Meningsløst hemmelighold

Sentrale politikeres og embetsmenns redegjørelser for 22. juli-kommisjonen bør ikke unntas offentlighet.

Riksarkivet har bestemt at sentrale, ansvarlige politikeres og embetsmenns redegjørelser om 22. juli og beredskapsarbeidet før den tid, skal holdes hemmelig. Dette er helt uholdbart og grensende til misbruk av offentleglova. Som ankeinstans må Kulturdepartementet omgjøre denne beslutningen, i tråd med løftet om «mer åpenhet og mer demokrati». Og for å sikre at offentleglova, som allerede er under press, ikke snevres ytterligere inn.
Det har aldri tidligere forekommet at Riksarkivet har mottatt så ferskt arkivmateriale. Kanskje skapte det en usikkerhet som fikk riksarkivaren til å treffe en beslutning som ikke skulle skade enkeltpersoner. I stedet har den rammet det viktige offentlighetsprinsippet ved å tolke offentleglovas paragraf 14 på en nærmest meningsløs måte. Ifølge denne bestemmelsen, kan et organ gjøre unntak fra innsyn for dokument som organet har utarbeidet for sin egen interne saksforberedelse. Og siden Gjørv-kommisjonen har behandlet disse redegjørelsene som organinterne dokument, naturlig nok, har Riksarkivet funnet at de må gjøre det samme.

Dermed har de også valgt å se bort fra samme lovs paragraf 11, som sier at det bør gis innsyn dersom hensynet til offentlig opplysning veier tyngre enn behovet for unntak. Fins det en sak hvor hensynet til offentlig innsyn virkelig veier tungt, så er det denne.

Kulturdepartementet må omgjøre denne beslutningen

Riksarkivets avgjørelse er ekstra problematisk fordi den beskytter sentrale, ansvarlige politikere og embetspersoner for offentlighetens kritiske søkelys – og fordi den kan mistenkes for å ta mer hensyn til dem enn til en full, offentlig belysning av hele sakskomplekset.
Nettopp alvoret og den knusende tyngden i Gjørv-rapporten, tilsier at ansvarlige personers handlinger og unnlatelsessynder gjøres kjent. Etter 22. juli har vi riktig nok fått en litt spesiell forståelse av hva det innebærer å ha og å ta ansvar, men et minstekrav må være at offentligheten får kunnskap om hva de ansvarlige faktisk har gjort, og ikke gjort, og hvordan de selv vurderer egen innsats.

Skal Stortinget kunne behandle Gjørv-rapporten på skikkelig vis, og offentligheten kunne følge med i det som foregår, er det avgjørende at mest mulig av kommisjonens materiale gjøres tilgjengelig.
At de hemmeligholdte forklaringene ikke ansees som fullstendige, og følgelig kan gi et misvisende bilde, slik Riksarkivet argumenterer med, kan i denne sammenheng tillegges liten vekt. Likeledes den påståtte faren for at full åpenhet kan vanskeliggjøre senere kommisjoners arbeid. Intervjuobjektene ble på forhånd gjort oppmerksom på at deres forklaringer kunne bli offentliggjort.
Statsministerens kontor har for lengst frigitt de ikke-graderte delene av Jens Stoltenbergs redegjørelse. Det bør også de øvrige ansvarlige på høyt nivå gjøre.

Tags: , , , ,

Kommentarer