Gje skulen tillit og ansvar

Kva vil krevjast for å halda på vår velstand når oljeinntektene fell bort?

UTDANNING: Dei fleste politiske partia seier at utdanning og kunnskap er viktig, men når det kjem til prioritering har det såleis vist seg at mangt er viktigare, skriv artikkelforfattaren. FOTO: COLOURBOX

 
Noreg var ikkje nokovelståande land før me byrja med oljeutvinning og fiskeoppdrett. Ikkje minst takka vere desse næringane er me blitt eit rikt folkeferd og har råd til høg levestandard og gode velferdsordningar. Korleis levekåra blir når oljeeventyret er slutt og fiskeoppdrett kanskje utkonkurrert av lågkostland, eller har kollapsa på grunn av ureint hav (lakselus, radioaktiv ureining etc) er det få som snakkar om.

Men etter kvart innser sentrale økonomar og politikarar at me må satsa på å utvikla industri og service basert på høgt fagleg nivå. Me må makta gjera eksisterande produkt betre og finna opp nye. Til dette treng me arbeidskraft med høgre kompetanse og meir kreativ innstilling og evne enn det ein finn i konkurrerande land. På den måten kan me ha von om å leva vidare med vår høge levestandard.

 

Kunnskap og kreativitet
Skule, utdanning og forsking i vårt land har vore relativt lågt prioritert i mange år under ulike regjeringar. Vedlikehaldet på skular er altfor ofte så sterkt forsømt i mange kommunar at inneklimaet er helseskadeleg. Det vil kosta mykje å reparera skadane. Symjebasseng står tomme. Eit resultat av manglande prioritering er synleg forfall og reduksjon av prestisje knytt til utdanning og kompetanse. Dermed er mykje av motivasjonen for læring blitt borte for ungdomen. Det faglege nivået i grunnskulen er på gjennomsnittsnivå samanlikna med skular i andre land som det er naturleg å samanlikna oss med.

Mange elevar i våre vidaregåande skular sluttar før fullført utdanning. Likeeins er det mange som byrjar på ei universitetsutdanning men aldri fullfører. Mange av dei dyktigaste kandidatane frå universitet og høgskular finn ikkje arbeidet i skuleverket tilfredsstillande.

Med gode løns- og arbeidsvilkår i oljeindustrien og diverse andre yrke har mange valt å arbeida der i staden for å satsa på ein karriere innan utdanning og forsking. Ca 15.000 med lærarutdanning har forlate skulen og teke seg arbeid i andre yrke.  Dei fleste politiske partia seier at utdanning og kunnskap er viktig, men når det kjem til prioritering har det såleis vist seg at mangt har vore og er viktigare. 

 

^
Heva utdanningsnivået

Det har ikkje mangla på reformer på alle nivå i utdanningsvesenet. Men reformene ser ikkje ut til å ha resultert i nemnande auka lærelyst, kompetanse og utvikling av kreative evner. Snarare det motsette. Mange elevar i ungdomsskulen manglar motivasjon. Lærarane klagar over at altfor mykje tid går med til rapportering og anna kontorarbeid.

I den samanhengen skreiv tidlegare utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde nyleg i BT: «… mykje må dokumenterast skriftleg om opplæringa skal samsvare med lov og regelverk». Ho gav vidare ei god skildring av kva krav samfunnet stiller til lærarane: «Dei nye læreplanane har konkrete læremål, elevane sine læringsresultat skal evaluerast, og tilbakemeldingane skal vere i samsvar med krava i evalueringsforskrifta. Dei er utforma for å ta hand om elevane si læring, gi påliteleg tilbakemelding, sikre individet sin rettstryggleik».

