfor-jeg-synes-anonym-retting-er-et.html

        Hvor du har «vekk med karakterer» fra, veit jeg ikke, men det er interessant det du skriver om «kos» i skolen. Timeandelen til praktisk-estetisk fag (type musikk, kunst og håndverk), ofte referert til som «kosefag», har sunket fra 20 % på 70-tallet til ca. 12 % i dag. Og det er trist, for det første fordi disse fagene har egenverdi, men òg fordi fagene gir en mestringsfølelse som er umulig å måle. Dette er naturligvis problematisk i dagens norske testfikserte skole. Det er en positiv sammenheng mellom andel timer gitt til praktisk-estetiske fag, og resultater på PISA-testene. Finland, Slovakia og Canada er alle land som scorer høyt, og som bruker flere timer enn Norge på praktisk-estetiske fag. Du kan lese mer om dette her, hvis du er interessert: http://morgenbladet.no/kultur/2013/i_grofta_men_pa_rett_vei

        Etter mi mening er den norske skolens største problem en testfiksert kultur (som Høyre, og etter hvert dessverre i større grad alle andre partier òg) som gir enormt mye byråkrati i skolen, og en generell teoretisering av skolefag.

        At læreryrket krever en status- og lønnsøkning har du helt rett i, men hvor du har informasjon om hva som foregår i lærerrommet skulle jeg likt å vite.

        • kosmed

          Hvordan står det til med mobbeproblemene i skolen pr. dags dato? Har du hørt om professor Dan Olweus, svensken som siden 1980-tallet har vært som en guru for mobbing i norsk skole?
          Hvor mange tusen lærere har vært på mobbekurs hos denne «eksperten»? Hva er resultatet? Bryr du deg om at noe skal ha en betydning; en effekt? Eller hører du til dem som alltid er såre fornøyd med Keiserens nye klær?

          PS: I min familie har det vært flere lærere. Ikke nå lenger: De har funnet «bedre beitemarker.»
          Jeg viste dette til et foreldrepar. Kort fortalt; de ville før ha elever som kan lese og regne enn elever som er flink i tegning.
          Tilogmed du kan ikke få både i pose og sekk. Andre må prioritere der du går for ensidige løsninger. som har perifær innvirkning på læringsnivået.
          Anser det som opplagt at du hører til den samme politiske sausen som Mossa Jørgensen og Berit Aas gjorde.
          Åpen skole, moderne matematikk, lek og kos.
          Kiss my ass. Double up!

  • Isak Arne Huttmann

    Helt enig med forfatteren i alt han skriver- men du tar ikke med den aller mest sensitive problemstillingen, som er uroen og manglende disiplin. Lærere motarbeider hverandre og opptrer med forskjellig grensesetting for hva som skal være og ikke være i skolen. Hva med den latterlige bruken av data til facebook, hva med tyggisspytting, sko på bordene, banning, og alle brudd på skikk og bruk? Hva vil du gjøre med det lærer? Skyve alt over på rektor? Nei, svaret er at det må komme fra alle ledd; Myndigheter, kommune, rektor og lærere. En lærer kan ikke nekte facebook hvis en annen lærer tillater det.

    • http://twitter.com/fimreite Tøger Fimreite

      Her er du inne på noe annet som er viktig. Selv om dette er utenfor det jeg diskuterer, tar jeg meg litt tid og redegjør for mitt syn.

      Dette er en utfordring man må takle på hver enkelt skole. Det er noen skoler som får dette bra til, mens andre har utviklingspotensiale.

      Uroen og disiplinen mener jeg er et utfall av samfunnstrender: At elevene ikke kommer ferdig oppdratt til skolen, at foreldre gjerne stiller seg bak sine barns urimelige krav. At hva som er godtatt adferd og ikke er ulik fra skole og hjem. Barn av i dag er individualister på sin hals. Å være individualist er bra, men ikke når man glemmer at man er en del av et fellesskap.

      At noen skoler ikke klarer å gjennomføre tiltak som er gjeldende for alle elevene er etter min mening ikke et politisk problem eller skoleeiers problem. det er et lokalt problem. Et godt skolereglement, bestemt av skolen, som blir håndhevet av lærerne i fellesskap, er det som skal til for å få bukt med facebook, mobiler, sko på bordet, banning og tyggis.

