Vranghetens oppside

Hva kan vi lære av at byens trafikklys gikk i stå? Et par interessante ting.

To ting skjedde i Bergen i løpet av forrige uke, og til sammen utgjør de en fantastisk, erkebergensk ironi.
Torsdag ettermiddag konket absolutt alle lyskryss i Bergen sentrum. Dagen etter ble Bergen utpekt til en av landets aller verste sykkelbyer – nok en gang.

Å rusle rundt Smålungeren torsdag ettermiddag i 15-tiden var omtrent som å delta i et gigantisk skuespill, en billig Kafka-produksjon med fine kulisser.
I alle hjørner av byens mest sentrale lyskryss, stod biler i tett kø, fresende på alle fire, som villhest på vårslepp. Det var denne ettermiddagen den sedvanlige samfunnsorden ble opphevet, og byens bilister ble overlatt til seg selv.
Det kunne ikke gå bra.

Da trafikklysene opphørte å fungere, stoppet også trafikkens ubønnhørlige tannhjul. Det som driver hverdagens transport frem og bortover, som skaper orden i kaos.
Alle veikryss ble fylt til randen med personbiler, det ble et fascinerende fåfengt kappløp, fordi naturens lov også gjelder i trafikken: Forsøker alle sauene å komme seg gjennom samme hull i gjerdet, kommer ingen gjennom.
Men kaoset gav også en del andre, og mindre hyggelige assosiasjoner til naturens evige kampsoner. Til Darwin, Nietzsche og Marve Fleksnes. Da lyskryssene fikk blackout, forsvant tilsynelatende også bilistenes evne til å agere som medlemmer av en sivilisasjon.

Jeg observerte hemningsløs aggresjon, mangel på raushet og vrangvilje som etter hvert ble fascinerende. Ved Bystasjonen hauget bilene seg opp midt i krysset, som en insisterende manifestasjon på følgende rotnorske ordtak: «Hvis ikke jeg kommer frem, skal faen ingen andre komme frem heller.»
Altså, forståelsen av at enkelt samarbeid i slike situasjonen kan gjøre livet bedre for alle, forsvant som bensindamp i luften. Enkle grep som glidelåskjøring, fleksibilitet, raushet – borte vekk.

Forsøker alle sauene å komme seg gjennom samme hull i gjerdet, kommer ingen gjennom

Mot dette bakteppet ble Sykllistenes Landsforenings årlige kåring nesten skrikende demonstrativ. Bergen er nok en gang på bunn av rankingen over landets beste sykkelbyer. Bare tre prosent av alle reiser i Bergen foretas på sykkel. Vi er omtrent like dårlig som Ålesund, Haugesund og et par byer i Østfold. Og langt etter Trondheim.
Intet nytt i dette. Bergen har en egen sykkelplan, og det regner med fåfengte løfter fra Rådhuset. Prøv å sykle langs det knudrete «sykkelfeltet» i Christies gate, om du ikke har livet kjært. Det er smalt og brutalt, og selv om du holder deg pinlig nøye på den smale sykkelsti, vil bilister og yrkessjåfører se på deg som et USO (uønsket syklende objekt).
Det har blitt bedre de senere årene, særlig langs et par innfartsårer, men man overmannes stadig av følelsen av at det er for lite, for sent.
Bergen er en bilby, og vi blir ikke bra mennesker av det – ref. blackouten før helgen.

VGs lørdagsmagasin hadde i helgen en sak om hatet mellom bilister og syklister, om bilførere som kaster gjenstander og kjører syklister av veien, fordi de blir «litt irritert». Og om syklister som heller ikke oppfører seg særlig galant.
Leser man sånne ting, er det vanskelig å vite om man skal le eller grine. Men når man skjønner at det her går brusk, lemmer, bein og nesten liv, er det grunn til å stoppe opp. Dette er bare utrolig stygt. Og det er ingen grunn til å tro at Bergen er mindre hatsk enn andre byer.
Sett utenfra er det hele absurd. Det er ingen grunn til å tro at verken supersyklister eller Audi-eiere er blant samfunnets svakeste, likevel ser begge grupper på seg selv som «ofre» i et samferdselspolitisk spill, der selve ondskapen bestemmer.
Det er selvfølgelig irrasjonelt, men i større grad for bilistenes del. En bil veier fremdeles 1,5 tonn mer enn enn sykkel, den tar fire ganger mer plass, og er også potensielt mer dødelig.

Problemet er selvfølgelig at voksne folk ikke klarer å oppføre seg som folk. Og at de trenger hjelp til å forstå det, pluss konsekvensen av sine handlinger.
Mens vi venter på den totale atskillelse av syklister og biler på veien våre, bør politiet, sykkelklubbene og bilorganisasjonene sette ned en fredskommisjon for norske veier, for å hindre at flere blir lemlestet, ødelagt eller drept. Eller bare for å fjerne hverdagsraseriet. Det hjelper på livskvaliteten, det og.
Som pedagogisk eksperiment bør Statens vegvesen begynne å slå av alle lysfyrene i gatekryssene i Bergen sentrum, et par timer hver torsdag ettermiddag. Så ser vi hvem som kommer først frem.

Tags: , , ,

Kommentarer