Dansk hortensia mot norsk laks

Tollvernet er viktig for norsk landbruk. Men ettersom vi ønsker tollfrihet for norsk fisk til resten av verden, blir det en vanskelig balansegang.

Vi står midt oppe i en aldri så liten handelsfeide med Danmark. Grunnen er at Norge i juli forhøyet tollen på storvokst hortensia, fra null til 72 prosent. Fra danske blomsterhandlere er saken løftet opp på politisk nivå, og den danske handelsministeren, Pia Olsen Dyhr (SF), har truet med å innføre straffetoll på norsk laks og olje. Hun har også varslet at hun vil ta saken opp i EU. Danskene oppfatter hortensiatollen som en provokasjon.
Det er mulig å forstå. I en tid da ønsket om frihandel og tollfrihet er rådende politikk i verden, må danske blomsterhandlere føle det norske trekket som et lite slag i ansiktet. Hvordan rimer det for eksempel med det norske kravet om tollfrihet på norsk sjømat, som i fjor hadde en eksportverdi på hele 54 milliarder kroner? En eksport Norge tenker å femdoble innen 2050.

Det rimer ikke så godt. Men så er da også bildet mer komplisert enn som så. Den internasjonale varehandelen er ikke så enkel og svart-hvit som WTO – Verdens handelsorganisasjon – skulle ønske at den var. Det myldrer av subsidier, statlige overføringer, eksportsubsidier og skjulte handelshindringer, som gjør at nesten ingen kan si seg helt ren.
Derfor kjøper Norge sukker fra Danmark, og ikke fra Afrika, slik vi burde gjort. Men sukkeret fra Afrika er ikke velsignet med subsidier fra Brussel.

Danskene oppfatter hortensiatolen som en provokasjon

Hortensiatollen er, isolert sett, neppe så viktig. Men i det norske politiske miljøet er det nokså bred enighet om at landbruket i Norge i utgangspunktet ikke er i stand til å konkurrere med landbruket lenger sør på kontinentet. Skal vi ha et landbruk i Norge, må det delvis baseres på statlige overføringer og et sterkt tollvern. Hvor store overføringene skal være, er hvert år gjenstand for diskusjon. Det samme gjelder tollsatsene.
Bildet er ikke helsvart. Selv om Norge i stor grad er selvforsynt med sentrale matvarer som kjøtt, melk og egg, ble matimporten i fjor verdsatt til 39 milliarder kroner, opp fra 35 milliarder året før. Det meste kommer fra EU, og en liten del fra MUL-landene, de minst utviklede landene. Formelt har Norge anledning til å operere med de tollsatsene som gjelder.

Men i bunnen ligger at Norge gjennom EØS-avtalen har sluttet seg til hovedmålet om å øke handelen mellom Norge og EU – blant annet ved hjelp av gjensidig nedtrapping av tollsatser. I lys av en slik målsetting blir Hortensia-tollen en rød klut, til skade for norsk troverdighet i det internasjonale forhandlingssystemet. Norsk landbruk kan ikke møte fremtiden utelukkende med krav om stadig høyere tollsatser og stadig høyere statlige overføringer.

Tags: , ,

Kommentarer