Valgekspert: Målet er å slå Obama

Romney samler velgere i Ames, Iowa.

 

I kveld braker valgåret 2012 løs i Iowa. David Yepsen har dekket delstatens valgmøter (caucus) i 34 år for blant annet The Des Moines Register, og er nå direktør for The Paul Simon Public Policy Institute på Southern Illinois University. Han er delstatens mest kjente valgekspert. Her er hans tanker om kveldens valg, som begynner klokken 02:00 norsk tid:

Christina Pletten: Det er svært mange av Iowas republikanske velgere som fortsatt ikke har bestemt seg foran kvelden valgmøter. Hvilke politiske saker tror du vil være avgjørende?

David Yepsen: Det er en kombinasjon av mange forhold. Det er viktig å huske på at de som stemmer ved valgmøtene er partimedlemmer som er sterkt engasjerte. Av delstatens tre millioner innbyggere er det bare rundt 120 000 som deltar i caucus. På møtene, som foregår på skoler, i kirker og i private hjem, holdes det et innlegg på vegne av hver av kandidatene. Det kan bli diskusjoner, og folk lytter til sine naboer og venner før de bestemmer seg. Det er en reell prosess. Mange er opptatt av økonomi, og langt fra alle er kristne konservative, slik det noen ganger fremstilles. Men til syvende og sist tror jeg at det viktigste blir hvem de tror kan slå Obama. Det er det overordnede målet, og derfor tror jeg dette kan tippe i retning av Mitt Romney.

CP: Hvorfor har det vært så vanskelig for Romney å nå gjennom til konservative velgere? Han har sjelden nådd mer enn 25 % på meningsmålingene, og mindre enn det i Iowa.

DY: Det henger fortsatt ved ham at han som guvernør i Massachussets tok en del liberale posisjoner til forskjellige tema, blant annet om homofili og abort. Dette har gjort at mange konservative velgerne ikke stoler på ham. Men jeg tror de nå begynner å komme til en konklusjon om at de kan tolerere det. Sosiale verdier er viktige, men de er langt fra hele bildet, spesielt i år. Det har gått litt opp og ned for Romney men det ser ut til at han nå får opp farten. Den ene etter den andre kandidaten har hatt sin lille opptur, men Romney er på en måte last man standing. Jeg tror republikanerne vil se at han har en sjanse til å vinne, og at han kan sette sammen et profesjonelt valgkampanje.

CP: Ron Paul har også seilt opp som en favoritt. Han har svært dedikerte tilhengere, til og med her i Norge. Hva er det med Paul som har spesiell appell i år?

DY:  En av de tingene jeg har merket meg i år er at amerikanerne i stadig større grad vender seg innover. Isolasjonismen har alltid vært en markant del av amerikansk politikk, men nå har den fått en veldig oppsving, og det manifesterer seg i støtten til Paul. Faktisk er dette en markant trend blant unge velgere, og Paul tiltrekker mange av dem som er under 25. Vi skal huske på at USA har kjempet to upopulære kriger og brukt masse penger på internasjonale militæraksjoner. Folk er lei av dette, de vil ha soldatene hjem. De ønsker at landets ledere skal fokusere på interne problemer. Selv de mer ekstreme standpunktene til Paul, som å stenge amerikanske militærbaser i Europa og andre steder i verden, møtes med økende gehør blant velgerne.

CP: Det er et uvanlig politisk år på mange måter. Hva driver velgerne?

DY:  Amerikanerne er veldig sinte. Sinnet har kommet både fra venstresiden og fra høyresiden. Det er snakk om å kutte på velferdsgoder, og mange sliter med å få endene til å møtes. Dette sinnet vil reflekteres i velgernes prioriteringer.

CP: Hvordan er den økonomiske situasjonen i Iowa?

DY: Den økonomiske krisen har ikke rammet denne staten like hardt som mange andre steder, men folk er urolige og bekymret. De føler landet beveger seg i feil retning. Det vil prege dette valget.

CP: Det er mange av skandinavisk avstamning i Iowa. Går det an å beskrive disse velgerne?

DY:  Tradisjonelt har skandinavene vært veldig økonomisk konservative. Men de er samtidig egalitære og har med seg et humanistisk verdenssyn. De er opptatt av et rettferdig samfunn. Derfor har de tradisjonelt vært opptatt av at staten også har en rolle å spille i samfunnet.

CP: Norskættede Michele Bachmann er jo en av kandidatene, men hun har ikke klart å holde koken etter å ha ligget langt fremme i sommer. Hun var lenge en favoritt i Iowa og vant straw pollen. Hva har skjedd med henne?

DY: Hun begynte bra, og hadde stor støtte fra Tea Party-aktivister – hun ga på en måte deres frustrasjon en røst. Men da Rick Perry meldte seg på ble hun satt i skyggen. Jeg tror også folk tviler på om hun har en reell sjanse til å bli valgt. Det er svært sjelden at et medlem av Representantenes hus blir valgt til president. Og så er det nok en viss kjønnsdiskriminering inne i bildet. Kanskje ikke bevisst, men det at hun er kvinne bidrar til en oppfatning av at hun ikke kan vinne. I tillegg har hun gjort endel stygge tabber, så kombinasjonen av alt dette har satt henne tilbake.

CP: Flere har spekulert i at dette kan ende i en såkalt brokered convention, at man kan få en situasjon i år der ingen kandidat får flertall, og det blir en reell kamp på republikanernes landsmøte, muligens med benkeforslag på nye kandidater. Hva tror du om det?

DY: Det er noe som diskuteres i hver valgsyklus, men jeg tror sjansene for det er lik null.  Det er mulig det vil ta litt lenger enn normalt siden delegatene i år fordeles proporsjonalt. Det kan strekke primærvalget litt lenger enn vanlig. Men jeg tror Mitt Romney vil sikre seg nominasjonen relativt kjapt.

CP: Hvor kjapt? Florida stemmer i slutten av måneden?

DY: Ja, det kan gå så fort. Men du vil få kamp i South Carolina, som kommer etter New Hampshire. Og det er verdt å holde øye med Rick Santorum, som nå stiger voldsomt på målingene. Han kan være valgets wild card.

CP: Men Santorum har lite penger og nesten ingen organisasjon utenom Iowa. Kan han klare det rent praktisk?

DY: Det vil være veldig vanskelig.  Men det er ikke alltid at konvensjonell visdom slår til. Vi kan få en overraskelse. Om det holder helt inn for Santorum, tviler jeg imidlertid på.

 

Kommentarer

  • Guest

    Norge er den siste kommunist stat. Kjennetegnene som nevnes oppe finnes i alle samfunnsområder. Det ligner skremmende hvordan ting ble gjort i gamle østblokk stater, der de høye herrene laget 5-års planer som var helt urealistiske og bare tjente til å opprettholde en illusjon om at noe ble gjort. De menige fikk ansvaret når alt gikk i vasken, men når noen torde å gå imot denne illusjonen ved å si hvordan ting var, ble de bragt til taushet. Også i Norge ligger varslerne dårlig an. De beskyldes for illoyalitet og blir også bragt til taushet.