Detaljstyring
Me har med andre ord fått lover, regelverk og læreplanar som styrer lærarane sitt arbeid i detalj slik at yrket liknar meir eit handverk enn ein akademisk profesjon.   Eit rigid skuleverk der alt er regulert og skal evaluerast og rapporterast, og lærarane straffast dersom ikkje resultata blir som venta, gjer at lærarane blir regelbundne og lite fleksible og kreative. Miljøet stimulerer ikkje til å ta initiativ til nye opplegg, til kreative tiltak. Det spreier heller frykt for å bryta kjende og ukjende direktiv, lover og reglar. Det kjennest tryggast å gå på opptrakka stiar. 

Ved å oppgradera lærarskulane til pedagogiske høgskular blei det sendt ut signal om nivåheving og akademisk profesjonalisering av læraryrket. Men den kvardag nyutdanna lærarar har møtt i skuleverket, har nok vore eit vonbrot for mange av dei mest profesjonelle og kreative. Det er ikkje å undrast over at svært mange lærarar har søkt seg bort frå skuleverket, til meir utfordrande arbeidsoppgåver. Med andre ord er situasjonen at me som nasjon står ulagleg til for å ta ein leiande posisjon innan utvikling og service på stadig nye område i ei verd i rask utvikling. 

Kva kan gjerast?
Det krev nytenking – og mange tiltak – dersom me skal heva det generelle kunnskapsnivået og evna til kreativ tenking. Fram gjennom tidene har det vist seg at læraren spelar ei stor rolle for barn og ungdom si faglege og personlege utvikling. Styrking av lærarutdanninga er såleis ein naturleg tanke. Det er ynskjeleg med både solid pedagogisk/psykologisk kunnskap og kunnskap i dei faga læraren skal undervisa i.   

Politikarane er tilsynelatande mest opptekne av å heva kunnskapsnivået i skulefaga, og det er planar om å utvida lærarutdanninga med eitt år til. Det er vel og bra, så langt det rekk. Men kjem ikkje andre tiltak i tillegg, kan det lett resultera i at nyutdanna lærarar blir endå meir attraktive for arbeidsgjevarar utanfor skuleverket.

Tillit er mangelvare
Skal me få dei mest kunnskapsrike og kreative lærarane til å arbeida i skulen, så må dei få høve til profesjonell yrkesutøving. Dei må få løyve og stimulans til utprøving av nye idear, sjølvsagt i samsvar med skulen si overordna målsetjing. I staden for detaljstyring og kontroll må dei få tillit og ansvar. Tillit vil verka sterkt motiverande, og er ein føresetnad for kreativitet. Tilliten er mangelvare i dag.

Store reformpedagogar har gjerne hatt ein ukonvensjonell skulegang, og dermed fått røynsler og stimulans til å tenkja nytt når det gjeld undervisning. Kan me få dei lærarane som no arbeider i diverse andre yrke, til å koma tilbake til skuleverket, vil det vera til stor hjelp. Desse lærarane vil ha ekstra føresetnader for å bringa nye idear inn i skulearbeidet. Deira røynslebakgrunn frå det verkelege livet vil vera som ei vitamininnsprøyting for undervisninga. 

Dersom våre skulepolitikarar vil byrja akseptera læraryrket som ein akademisk profesjon, med den yrkesfridom, tillit og ansvar som ein profesjon må ha, vil det vera von om kvalitetsheving i skuleverket.

Tags:

Kommentarer

  • WalterGr

    Jaja, nok et navlebeskuende utspill fra lærerstanden.
    Skal lærerene få tillit og ansvar må de vise seg fortjent til det.
    Gå ut i jobben deres og vis at dere fortjener tillit. Slik oppførselen til lærerene er i dag trenger de rett og slett oppdragelse og folkeskikk, og man er nødt til å ha noen som holder de i nakken. Veldig lei denne sutrementaliteten hos lærerstanden.