      • WalterGr

        Dette var ualminnelig arrogant skrevet; «At elevene ikke kommer ferdig oppdratt til skolen, at foreldre gjerne stiller seg bak sine barns urimelige krav.»
        Her ser vi litt av grunnen til at dere ikke bør eie klasserommet.
        Nå er det vel dere lærere som hele tiden stiller urimlige krav, noe som elever (og smfunnet) fanger opp.

    • WalterGr

      Ja enig, lærerene bør få litt folkeskikk, når det gjelder data er de vel rimelig på etterskudd.

  • AnotherSundayMorning

    Jeg synes det er rart at forfatteren kun bruker forskning som taler hans sak. Det finnes mye forskning som viser at trynefaktor og navn kan være avgjørende for over en karakter i forskjell (F. Eks. en masteroppgave fra Bi i fjor om navn).

    Det hadde vært knallbra hvis dere lærere hadde kompetanse til å sette objektive karakterer. Men det har dere ikke. Dere er ikke flinke nok. Da er det bedre med anonyme prøver som gir elevene en rettferdig tilbakemelding (som du vil ha), i stedet for å heve lærerens frihet og «tillit» over elevens læring.

    Og kan noen forklare meg hvorfor det ikke går an å skrive hva eleven kan forberede seg på når prøven gis tilbake, selv om den er anonym?

    • brunost

      Den masteroppgaven du sikter til viser ikke læreres vurderingskompetanse, men vanlige folk uten utdanning innenfor vurdering. Når de ikke har kriterier å støtte seg på, faller de til synsing og vurderer etter navn. Rart at en så lite valid oppgave har skapt så mye blest…

    • Ursoidea

      Kan du dokumentere dine påstander om lærernes manglende kompetanse?

    • http://twitter.com/fimreite Tøger Fimreite

      Det er ikke trynefaktoren jeg diskuterer her. Det jeg diskuterer er at lærerne som profesjon må ta tilbake styringen, og ikke la seg dupere av politikeres og skoleeier inngripende.

      Du har hengt deg opp i et eksempel som jeg bruker for å illustrere tap av autonomitet i klasserommet, og du har også tolket dette feil. Les en gang til, så kanskje du får med deg essensen av det som står.

      Hvis du vil diskutere trynefaktor, er jeg helt sikker på at det er mange facebook grupper og opprettet av forsmådde elever hvor du kan diskutere nettopp det du er inne på her.

      • WalterGr

        Vel, tror nok at lærerene har alt for mye å si og alt for mye styring i dagens skole. Jeg tror det er viktig at læreren tittes over skulderen, helt til lærerene selv klarer å se at det er det som er yrket deres, ikke å skrive «jeg har det så fælt» blogger som dette.
        Rett og slett få folkeskikk inn i lærerstanden. Så, når det er gjort, kan de ta styringen i klasserommet. Men de har en lang vei å gå. Jeg er særdeles glad at lærerene overvåkes i dag, ellers ville det ha vært helt anarki.

    • http://www.facebook.com/people/Kristin-Hagen/100000162683446 Kristin Hagen

      Det to første avsnittene dine orker jeg ikke kommentere! Vedtatte sannheter fra elevers side!
      Jeg kan godt rette stiler anonymt, men kan ikke si hva som er bedre enn forrige tekst bla. Mister litt av samspillet mellom elev og lærer. Spiller ikke noen rolle for meg, elevene taper mest på det. Mente du forberede eller forbedre?

    • WalterGr

      De to første avsnittene er desverre så alt for sann. Det at elever blir valgt foran andre er jo et stort problem, og det er mange tilfeller der elevens evne blir overskygget av lærerens håndplukkede favoritter. Med store konsekvenser for enkeltindividenes fremtid.

  • Marianne

    Veldig godt skrive! Eg er enig i absolutt alt du skriv, i sær dei to siste avsnitta.
    Well done!

  • Hildet

    Takk for en klok, velfundert og velformulert kronikk! Måtte politikere i alle leire, og skoleeierere landet rundt, lese kronikken din og prøve å bedre på tingenes tilstand!

