Norskfaget må slankes

Det holder ikke å flikke på læreplanen for norskfaget. En grunnleggende revisjon må til.

Debatten om norskfaget i skolen vil ikke stilne. Det bør den heller ikke. Faget er for viktig til det, og Utdanningsdirektoratet trenger tydelige korrektiv til sine uklare målformuleringer og urealistiske kompetansekrav.
Nylig har filosofen Gunnar Skirbekk levert en grundig og velbegrunnet kritikk av norskfaget, og vist hvordan det har est ut til et allment kulturfag med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep. Det som burde være kjernen i faget, å kunne uttrykke seg skriftlig på norsk, blir i læreplanen omtalt som «også et ansvarsområde i norskfaget». Altså et moment blant altfor mange andre, ikke det helt vesentlige for å kunne fungere i samfunns- og arbeidsliv. Dessverre synes en slik formulering å være symptomatisk for hvordan planmakerne tenker.

Utdanningsdirektoratet, opprettet av Kristin Clemet (H) i 2004, har i løpet av sin korte funksjonstid klart å etablere en forbløffende avstand til norsk skolehverdag. I stedet for å prøve å forstå hva lærere og elever har forutsetninger for å få til innenfor rammene av norskfagets timetall, konstruerer de en drømmeverden hinsides enhver realisme, og pådytter elevene kompetansekrav som mang en universitetsstudent vil måtte slite for å oppfylle.
Samfunnets krav til norskfaget er ikke det samme i dag som for en generasjon eller to siden – og skal heller ikke være det. Tekstanalyse og tekstforståelse har fått en større plass, som riktig er. Men uten de grunnleggende ferdighetene i bunn, utdanner vi funksjonelle analfabeter. En læreplan som skal omfatte «alt» og der alt er like viktig, blir ødeleggende og dreper motivasjonen hos både elever og lærere.

Utdanningsdirektoratet har klart å etablere en forbløffende avstand til norsk skolehverdag

Det pågår en revisjon av læreplanen for norskfaget, som skal gjøres gjeldende fra skoleåret 2013/2014. I et innlegg her i avisen forsikrer to avdelingsdirektører i Utdanningsdirektoratet at det skal settes «tydeligere mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving». Vel og bra, men det løser ikke problemet med et overlesset fag. Gitt den skrivebordspedagogikken som hittil har kommet fra det hold, er det ingen grunn til å vente at en ny virkelighetsforståelse nå har sunket inn i direktoratet. Forslaget om å «lette på trykket» ved å svekke nynorsken, tyder ikke akkurat på ny innsikt.
De to avdelingsdirektørene tegner også et rosenrødt bilde av læreplanprosessene, hvor det gis inntrykk av at nærmest en samlet norsklærerstand trekkes inn i arbeidet. Når en undersøkelse fra i fjor viser at bare ti prosent av norsklærerne i ungdomsskolen og videregående mener at arbeidsmengden er passelig, må det være lov å spørre hvorfor resultatene av disse tilsynelatende demokratiske prosessene blir så aldeles urimelige.

Problemet løses ikke ved litt flikking, for å stille den verste kritikerstormen. Norskfaget må grundig gjennomtenkes, og læreplanen grunnleggende revideres ut fra en klar oppfatning av hva som er vesentlig i morsmålsopplæringen. Alt annet må skrelles vekk. Så får en vurdere i hvilken grad overskuddsemnene kan inkorporeres i andre og mer nærliggende fag.

Kommentarer