NRK bommer igjen

Dette er andre gang på kort tid at NRK i sin iver etter å vinkle en reportasje, fremstiller fakta galt.

NRK Dagsrevyen har den siste tiden fått sterk kritikk for at de i en reportasje om en romkvinne som er dømt for menneskehandel, utelot informasjon om de alvorligste punktene i dommen. Tiltalen for menneskehandel omfattet medvirkning til tvangsekteskap og voldtekt av datteren hennes, utnyttelse av barn, bedragerier, omfattende tyverier og bruk av barn som «lokkeduer» for sexkunder. Disse forholdene ble ikke nevnt i NRKs reportasje. FOTO: SCANPIX

 

NRK har den siste uken sendt flere reportasjer om hvordan strafferettssystemet behandler psykisk syke som begår alvorlig kriminalitet. Utgangspunktet er en reportasje fra 23. januar: NRK fant her funnet frem til 23 straffesaker begått i løpet av de siste 10 år der gjerningsmannen har vært strafferettslig utilregnelig da han eller hun begikk alvorlige forbrytelser som blant annet drap, voldtekt eller forsøk på dette. Ifølge reportasjen ble ingen av disse dømt til tvungen psykisk helsevern.

Urett mot ofrene
Styreleder i Stine Sofies Stiftelse får i reportasjen kommentere tallene. Det er et gjennom-gående tema i reportasjen at det begås en form for urett mot ofrene når gjerningsmenn kan slippe en reaksjon fra det offentlige for alvorlige straffbare handlinger – selv der de var psykotiske. Dagen etter intervjues tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn. Det presenteres som om han blir gjort oppmerksom på NRKs avsløringer om smutthullene i lovverket. Rieber-Mohn ledet utvalget som forberedte dagens lovgivning på dette området og har senere trukket opp grensene for tolkning som høyesterettsdommer. Han var neppe ukjent med lovens rekkevidde.
Ordvalgene i reportasjene viser at journalisten har en tydelig oppfatning. Bare i den første teksten på brukes uttrykket «går fri» fem ganger, det gjentas flere ganger i de påfølgende repor- tasjene sammen med uttrykk som «ikke får noen reaksjon», «slipper dom», «slipper straff», og senere altså; «smutthull». Etter å ha fulgt reportasjeserien sitter jeg igjen med et inntrykk av at NRK på bakgrunn av disse 23 sakene formidler at forbrytere uriktig slipper reaksjon fra det offentlige og/eller at farlige mennesker ikke blir tatt hånd om av rettsvesenet. Er det grunnlag for det?
Feil utgangspunkt
Jeg klikket meg inn på det første av de to drapene i samlingen og fant at det var en sak her fra Bergen der en ung mann i psykotisk tilstand hadde drept sin samboer, men ble frikjent fra påstand om dom til tvungent psykisk helsevern av Gulating lagmannsrett fordi han var motivert til å fortsette behandling frivillig. Men historien stopper ikke der NRK stopper; dommen fra Gulating ble nemlig anket til høyesterett der han ble idømt tvungent psykisk helsevern (Rettstidende 2003, s. 1085). Jeg vet dette fordi jeg var aktor i saken i alle instanser. Jeg møtte gjerningsmannen personlig dagen etter drapet, i flere fengslingsmøter og senere i to hovedforhandlinger. Han fremsto åpenbart forstyrret ved første møte, men forandret seg markert etter at han kom under behandling. Jeg er ikke lege, men kunne med selvsyn se det de sakkyndige beskrev i rapporten sin: Han kom ut av en psykose og responderte godt på medisinene sine. Like fullt ble han idømt tvungent psykisk helsevern fordi det var nødvendig å sikre at han fortsatte med medisineringen og var under et profesjonelt tilsyn i noe tid. Dette var min sak. NRKs utgangspunkt var feil i forhold til den. Da er det 22 saker igjen.
Mange likheter
Jeg har sett på noen av de andre og funnet noen av de bakenforliggende dommene. Mest utpreget i mange av sakene er likheten med det jeg beskriver foran her: Gjerningsmannen var åpenbart psykotisk på gjerningstidspunktet men kom raskt ut av psykosen og var på domstidspunktet under et adekvat behandlingsregime som vedkommende fulgte frivillig, eller de var tatt inn i en etablert tvangsbehandling uten dom som ville vare over tid. I noen tilfelle er det gitt uttrykk for at gjentakelsesfaren ikke er stor nok eller at den begåtte handling ikke er alvorlig nok til å begrunne en inngripende særreaksjon som lovgiveren har forbeholdt for de aller farligste.

