Ungdom for klarhet

BYGGER PLATTFORM: Rebekka Borsch (V), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp) og Kjell Ingolf Ropstad (Krf). FOTO: OLAV OLSEN

Vi risikerer en valgkamp der hovedspørsmålet er hvor leie vi er av Jens Stoltenberg på en skala fra en til ti. Det vil ikke statsministeren ha noe imot. 

I dag tok et knippe av opposisjonspartienes unge politikere mot til seg. I et intervju med Aftenposten, krevde de en felles, ideologisk plattform for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre før valget. Stikkordene er: Privat fellesskap, maktspredning, investeringer, valgfrihet og mer til de svakeste.

Miniprogrammet er ikke veldig konkret, og enda mindre provoserende. Det interessante er at stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som ikke er av de mørkeste blå i Høyre, kan snakke om å ”bygge ekteskapet på kjærlighet”, og at også KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad – riktignok en av partiets mer høyreorienterte – ”mener det er viktig å ha en felles visjon”. Venstres sentralstyremedlem Rebekka Borsch er litt mindre entusiastisk, men med på notene, og Frps Anders Anundsen kan i intervjuet stort sett nøye seg med å nikke.

Det er ikke særlig lenge siden Høyre, KrF og Venstre knapt nok ville snakke med Frp. Nå er det altså felles visjoner og kjærlighet på gang, om de unge får det som de vil. Dette kan man mene mye om, men klarhet er sjelden å forakte.

Hvis alle fire partier mener at det viktigste i høst er å gjøre Erna Solberg til statsminister, er det bare bra om de mest mulig konkret forteller velgerne hva det vil føre med seg av felles politikk.

Alternativet kunne være at partiene gikk for å få maksimalt gjennomslag for sine hjertesaker. I så fall ville valget av side ikke være like opplagt for KrF og Venstre. Det står for eksempel ingenting om asylpolitikk eller klimapolitikk i de fem punktene de unge la frem i går, heller ikke i de få setningene som følger overskriftene.

Men dette er et valg partiene må gjøre selv, og ungdomspolitikernes tydelighet er langt å foretrekke fremfor partiledernes svinsing rundt grøten. Torbjørn Røe Isaksens forklarer hvorfor de unge har det lettere: ”Vi bærer ikke med oss gammelt nag”.

Deres oppfordring er klar: Kom med noen viktige politiske avklaringer før valget. Også de rødgrønne gjorde det før valget i 2005.

Under ligger redselen for at fortsatt utydelighet kan sette den tilsynelatende sikre seieren i september, på spill.

Situasjonen er mer åpen enn den ser ut. Jo, velgerne er nok leie av den sittende regjeringen. Ap, SV og Sp nærmer seg åtte år ved makten. De fleste av årets førstegangsvelgere har antakelig aldri hørt om den forrige statsministeren, som het Kjell Magne Bondevik.

Tilliten til regjeringen er fremfor alt svekket av 22. juli-kommisjonens rapport, men det ser ikke ut til at svekkelsen er fatal. Statsministeren står fortsatt sterkt.

En måling julaften viste at 36 prosent av velgerne foretrakk Erna Solberg som statsminister, mens 30 prosent holdt på Jens Stoltenberg. Solberg har fått et gjennombrudd i folks bevissthet som en mulig leder for landet, og dette er et viktig supplement til Høyres svimlende høye partimålinger.

Men dette er ingenting mot forholdet mellom statsminister Kjell Magne Bondevik og opposisjonsleder Jens Stoltenberg i februar 2005. Da hadde Bondevik støtte fra 22 prosent, Stoltenberg fra 57.

Bondevik slet da med svekket tillit etter håndteringen av tsunamien like før, men Stoltenberg har jo 22. juli-rapporten å drasse på nå.

Den sittende statsministeren ligger ikke så aller verst an, og han er en formidabel valgkjemper.

Hvis Erna Solberg tror at ønsket om regjeringsskifte alene skal bære henne i mål i september, kan hun ta feil. Fortsatt er det lenge til september.

Alle vet at Arbeiderpartiet kan regjere alene også. En ren Ap-regjering ledet av Jens Stoltenber kan i løpet av valgkampen fremstå som et fristende alternativ, spesielt hvis opposisjonen forblir politisk utydelig. Og enda mer hvis Frp begynner å vokse på Høyres bekostning. Bare tenk på hvor stresset Erna Solberg blir da.

Tags: , , ,

Kommentarer