Jeg latterliggjør ikke jødene
«Det er galt på så mange måter», skriver Sven Egil Omdal i svar til kulturrredaktør i Stavanger Aftenblad, Solveig Grødem Sandelson. Sandelson er på trykk i BT i dag.
SJEKK FAKTA: Solveig Grødem sandelson burde kanskje ha dobbeltsjekket sine egne opplysninger om hvor utbredt omskjæring er, skriver Sven Egil Omdal. FOTO: WIKIPEDIA COMMONS
Aftenbladets kultur- og debattredaktør, Solveig Grødem Sandelson hevder at min Fripenn-spalte sist lørdag, om rituell omskjæring av gutter, mistenkeliggjør og latterliggjør norske jøder. Det er galt på så mange måter.
Ved en roligere tilnærming til teksten ville hun sett at de ”undertrykte mødrene” hun henviser til, er amerikanske, jødiske feminister som ikke er mer undertrykt enn at de offentlig bestrider at en matrilineær tradisjon trenger et slikt maskulint bondingritual for at menn skal beholde sin jødiske identitet.
Jeg søkte ikke etter argumenter utelukkende ”hos den minste av desse norske minoritetane – jødane”, slik Sandelsson skriver. Jeg skrev ut fra de sterkeste reaksjonene mot Senterpartiets forslag om å forby rituell omskjæring, og disse reaksjonene kom fra Det mosaiske trossamfunn og Med Israel for fred.
Hun skriver også at jeg påtar meg selv ”ansvaret for å undersøkja korleis dette med omskjering i jødedommen heng saman”. Vet hun om noen bedre metode for meningsdanning enn selv å undersøke? Hun har helt rett i at jeg burde sjekket i 1. Mosebok hvordan det forholdt seg med Abraham, Isak, Ishmael og kravet fra Jahve om omskjæring. Men på den annen side kunne hun kanskje dobbeltsjekket sin egen opplysning om at omskjæring er så utbredt i Kina og Japan. Ifølge WHO (”Male circumcision: Global trends and prevalence , safety and acceptability”, 2007) er det lite ikke-religiøs omskjæring i Asia, bortsett fra i Filippinene og Sør-Korea. I Sør-Korea er skikken av ny opprinnelse, og tillegges den amerikanske innflytelsen etter andre verdenskrig.
Den svenske Barnläkarforeningen (BLF) ba så sent som i februar i år om forbud mot rituell omskjæring av gutter. Jeg velger å tro at de har vurder medisinske fordeler og ulemper før de fattet sitt vedtak. Staffan Johanson, foreningens leder, sa i den forbindelse at ”det er lemlestelse av et barn som ikke kan tale sin egen sak”. Lemlestelse er et mye sterkere ord enn de jeg brukte. At omskjæring skulle beskytte bedre mot hiv-smitte er heller ikke noe sterkt argument mot å innføre aldersgrense på 15-16 år, slik Barneombudet foreslår. Norske 14-åringer er ikke noen framtredende risikogruppe for hiv.
Alt dette er det mulig å diskutere. Verre er det når hun skriver om meg og Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk: ”Til saman legg dei to opp til eit debattklima der minoritetane dette angår blir mistenkeleggjorte eller latterleggjorte, der fakta blir valde ut og framsatte etter kva som passar best inn i den uberørte majoriteten sin argumentasjon, mens alt den same majoriteten står for, ikkje treng å tematiserast eller diskuterast, men får framstå som det store, nøytrale, og moralsk overlegne Vi. ”
Solbakk er både lege og teolog, i tillegg til at han har en doktorgrad i antikkens filosofi, så jeg antar han er i stand til å svare for seg selv. For egen del vil jeg bare si at selv om det er vanskelig å argumentere rasjonelt når den andre part viser til en pakt med Gud, er det er ingen vits å debattere hvis man ikke har respekt for den andres overbevisning.
Jeg valgte bevisst å sitere jødiske røster i debatten om omskjæring, helt fra Moses Maimonides til moderne jødiske kvinner. Jeg har vondt for å forstå at disse ikke skulle kunne kjenne jødenes situasjon, like godt som Solveig Grødem Sandelsson. Etter at artikkelen ble publisert, brukte jeg store deler av helgen til debatt med jøder og muslimer, statskirkelige teologer og lavkirkelige ledere som forsvarte skikken. Jeg syntes mange av argumentene deres var tynne, men jeg følte ingen trang til å latterliggjøre dem.
Sandelsson er imidlertid ikke bare uenig i mine synspunkt, hun vil nekte meg å argumentere langs disse linjer. Jeg står for et debattklima som ikke bare latterliggjør minoritetene, men som også gjør Norge ”totalt ueigna” til å være foregangsland i kampen mot omskjæring av gutter.
Det finnes åpenbart andre oppfatninger på dette punkt. I et tilsvar til min Fripenn-artikkel skrev Ervin Kohn på Aftenbladet.no: ”Det tjener deg til ære Sven Egil Omdal at du har brukt litt energi til å sette deg inn i problematikken. La det være til inspirasjon for andre som vil delta i debatten slik at vi kan få en mer opplyst, saklig og verdig debatt. La oss komme bort fra demoniseringen, latterliggjøringen, skremselspropagandaen, usannhetene omkring helseeffekter og den enorme selvgodheten. Litt ydmykhet og undring er ikke skadelig.”
Ervin Kohn er forstander for Det mosaiske trossamfunn i Norge.