Skremmer folk
Dette er ikke smutthull eller at de slipper unna straff. Det representerer på ingen måte noe nytt, og reportasjene gir i så måte et i beste fall fortegnet og i noen tilfelle helt galt bilde. Det er så vidt jeg vet ikke påvist at noen av gjerningsmennene i de 23 sakene har begått ny alvorlig kriminalitet. Det skulle vel kanskje tale for at det ikke var nødvendig med særreaksjon. Denne type reportasjer har ringvirkninger og bidrar til å skremme folk unødig fordi andre baserer seg på at statskanalen NRK har rett i det minste i faktabeskrivelsene sine. I BT har for eksempel kommentator Eirin Eikefjord en kronikk 24. januar, der hun bygger blant annet på saken fra Gulating i NRKs versjon. Overskriften er betegnende nok; «Mens bombene tikker». På denne måten svekkes tilliten til påtalemyndighet og rettsvesens evne til å håndtere disse sakene uten at det egentlig er grunnlag for det.

Betimelig spørsmål
Det er mange spørsmål å ta tak i. Det første er kanskje: Burde vi ikke håndtere de syke før de ble farlige? Antall sengeplasser i psykiatrien er, ifølge Tidskrift for Norsk legeforening redusert fra 7745 i 1990 til 4796 i 2008. Flere av de psykotiske som har begått drap i Hordaland (inkludert mannen i saken beskrevet over) hadde hatt kontakt med helsevesenet i forkant og familiene fortviler fordi de ikke blir lagt inn tidligere. Et annet spørsmål som NRK betimelig reiser i sine reportasjer: Bør vi forlate det medisinske prinsipp; at alle psykotiske på gjernings- eller domstid er straffri, og heller forlange en påvist sammenheng mellom sykdom og den straffbare handling før handlingen blir straffri (det psykologiske prinsipp).

Endre regelverket?
For de fleste av de 23 sakene vil imidlertid dette være uten betydning. Gjerningsmennene var i aktivt psykotisk fase på gjerningstiden. Enda et spørsmål: Skal vi endre regelverket knyttet til dom på tvungent psykisk helsevern slik at vi krever mindre kvalifisert fare for gjentakelse – i dag må den være nærliggende og dom må være nødvendig for å verne samfunnet, eller skal vi utvide menyen av straffbare handlinger som kan medføre slik dom – i dag er det begrenset til de aller mest alvorlige.

Fremstiller fakta galt
Fritak for straff for handling begått i sinnssykdom finnes i tilnærmet all lovgivning, fra romerretten og frem til i dag. Det er etter min oppfatning ikke et spørsmål om vi i det 22. århundre skal begynne å straffe psykotiske gjerningsmenn, men om vi har behov for å gjøre noe annet enn i dag for å verne oss mot dem. Debatten bør kunne fremmes på et saklig grunnlag. Dette er andre gang på kort tid at NRK i sin iver etter å vinkle en reportasje, fremstiller fakta galt i forhold til saker fra Hordaland statsadvokatembeter. Spørsmålene som tas opp er for viktige til at premissene kan fremstilles så vridd og omtrentlig. Vi fortjener bedre.

Kommentarer