Forskning og fanteri

Hvordan forskningen skal finansieres i dette landet er en viktig debatt som fortjener en langt større oppmerksomhet enn det den har fått til nå.

 

OPPDRETT: Norsk oppdrettsnæring står oppe i omfattende problemer der det miljømessige fotavtrykket har utviklet seg til et uakseptabelt nivå, skriver innsenderen.
FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

 

 

På en toppkonferanse i regi av kunnskapsdepartementet 15. januar, uttalte Jens Stoltenberg at forskning er helt avgjørende for verdiskapning, teknologiutvikling og samfunnsutvikling. Det er ikke vanskelig å gi sin tilslutning til denne uttalelsen, men dersom vi tar utgangspunkt i realitetene og ikke retorikken, så er tilstanden på forskningsfronten i Norge langt unna det vi kan karakterisere som god på flere områder.
Når han velger å dra frem oppdrettsnæringen og oppdrettslaksen som en suksesshistorie, fortjener det en kommentar som er i sterk disharmoni til hans mantra og hovedbudskap. Innenfor denne næringen ser vi i stadig økende grad forskning som er finansiert av næringen selv, der næringen har fullstendig kontroll over hvilke resultater som publiseres.

 

En statsminister som synes å fjerne seg mer og mer fra sitt folk

Blir ikke resultatet som forventet kan oppdragsgiver, avhengig av avtalen som er inngått på forhånd, nekte publisering. Viktige rapporter med uønskede resultater blir liggende og støve ned, eller så vaskes de. I denne sammenheng er det også på sin plass å nevne alle de områdene som det ikke forskes på, man vet at resultatene blir for ubehagelige.
Hvordan forskningen skal finansieres i dette landet er en viktig debatt som fortjener en langt større oppmerksomhet enn det den har fått til nå. Solide institusjoner som på flere områder leverer grundig gjennomarbeidet og valid forskning, ser ut til å være tilbøyelige til å gå på akkord med sin faglige integritet når fakta omkring oppdrettsnæringen skal presenteres.
Blant disse er Norges forskningsråd, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Nofima, SINTEF Havbruk, Veterinærinstituttet og Mattilsynet for å nevne de viktigste.

 

Eksemplene på at disse institusjonene i mange sammenhenger går ut og desavuerer forskning de ikke liker er mange, og de som kritikken hovedsakelig rettes mot er institusjoner som blir kontinuerlig evaluert i internasjonal sammenheng. Jeg tenker i første rekke på Norsk institutt for Naturforskning, Direktoratet for naturforvaltning og ulike universitetsmiljøer.
Felles for disse er at de er frikoblet næringen, og har presentert tallmaterialet i ulike sammenhenger som ikke harmonerer med den vekstfilosofien til oppdrettsnæringen som næringen og våre politikere står i spissen for. Det å vedta at havbruksområdet skal prioriteres uansett er uansvarlig, og resultatet ser vi i dag. Norsk oppdrettsnæring står oppe i omfattende problemer, der det miljømessige fotavtrykket har utviklet seg til et uakseptabelt nivå.

 

Den fragmenterte forvaltningen byr i tillegg på store utfordringer, og resulterer samtidig i en pulverisering av en forsvarlig forvaltning. Med mange departementer og direktorater involvert, kombinert med ulike institusjoner som har et forvaltningsansvar på forskjellige områder, blir det gunstig for en næring å ta seg til rette ved en uforsvarlig vekst.
I tillegg er habilitetsspørsmålet mildt sagt uoversiktlig ved at vi har en fiskeriminister og en fiskeridirektør som begge er oppdrettere. Som en naturlig konsekvens av dette burde ansvaret for oppdrettsnæringen bli lagt i et næringsuavhengig departement, uten de lojalitetsbånd som er til stede i dag.

 

Det å produsere mat er noe av det mest krevende en kan gi seg i kast med, og med et produksjonsvolum på over 1. 200.000 millioner tonn for fjoråret, utvikler denne satsingen seg til en risikosport. I dag betaler oppdrettsnæringen en høy pris på bakgrunn av at de har hatt et altfor stort fokus på å oppdrette en fisk som vokser fort for salg i et marked, på bekostning av forskning på mange viktige områder som bl.a. virus og parasitter.
Problemene er i dag så store at de representerer en trussel mot et helt marint biologisk mangfold langs hele norskekysten, inkludert våre fjorder og lakseelver. Når man i tillegg opplever at flere av de nevnte institusjonene inklusive fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen tar til orde for en mangedobling av dagens produksjonsvolum uten å ta hensyn til de problemene man står oppe i, vitner dette om uansvarlighet og manglende bakkekontakt.

 

Det kan godt hende at norsk oppdrettsnæring kan vokse i fremtiden, men da må næringen inn i et nytt produksjonsregime hvor de får kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren – sjøvannet. Med dagens intensive drift og «steinalderteknologi» med åpne merder, hvor man bl.a. sliter med en dødelighet på 20 % i sjøfasen, kan man aldri bli den verdensledende sjømatnasjon som vi hører til stadighet vår fiskeriminister og andre næringsaktører går ut og sier.
En annen viktig faktor i denne sammenheng er at man er helt avhengig av at de forskningsinstitusjonene som i dag gir fødselshjelp til den uforsvarlige volumøkningen vi har vært vitne til i flere år, blir langt mer etterrettelig og samtidig formidle mer presist hvilken situasjon næringen befinner seg i.

 

I år er det stortingsvalg, og mange brukerinteresser som fjord- og kystfiskere, lokalbefolkningen langs norskekysten, hyttefolk, flere reiselivsbedrifter samt andre fritidsfiskere er mildt sagt forbanna, og «blusset på lampen» er tiltakende.
Det er på sin plass å rette følgende spørsmål til våre stortingspolitikere, regjering og ikke minst statsminister: Hvem er det dere skal representere og er innvalgt av, er det oppdrettsnæringen eller er det folket? Det kan virke som om flere av dere har problemer med å svare på dette spørsmålet, og da har dere ingenting verken på Stortinget, i regjering eller i en statsministerstol å gjøre.

 

«Norsk oppdrettsnæring skal overta etter oljen» har vår statsminister sagt i mange sammenhenger, en utrolig uttalelse fra en statsminister som synes å fjerne seg mer og mer fra sitt folk. For meg er dette imidlertid ingen overraskelse.

Kommentarer