OL for en flatere mage

 

Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Idrettspresident Børre Rognlien roter med ordene. OL gir oss slettes ikke folkehelse, bare folkefest.

Det er så selvinnlysende at jeg nesten gremmes over å skrive det, men OL-gull til Norge gjør ikke nordmenn sprekere. Når det er utøverne som står for treningen, er det de, ikke vi, som kommer i form. Vi kan bli glade og stolte, men mageflesket vårt blir liggende nøyaktig der det ligger. Fettprosenten til oss evige tapere er uavhengig av antall verdensrekorder de beste blant oss slår.

Like fullt bruker idrettspresident Børre Rognlien folkehelsen for å skaffe seg OL til Oslo. Ifølge myten inspirerer toppidrettsprestasjoner massene til å drive med idrett. Når så massene blir aktive, bringes nye talenter frem. Myten om idrettens gode sirkel trekkes frem når det passer idretten best. For eksempel når eliteidretten trenger et OL.

Men når det er i idrettens egen interesse, slår idrettslederne gjerne selv sprekker i myten. Toppidrettssjef Jarle Aambø argumenterer for at breddesatsing ikke skaper gode toppidrettsutøvere. Derfor må det satses smalere om vi skal fostre opp eliteutøvere. Elitesatsing gir gode eliteutøvere, men ingenting annet.

OL handler om mye, men ikke folkehelse. Forskere som har forsøkt å finne tegn på at store idrettsarrangementer er bra for samfunnet, finner ingen varig helseeffekt. Det er ytterst få som inspireres til å trene mer av å se hopprenn på TV. Så fort vi er ferdige med OL-floken, er aktivitetsnivået tilbake der det var.

Da en gruppe britiske forskere gikk gjennom all tilgjengelig forskning på hvordan OL har påvirket vertsbyene, konkluderte de med følgende: «Det er uklart hvordan kostnadene til store sportsarrangementer kan forsvares med at de gir befolkningen i vertsbyen fordeler.» Sagt med andre ord: de fant ingen dokumentert effekt.

Rognlien kan ikke støtte seg på forskning når han vil ha OL for helsens skyld. Men pytt, det kunne heller ikke London da britene trumfet de andre søkerbyene med helsekortet. Ingen har brukt folkehelseargumentet mer aktivt enn da London solgte inn søknaden til IOC. I søknaden sto det at «grasrotdeltakelsen vil få et løft. En nasjon som allerede er sportsgal vil bli sprekere og sunnere». At ingen tidligere OL-byer har klart å gi befolkningen annet enn en god fest, senket ikke ambisjonsnivået.

I forbindelse med OL ble London gjort mer fremkommelig for gående og syklende. Det ble altså gjort en innsats for at OL skulle fremstå som et folkehelseprosjekt. Når det nå skal undersøkes hvorvidt londonerne ble mer aktive etter OL, kan det derfor tenkes at innsatsen har gitt resultater.

Men hvorfor trenger man et OL for å lage fortau og sykkelstier?

Helseminister Jonas Gahr Støre har fått smake på hvor vanskelig det er å få folk med seg på et løft for folkehelsen. Vi hater intenst å bli fortalt hva vi skal spise og hvor langt vi bør løpe. Vi blir sure. Vi reagerer spontant negativt på holdningskampanjer. Selv ren faktainformasjon, som at hvert femte norske barn er overvektig, oppfatter vi som et fornærmende angrep. Det er nok lett å bli motløs når målet er å få liv i en motvillig og utrent nasjon. Å bruke OL som et positivt helsetiltak, blir like vel for lettvint. Det er ikke et særlig treffsikkert tiltak å bygge eliteanlegg for å folket i form.

Oppi alt maset om fedme og lavt aktivitetsnivå, fortjener vi en kraftig klapp på skulderen. Den norske befolkningen trener faktisk langt mer nå enn vi gjorde på 1980-tallet. Derfor er det så demotiverende at vi likevel blir både dvaskere og feitere. Vi sitter så mye stille i det daglige, at det krever stor innsats å bevege kroppen så mye som den trenger. De færreste nordmenn klarer å være aktive nok, selv om det holder å gå i en halvtime hver dag for helsens skyld. I utgangspunktet bør det målet være innen rekkevidde for veldig mange. Særlig hvis vi hadde brukt hele OL-budsjettet på den type idrettsanlegg som flest benytter seg av.

Det er allerede et stort misforhold mellom hva slags anlegg som bygges, og hvilke anlegg de fleste av oss bruker. Som forskerne Kolbjørn Rafoss og Gunnar Breivik har vist, er det langt færre som benytter seg av fotballbaner – som det er desidert flest av – sammenlignet med svømmehaller og turstier. Jeg er tviler på at vår nasjonale stolthet har godt et nytt OL. Om det likevel skulle skje, er det i det minste bra at OL legges til Oslo. Der finnes nok aktive utøvere til at anleggene kan bli brukt i ettertid.

Heldigvis er det mer fornuft blant folk flest enn i idrettseliten. Ifølge VG, vil bare fire av ti ha OL. Vi trenger noen virkelig gode argumenter før 20 milliarder offentlige kroner brukes på et underholdningsarrangement.

Og hold helsen min utenfor. Jeg blir ikke sprekere av at andre hopper.

 

Tags: ,

Kommentarer