Hindre dem ikke

(kronikk søndag 20. november)

Landminer dreper elefanter på vandring mellom landene sør i Afrika. Garn og slepenøter truer Irrawaddy-delfinen. I Bergen i dag samler FN utsendinger fra 100 land om felles vern av verdens trekkdyr.

MINEOFRE: Den indiske elefanten Motola (bildet) i Thailand fikk hjelp og protese etter å ha gått på en mine. Men store flokker med afrikanske elefanter, som krysser grenser i det sørlige Afrika, blir stadig drept og lemlestet av miner. ARKIVFOTO: APICHART WEERAWONG, AP

 

Elefantene er nå på vei tilbake til det sørlige Angola etter at hele flokker ble utryddet under borgerkrigen. Men fortsatt er det livsfarlig for dem å bruke sine eldgamle trekkruter og beiteområder. FN har opprettet en egen konvensjon for å beskytte trekkende arter, Bonn-konvensjonen.
Problemet for elefantene i Angola er gamle landminer som ble utplassert under den 27 år lange borgerkrigen, som tok slutt i 2002. Minene truer ikke bare mennesker, men også store elefantflokker som krysser grensen fra det nordlige Botswana på vei til Zambia.

Landminer dreper elefantene
Landminer er et grelt eksempel på hvordan mennesker påvirker trekkende arter og trekkruter som i tusenvis av år har knyttet sammen hekkeplasser og næringsområder verden over.
Det antas at opptil 10.000 dyrearter migrerer i verden. Stjernen blant dem alle er rødnebbternen, som tilbakelegger mellom 50.000 og 80 000 kilometer hvert år på sin vei fra hekkeplassene i Arktis til overvintringsområdene på den sørlige halvkule.
Det skapes flere og flere hindre på disse trekkrutene, både i lufta, til lands og til vanns, alt fra lite bærekraftige jakt- og fiskemetoder, ødeleggelser av leveområder, forurensning og klimaendringer til veier, gjerder, demninger og kraftledninger.

Redd Irrawaddy-delfinen
Når statene møtes i Bergen, vil målet være på å finne raskere løsninger og stimulere til samarbeid for å overvinne alle disse utfordringene.
Ta for eksempel Irrawaddy-delfinen som lever i Bengalbukta og Sørøst-Asia, og som nå er kritisk truet. Hindrene den møter under vandringen, er alt fra garn og slepenøter den kan sette seg fast i, til følgene av gullutvinning og bygging av demninger.

Dverggjessene er truet
På begynnelsen av 1900-tallet kunne turgåere på Nordkalotten beundre den store bestanden av dverggjess, som det på den tiden fantes tusener av. I dag er det bare mellom 20 og 30 hekkende par igjen, noe som skyldes drenering av våtmark i land som Hellas og jakt langs fuglens trekkruter, ifølge Verdens villmarksfond (WWF).
I Nord-Amerika er man bekymret over situasjonen for et av verdens raskeste landdyr, den rappfotede prærieantilopen. Hindre som motorveier og gjerder skaper store problemer, særlig i harde vintre som den vi opplevde i 2010 da flokker av prærieantiloper satt fast og sultet bak gjerder og brukte opp fettlagrene sine på å lete etter åpninger.
I Sør-Afrika dør tolv prosent av blåtranene – Sør-Afrikas nasjonalfugl – og 30 prosent av brunhodetrappene hvert år etter kollisjoner med kraftledninger.
Klimaendringene skaper problemer for både trekkende monarksommerfugler og knølhvaler som følge av at temperaturen endres.

Samarbeid hjelper
Siden Bonnkonvensjonen trådte i kraft i 1983, har antallet medlemmer økt jevnt og omfatter i dag 116 land fra Afrika, Latin-Amerika, Asia, Europa og Oseania, og det er nå oppnådd mange viktige resultater.  
Papua Ny-Guinea, gjennom sekretariatet for det regionale miljøprogrammet for Stillehavsområdet, og Mosambik, gjennom Bonnkonvensjonen, ble nylig enige om samarbeidsordninger for å beskytte trekkende dugonger – dyrene som sjømenn i fordums tid tok for å være havfruer.
Takket være en 20-årig avtale med sikte på å forbedre situasjonen for sel i Vadehavet, har tallet på steinkobber den siste tiden endelig begynt å stige igjen.

Støtte til minerydding
Det finnes utallige smarte tiltak og forvaltningsløsninger som kan bidra til bedring. For eksempel kan bedre metoder for linefiske bidra til å redusere dødeligheten blant vandrealbatrosser, og man kan dyrke næringskilder som får blåtranen til å lande i stedet for å fly inn i kraftledninger.

motorveier og gjerder skaper store problemer

Støtte til organisasjoner som driver med minerydding, slik som HALO Trust, vil gjøre livet bedre både for mennesker og elefanter i Angola.
Det kan også argumenteres stadig sterkere og mer overbevisende for slike tiltak med utgangspunkt i en grønnere økonomi.

Redder våtmark
Et tiårig program som har som mål å restaurere og bevare sju millioner hektar våtmark i Kina, Iran, Kasakhstan og Russland, har ikke bare gitt den kritisk truede snøtranen lysere fremtidsutsikter, men det har også hatt en positiv innvirkning på drikkevannsforsyningen, innlandsfisket og karbonlagringen.
For noen er kanskje Austin i Texas best kjent som en viktig musikkby. Men det er også hjemstedet til verdens største urbane koloni av trekkende flaggermus. De holder til under Congress Avenue-broen, og på sommerkvelder strømmer hundrevis av mennesker til for å oppleve dette naturens mirakel. Flaggermusene fungerer som en naturlig skadedyrkontroll, der hver av dem får i seg opptil 4000 mygg i løpet av en natt. Samtidig støtter de opp om en reiselivsnæring som Austin by hvert år tjener anslagsvis ti millioner dollar på.

Haidykking er innbringende
Statene som møtes til konferanse i Bergen under temaet «Networking for Migratory Species», kan også lære av den lille øystaten Palau i Stillehavet.
Haiene, som har levd i havet i mer enn 400 millioner år, blir i stadig større grad fisket på grunn av haifinnene. Men de er nå på vei til å bli mer verdifulle levende enn døde. For to år siden ble Palau det første landet som utropte sitt kystfarvann til haireservat. Forskere anslår nå at haidykkingsturer står for rundt åtte prosent av landets brutto nasjonalprodukt, og at én enkelt hai skaper inntekter fra økoturisme på 1,9 millioner euro i løpet av sin levetid.

10.000 arter trekker
Naturen skal aldri verdsettes ut fra sin økonomiske verdi alene – vi vet alle at den er langt mer verdt enn som så. Men i en verden med konkurrerende krav og begrensede ressurser kan økonomiske argumenter være en avgjørende faktor som taler til fordel for bevaring i stedet for ødelegging.
Og på denne måten kan de medvirke til at verdens 10.000 trekkende arter kan fortsette sin reise, slik at framtidige generasjoner også kan beundre, la seg begeistre av og dra nytte av disse naturens nomader.

fakta
Bonnkonvensjonen
Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr er en internasjonal FN-avtale for å beskytte dyr som trekker eller beveger seg på tvers av landegrenser.
Avtalen ble signert i Bonn i 1979.
114 land har sluttet seg til konvensjonen.
20.–25. november holder Bonnkonvensjonen møte i Bergen. 400 delegater fra 100 nasjoner deltar.

Tags:

Kommentarer