FOTO: Gidske Stark
Ventetiden på Bergensbanen blir fryktelig lang. Bare NSB kan hjelpe oss å holde ut.
Tenk deg en treåring som raser rundt på Bergensbanen. Moren, i 30-årene, prøver å hindre ham i å plage medpassasjerene. En ungdomsskoleelev prøver å ignorere ståket, men det går ikke, selv om musikken i ørene er høy.
En gang i fremtiden skal treåringen på fylletur til Geilo. Moren skal en gang feire 50-årsdagen på Operaen i Oslo. Fjortisen skal en gang ta samme turen, med sin egen bråkete unge. Det er så lenge til at det er vanskelig å se det for seg. Men det er først da, om alt klaffer, at reisetiden fra Bergen til Oslo blir merkbart kortere.
Ringeriksbanen kommer, men botsarbeidet for politikernes forsømmelser tar tid. Optimistene mener reisetiden vil bli en time kortere i løpet av ti år. SV, fordi de tror planprosessen kan går raskere enn vi aner, og Høyre, fordi de mener OPS-finansiering får opp farten på alt.
Realistene forstår at det en tålmodighetsprøve å være togentusiast. Hvordan skal vi overleve ventingen?
Det viktigste for å få folk til å ta tog, er reisetiden. Kanskje er det fristende for NSB å tenke at det ikke er noen vits i å tilby noe ekstraordinært bra. Men tenk om NSB kunne drive litt kundepleie mens vi venter. For oss som elsker tog, og Bergensbanen høyest av dem alle.
Vi har fått kjærligheten satt på prøve. Rett nok er reisetiden utenfor NSBs kontroll, men det er verken komfort eller pris.
De siste to årene har enkelte togsett blitt pusset opp. Akkurat som passasjerene ba om, er bagasjeplassen større, alle setene har fått stikkontakter, og familievognene er blitt fantastiske – på noen «eksklusive» avganger.
Det er fristende for NSB å tenke at det ikke er noen vits i å tilby noe ekstraordinært bra
Men hvordan velge en avgang med et oppusset togsett? Det er umulig. Ja, med mindre du faktisk ringer NSB for å bestille billetter, eller du er en så dreven togpassasjer at du har fått oversikt over hvilke avganger som har de ulike togtypene. Avgangene med de nye togsettene burde vært de mest attraktive, men ingen vet når de går. Det er en overraskelse hver gang hva slags tog som står på perrongen.
I teorien har Bergensbanen også fått internett, men NSB er ikke helt ærlige om hva de har å tilby. I praksis kan dekningen kun oppleves i svært korte glimt på Vestlandssiden. Fra Finse mot Oslo er det er relativt velfungerende.
NSB har siktet seg inn på samme nivå som asylmottak: En nøktern, men akseptabel standard. Greit nok, hadde det ikke vært så dyrt. Ordinær pris frem og tilbake til Oslo er 1630,-. Ofte er det billigere å fly. Med miniprisbilletter kan du innimellom komme deg frem og tilbake for 500 kroner, noe flyselskapene ikke kan konkurrere med, om du regner med transport til og fra flyplassen.
Men for en familie på fire, er det ikke mulig å få Oslo-turen med tog under 2000 kr. Til og fra Geilo, en tre timers togtur, koster over 1700 kroner for en familie. Det høres ut som et luksusalternativ. Men når toget slettes ikke er av det oppussede slaget, men av oldtidstypen føles det ikke luksuriøst. Totalinntrykket blir ikke bedre av at setene også har fått stikkontakter, når de mangler strøm. At toget har sjarm veier heller ikke opp for skuffelsen når det ikke har cafévogn, men en tralle som på gode dager har varer igjen når den er fremme ved ditt sete.
Selv om NSB skulle klare å tilby både internett og garantert barnefrie arbeidssoner, ville det være vanskelig å få forretningsreisende til å bruke hele arbeidsdagen på toget. Natten er det annerledes med.
Siste fly til Oslo går klokken 21.20. Ikke rart kapasiteten på nattoget er sprengt. Men NSB nøler med å utnytte suksessen på den ene avgangen der det er en fordel at toget går sakte. Forslaget om å øke kapasiteten ved å flytte sovevogner fra Sørlandsbanen til Bergensbanen ble ikke noe av. Men løsningen på problemet at stadig flere vil ta nattoget, burde være åpenbar: Kjøp inn flere sovevogner!
Og hvis ankomsten til Oslo kan gjøres med litt mindre støy over høyttaleranlegget, og folk får beholde kupeen en time ekstra når toget kommer frem, ville kanskje enda flere foretrukket nattoget fremfor tidlig morgenfly.
Det er også mulig å tenke seg at togturen på dagtid kunne vært en attraksjon i seg selv. Når toget først skal gå like sakte som på 70-tallet og maten likevel skal være dyr, hva med vise litt selvironi ved å dra frem det beste fra gamle dager: En skikkelig restaurant med hvite duker, og (gjerne forhåndsbestilte) måltider som virkelig er gode?
Muligens tenker NSB at de har mange nok passasjerer.
Noe av det beste ved Bergensbanen, er familievognkonseptet. Alt oppstyret med at flyene kanskje skal samle barnefamiliene i egne soner er ganske pussig, når NSB har gjort dette med hell i årevis. For familiene er konseptet ideelt, fordi ingenting stresser foreldre mer enn å bli plassert ved siden av noen som skal jobbe eller sove. Men hva med å prøve DVD-spillere som virker, også på de gamle togsettene? Og hva med å vise ekte interesse for å få flere passasjerer, eksempel med aktiviteter og egne temaavganger, som danskebåtene har?
Det er kanskje for mye å håpe på noen skikkelige ambisjoner fra NSB. Noen nye tanker, noen kanskje flopper. Men som kanskje blir helt fantastisk.
Muligens tenker NSB at de har mange nok passasjerer. At kundene er tilfredse nok.
Men passasjerene hadde nok likt om de litt oftere kunne se på hverandre idet de går av toget og si: «For en herlig tur!»