Så ble «En kongelig affære» den nordiske outsideren jeg forutså lørdag. Med Sølvbjørn for manus og beste mannlige hovedrolle, jublet danskene fortjent. De har ikke blitt priset i Berlin siden «En Soap» i 2006. Den var for øvrig ført i pennen av Kim Fupz Aakeson; et manus han var langt heldigere med enn «Nåde» – Matthias Glasners tysk-norske samproduksjon.
Per Olov Enquist fikk et stort, norsk publikum med romanen «Livlegens historie», om forholdet mellom Johann Struensee, den mentalt syke kong Kristian VII av Danmark og dronning Caroline Mathilde.
Med Mads Mikkelsen i hovedrollen som Struensee, i regissør Nikolaj Arcel og medmanusforfatter Rasmus Heisterbergs versjon, ligger alt til rette for norsk distribusjon.
Men hva med de andre, utmerkede vinnerne?
For å velte meg litt i egne bedømmelsesevner: De andre filmene jeg tippet i tet, var «Barbara» av tyskeren Christian Petzold, Gullbjørnvinneren «Cæsar må dø» av brødrene Paolo og Vittorio Taviani, og portugisiske «Tabu».
Petzold fikk Sølvbjørnen for regien på «Barbara», et drama fra DDR, uten de sedvanlige, utvaskete fargene, og med den stadig aktuelle problemstillingen: skal man flykte fra undertrykkelsen, eller skal man bli?
Miguel Gomes vant Alfred Bauer-prisen for «Tabu». Prisen er blant Berlinalens mindre kjente, og gis til minne om festivalens grunnlegger, til en innovativ film. Noe som fikk regissøren til å undres, siden han mente å ha laget en gammeldags film, dels i svart/hvitt, dels stumfilm. Men, som han sa, mens han pekte både på sin egen film og Oscar-nominerte «The Artist»: – Kanskje er den gode, gamle filmen det mest innovative i en tid med masse spesialeffekter?
«Tabu» er en rar film, men den er morsom og referanserik nok til å treffe et litterært og filmatisk oppdatert publikum.
«Barbara» har allmenne kvaliteter både som kjærlighetsdrama og nær historikk, i tråd med Oscar-vinneren «De andres liv».
Det evige spørsmålet er: finner de en norsk distributør?
