Bybanen vil få Sandviken ut av bakevjen

Gamle sjøboder og hele bygningsmiljø forfaller i Sandviken. Bedre tilkomst kan sette fart i både nærings- og boligutbygging.

BYDELEN VIL VOKSE: Gamle Bergen (bildet) ekspanderer, vil utvikle seg som helårsattraksjon og planlegger å femdoble besøkstallet. All byutviklingen i Sandviken kan ikke baseres på bil – her er det bratt og smalt på alle kanter. Løsningen er Bybanen og en virkelig god sykkelvei fra Nyhavn til sentrum. ARKIVFOTO: ØRJAN DEISZ

 

Bybanen er Sandvikens redning. Det er bokstavelig talt sporet ut av bakevjen. En hovedhensikt med Bybanen mot nord må være å løse ut Sandvikens store potensial som et av byens mest attraktive nærings, bolig og rekreasjonsområder.
Bergen vokser raskt og hungrer etter utbyggingsareal for næring og boliger. I Sandvikens sjøkant er det 200.000 m² uutløst næringsareal – og rom for 15–2000 boliger. Det er mer enn to «Solheimsviker» og halvannet «Damsgårdsund» for å sammenligne med byens mest kjente, sentrumsnære utbyggingssoner de siste årene.

Banen er byens ryggrad
Bybanens hovedsuksess til nå – i det store byperspektivet – er hvordan den omformer byen så å si fra uke til uke: Tenkemåter, lokalisering, investeringer, bevegelsesmønstre, ja, hele opplevelsen av byorganismen. Det viktigste er derfor på mange måter det banen skaper – underveis: Bergen har på utrolig kort tid blitt en knutepunkt og tettstedsby med Bybanen som ryggrad og bybanestoppene som lokale utviklingsnav.
Og denne suksessen har ikke først og fremst med fart å gjøre, men med forutsigbarhet og komfort; Bybanen går hvert 5. minutt – den tar 24 minutter til Nesttun, du går rett inn og ut med barnevogn og rullestol. Kapasiteten er stor – regulariteten god (ikke minst sammenlignet med buss). Det å bo og arbeide langs banen er attraktivt – stadig mer attraktivt.

Trangt mot nord
Sørover i Bergensdalen finnes det flere omkjøringsveier og alternativ når tunneler blir stengt, eller de få gangene Bybanen står. Nordover er det verre. Frem til Eidsvåg – gjennom Sandviken – er snittet trangt og alternativene få. Sandviken er Bergens definitive solside. Beliggenheten er flott, luftforurensningen lav, og den betydelige tettheten av verneverdige bygningsmiljø gir karakter og identitet.
Sandviken har likevel vært i en utviklingsmessig bakevje i årtier. Den klare hovedårsaken er mangelen på hensiktsmessig infrastruktur. Alle forsøk på å løse ut Sandvikens potensial med veibygging og bil har mislyktes. Uten tilkomst og infrastruktur for øvrig har det vært liten mulighet for investeringer – og gamle sjøboder, ja hele bygningsmiljø har stått til forfalls – Vern og bruk henger sammen – det har Sandvikens sjøside vært en bedrøvelige bekreftelse på i altfor mange år.

Gjør plass for bane og sykkel
I dette trange snittet er Bybanen kombinert med førsteklasses sykkel og gangveier selve løsningen – en tvingende nødvendighet. Her mer enn noe annet sted må det prioriteres, og mange sentrale utbyggere og grunneiere er enig om at valget nå er bane og sykkel fremfor vei og bil.
Med det såkalte «Konseptutvalgets» innstilling som nylig ble lagt frem, har vi nå fått bekreftelsen på at alle sentrale fagmiljø innen byplanlegging i Bergensregionen er kommet til samme erkjennelse; Bilbyen har utspilt sin rolle – fremtidens grep for å videreutvikle Bergen og styrke byens konkurransekraft er knyttet til bybane, sykkel og kollektivløsninger for øvrig. Det betyr ikke bom for varekjøring og drosje, men restriksjoner – og lite rom for privatbilkjøring i sentrumssonen. Et «paradigmeskifte» sa den regionale veidirektøren på den nylig avholdt byutviklingskonferansen.

Plassen er problemet
Det er viktig i denne sammenheng å minne om at «problemet» med bil (og buss) ikke primært er luftforurensningsaspektet, men plassen de opptar. Veitransport er et arealproblem; Det er for mange kjøretøy allerede, og trenden videre er rask vekst; Vi kan bli 160.000 flere innbyggere i nærregionen innen 2040. Over 5000 i året. Dette er det moderate anslaget.
Strekket fra Gjensidige/Sandviken Brygge til Breiviken ligger like langt fra Fisketorget som Danmarks plass og Krohnstad gjør. Med fire bybanestopp fra Slaktehuset til Breiviken/Hellen, er Sandviken løst ut på en svært god måte enten traseen legges delvis i tunneler eller går mye åpent i dagen. Men det må være en trasé som fanger opp både Slaktehuset/Sandvikstorget, Sandviken Brygge, Nyhavn/Hegreneset og Breiviken/Hellen/NHH.