    • Dag-Erik

      Så alle lærere mangler oppdragelse og folkeskikk? Og så må dagens lærerstand ta seg sammen før man kan gjøre tiltak som kan gjøre at skoleverket får tak i flinke folk (kanskje til og med med folkeskikk og oppdragelse)? Det du sier er altså at med mindre dagens lærerstand på egen hånd hever kvaliteten på norsk skole, så kan man ikke ta grep som gjør yrket mer fristende og som sikrer rekruttering. Kanskje du også skal slutte å generalisere hele lærerstanden? Folk som tenker som deg er grunnen til at norsk skole sliter.

      • WalterGr

        Oisann, føler deg truffet? Men ja, vi trenger bedre holdninger blant lærerene.

    • Jan

      Nok en ekspert på lærere og skolen. Latterlig.

    • Dannelsen

      De viser i jobben, hver dag, at de fortjener tillit. Du kommer med pissprat. Slik som mange knoklehoder som har fått littegranne kjeft en gang gjerne gjør.

    • Ursoidea

      Du har tydeligvis liten lesevilje og for mye ledig skrivetid.

    • Diskusjonsdeltager

      Skulle ikke du vært på skolen idag?

    • WalterGr

      Flott med mange svar, men ingen saklige da……

      • Lesekyndig

        Nei, det er nok bare du som er saklig der du slenger ut udokumenterte påstander uten forbehold. Det synes klart at det er du WalterGr som trenger et kurs i folkeskikk og oppdragelse hvis du vil bli oppfattet som en seriøs debattant.

    • Lektor H

      Eg lærar i alle fall elevane mine at dei må grunngje meiningar, WalterGr.

    • Sander Brown

      En rappport fra 2012 viser at Norge ligger på 26.plass på listen over land med dokumentert best skolegang og fullført skoleutdanning (http://utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Internasjonalt/Norsk-skolesystem-kommer-darlig-ut-i-ny-rangering/, 2012). Vil du si at dette er kun lærerbestandes feil? Er ’97-reformen og Kvalitetsreformen også deres feil? Eller bør man heller gå i dybden på problemet og undersøke om det er systemet som svikter? Noe du tydeligvis ikke er stand til

  • run-ri

    Det er nok stress å være lærer i dag uansett!

  • TAL

    Svaret på korleis lærarkvaliteten skal bli høgare er enkel: skru løna kraftig opp! Snart er det krav om fem år på høgskule for å bli lærar medan løna er på nivå med kassadama på Rema 1000. Er det rart at det har blitt eit yrke for tullingar, deltidstilsette husmødre og nokre få idealistar?

  • disqus_8g3Wa3OaRM

    Man kan mene hva man vil om skole og lærere, men det er dessverre et trist faktum at sentraliseringen er stigende i vårt land. Les hva sykehusansatte sier, høyskolene, Forsvaret… alle opplever detaljstyring fra Oslo. Og det igjen oppleves blant annet som manglende tillit, manglende frihet og sterkt demotiverende.

  • lærar

    Det er eit utruleg spennande og givande yrke å vere lærar, men det gir ikkje ny giv at folk kan meine akkurat det dei vil og generalisere slik enkelte gjer.

  • Rotte på skip

    B. Aalvik har dessverre rett. Det som ikke slutter å
    forundre meg er at nær sagt alle lærere jeg snakker med mener det samme, mens
    tendensen i skolepolitikken går i motsatt retning. Mer kartlegging, mer vurdering, mer rapportering og mer fantastiske datasystemer.

    Som nyutdannet lærer skal jeg
    ikke gjøre meg til talsmann for hele yrkesstanden, men jeg vil bare få sagt
    rett ut at skolen som arena for ånd er over. Hvordan i all verden ser vi for oss at det ut av denne kjøttdeigkvernen skal komme kreative mennesker med visjoner? Det vi tilbyr de unge er nye hinder mellom hver av de gamle, de blir flinkere til å hoppe men dårligere løpere. Langdistanse vil forsvinne som gren.

    Det som kjennes mest deilig med å gå ut av læreryrket til høsten, er at man bidrar til å trekke samfunnet i en slik retning at bare WalterGr vil stå igjen til slutt og stirre seg selv i speilet.