  • forelder

    Dette må være noe av det mest usaklige jeg har lest på lenge. Sett i gang å gjøre jobben deres, så kommer respekten også. respekt må man fortjene og vinne. Der begynner jobben deres

  • WalterGr

    tar utgangspunkt i dette sitatet:
    «Det er derfor merkelig at læreren ikke får lede sitt eget klasserom i den norske skolen. Styrk heller lærernes kompetanse og vis oss tillit til at vi som kan faget og kjenner elevene faktisk er de som er best egnet til å ta ledelsen.»

    Dersom lærerene ønsker seg tillit må de selv gjøre noe for å få denne tilliten. Et punkt kan være å ta elevene og foreldrene på alvor. Det er ikke slik som lærerene tror at de har monopol på barneoppdragelse og læremetoder. Det er heller ikke slik at lærerene har noen serdeles lang utdannelse, selv har jeg lenger utdanneles en en lærer.
    Et annet punkt er den gjentatte sutringen fra lærerene om hvor fælt de har det. Slik som denne bloggen bærer preg av også. Hva med å få frem de positive sidene? Ferier når skolene har fri. Det er ikke så lett for oss andre. Vi må gjerne ta barna ut fra skolen for å tilpasse ferien, både økonomisk, men også praktisk. Så klager lærerne på det også.
    Jeg tror at det er blitt en sutrende holdning blant lærerene, de «skal ha -og skal ha». Hverken elever eller foreldre er så naive at de ikke legger merke til det.
    Skal lærerene vinne tilbake klasserommet må de vise at de er i stand til det og at de fortjener det. Slik det er nå er lærerene ikke noe godt forbilde for våre barn med sin evindelige kverrulering.

    • henrik t

      Hva mener du egentlig med at lærere må ta elever og foreldre på alvor? Det er en ganske tom setning. Hva som følger etter er heller ikke særlig meningsfullt; at lærere ikke har monopol på barneoppdragelse? Selvsagt har ikke lærere monopol på barneoppdragelse, det er foreldrenes hovedansvar. Men disse barna må fungere i et fellesskap og de må fungere i et klasserom, så da må lærere ta på seg et oppdrageransvar om eleven ikke har slik oppdragelse, selv om det ikke er i jobb-beskrivelsen. Jeg tror mange lærere ville heller fokusert på det faglige enn å drive oppdragelse, men det lar seg ikke gjøre om det er kaos i klasserommet. Du høres veldig ut som en som aldri har prøvd å styre læring i et klasserom selv. En viss høyre-byråd innså at det ikke var så lett som synserne mener.

      Monopol på læremetoder? Mener du å kritisere at lærere har en utdannelse og erfaring på hvordan å drive læring? Klager du også over at sveisere har monopol på sveising? Tror du at læreres utdanning er innholdsløs? At den erfaring som lærere tilegner seg gjennom teoretiske studier og praksis i skolen er verdiløs?

      Kan du ikke heller bare si det rett ut; du er fordomsfull mot lærere og vil egentlig bare bidra med sutring og usaklige poeng.

  • Øyvind

    Når jeg leser alle kommentarere fra tomsete foreldre og elever her, så takker jeg min skaper for at jeg hoppet av yrket for noen år siden.

    • WalterGr

      Der er jo litt av problemet, å ta inn over seg tilbakemeldinger

  • http://www.facebook.com/rundevold Fredd G Rundevold
  • 9c9

    Jeg er svært enig at læreren er det viktigste elementet vedr god utdanning. MEN, så lenge lærere ikke godtar individuell og prestasjonbasert lønn så kan dere bare glemme at stat og kommune vil bry seg. Kom gjerne med «Hvem skal bestemme hva som er gode prestasjoner?» men saken er nå at det nesten virker som at saken er blitt tabu innad i læreryrket. En kan jo spørre seg hvordan i alle dager vi andre arbeidstakere klarer hverdagen når vi blir målt opp og ned selv om noen av oss har dårlige og andre har gode kunder i det private.

    Lykke til med saken din, men du bommer om du faktisk ønsker noe endring.

    # http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207552