Bybanestopp må til
14. oktober var uttalefrist for planprogrammet med traséalternativer for bybanestrekningen sentrum-Sandviken-Åsane. Alle de store «utviklerne» i Nyhavn og Hegrenesområdet; Selvaag Bolig, Brynjulfsen Eiendom, Rolf Olsen Eiendom og Gamle Bergen har levert en omfattende fellesuttalelse der de dokumenterer hvor viktig det er for dette området å få et bybanestopp.
Ja, faktisk har reguleringsplanen for «nye» Nyhavn allerede regulert inn et slikt stopp. Det ble gjort for fem år siden! Dette stoppet dekker Gamle Bergen, Nyhavn, Hegreneset og Jægermyren innen 300 meter fra «Nyhavn stasjon» er det rom for 400 nye boliger og over 100.000 m² næring på Hegreneset alene. Uten bybanestopp i Nyhavn vil det være vanskelig å utvikle næring på Hegreneset, og boligbygging med dertil hørende privatbiltrafikk vil være alternativet. Men Bergen trenger nå fremfor alt næringstilbud på de mest attraktive, sentrumsnære tomtene. Skal byen tiltrekke seg nye etableringer utenfra må vi ha næringsarealer å tilby fra øverste hylle!

Liv og røre i Nyhavn
I Nyhavn bygges det nå 300 nye boliger (to «Georgernes Verfter») – ytterligere 100 boliger vil kunne komme som fortetning. Gamle Bergen ekspanderer til sjøen, og vil utvikle seg som helårsattraksjon! Det er planer om femdobling av besøkstallet.
All denne positive aktiviteten, all denne utviklingen kan ikke baseres på bil – her er det bratt og smalt på alle kanter; Bybanen er eneste farbare vei sammen med en virkelig god sykkelvei i sjøkanten fra Nyhavn til sentrum. Bybane og sykkelvei er Sandvikens desidert beste verne- og utviklingstiltak; fremtidens miljødesign i samspill med rik kulturhistorie!

Skal forbinde alt og alle
Bybanen er ikke – og skal ikke – være den superkjappe frakten fra Åsane til Flesland. Bybanen er verken flytog eller en slags lokal intercityløsning. Bybanen er den sikre, forutsigbare og «raske nok» forbindelsen for alt og alle mellom Åsane og sentrum, mellom sentrum og Flesland – og i neste omgang mellom Fyllingsdalen/Loddefjord og sentrum.
Bergen er i ferd med å innta en ledende posisjon som fremkommelighetsby på nye premisser. Bybanen fikk nylig en internasjonal pris som «verdens beste Light Rail». «Look to Bergen» het det i juryuttalelsen. Paradigmeskiftet er alt i gang.

Skill mellom tog og bybane
De andre større byregionene i Norge står i kø for å lære – for å kopiere bybanesatsingen. Det mange kanskje ikke har oppfattet er at bybanesatsingen nå er et tungt tog (!) som har forlatt stasjonen. Betydelige byutviklingsressurser bindes opp mot at bybaneutbyggingen drives frem etter et oppsatt, stramt skjema; Lagunen 2013, Flesland 2016, Åsane 2018 (Oasen 2021?). En stor organisasjon er rigget til for å kunne klare dette kjempeløftet.
I denne sammenheng må en ikke blande kort eller forveksle mål: NSB lokalt må så absolutt arbeide for en ny toglinje fra Flesland til Åsane via Sentrum for transport av gods og mennesker, men dette må ikke blandes inn i debatten om Bybanen. En eventuell toglinje vil være et supplement til Bybanen, ikke en konkurrent. Bybanesatsingen må ikke spores av – heller ikke forsinkes. Bare da er det håp om å holde tritt med byens vekst og de formidable miljøutfordringene veksten forsterker.
(Se ellers Facebook: Bybane til Sandviken.)

fakta
Kjuagutt og stril – mindre bil
… er den talende tittelen på innstillingen til «Konseptutvalget for transportsystemet i Bergensområdets» innstilling (mai 2011).
1) Kollektivsatsing (med bybane som hovedtiltak i Bergen), 2) Sykkelsatsing, 3) Gradvis økte restriksjoner for biltrafikk, 4) Langsiktig arealutvikling er hovedgrepene i innstillingen.
Statens Vegvesen Region vest (forkortet KVU) har utredet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Utredningen omfatter 12 kommuner.
Utredningen er gjennomført i nært samarbeid med en prosjektgruppe med deltakere fra kommuner/regionråd, fylkeskommune, og representanter for næringsliv og miljøverninteresser. Norconsult AS, i samarbeid med Econ Pöyry og Urbanet Analyse har vært konsulenter.

Tags:

Kommentarer