Trygghet for de minste

Ettåringers møte med barnehagen kan være skremmende. Å møte et kvalifisert personale som har tid og kunnskap, gir trygghet.

 

I «Vårt lille land» på TV2 onsdag 14. februar advarte forskere mot ettåringer i bagnehage på grunn av stresset det kan påføre dem. FOTO: COLOURBOX

 

I programserien «Vårt lille land» på TV2 onsdag 14. februar ble problemstillinger knyttet til ettåringers møte med barnehagen tatt opp. Det vises her til forskning som bekrefter at det kan være både traumatisk og stressende for ettåringen som begynner i barnehagen.

Ettåringer og foreldrenes møte med barnehagen kan være overveldende, skremmende, nytt og spennende. Det gir trygghet å møte et kvalifisert personale som har tid og kunnskap til å ta imot hvert enkelt barn på en god måte. God kontakt og tillit til personalet kan gjøre adskillelsen letter både for barna og foreldrene.

Det er dessverre begrenset med forskning på ettåringers trivsel i barnehagen. Det er svært utfordrende å finne ut hvor godt en ettåring trives, da det verbale språket ennå ikke er utviklet. Det har vært vanlig å bruke gråt eller mangel på gråt som et bilde på trivsel, men både TV2 sin dokumentar og også andre rapporter, viser at dette er svært mangelfullt.

Bratterud, Sandseter og Seland, ved NTNU Samfunnsforskning har laget en rapport som heter Barns trivsel og medvirkning i barnehagen (juni 2012). Disse har gjennom kvalitativ observasjon fulgt ettåringer i ulike situasjoner i barnehagen.

Deres funn viser hvor avgjørende de voksne i barnehagen er. De sier blant annet: «Barns trivsel vil i svært stor grad avhenge av de voksne og deres kompetanse, lyst og mulighet til se og være i samspill og dialog med barna…» (s 46).

Avdelinger og gruppestørrelser er ulikt organisert i forskjellige barnehager, fra små oversiktlige grupper til stor uoversiktlige grupper. Der er ingen regulering rundt dette i gjeldende lov om barnehager.

Barnets utdanningsløp starter i barnehagen.

Det er begrenset hvor mange relasjoner et lite barn kan forholde seg til. Å komme inn i en barnegruppe som er oversiktlig for det lille barnet gir trygghet og rom for trivsel.

Ettåringer har ennå ikke utviklet talespråk, men kommuniserer og uttrykker seg via blikk, mimikk, kroppsspråk, lyder, gester, latter og gråt.

Nok og kvalifisert personale til å fremme barnets medvirkning vil ha betydning for barnets opplevelse av seg selv. Et kvalifisert personale som bekrefter og setter ord på det barnet formidler, oppmuntrer barnet til å bli en aktiv deltaker i samspillsituasjoner.  Dette er prosesser som er kontinuerlige i alle situasjoner gjennom hele dagen. Barnet blir sett og hørt og erfarer at det er viktig og at det betyr noe.

Barn som møtes med tillit og respekt utvikler tillit til seg selv og andre. Lek er barnets vesen. Barnet forstår og erfarer verden gjennom lek, alene og sammen med andre.

Gjennom lek med andre barn får barnet erfaringer og kunnskap om seg selv og om de andre barna. Hva som er tillatt, hva som blir forkastet, hvem som kan bestemme, hvem som får bestemme, hvor populær jeg er, om jeg får prøve ulike roller, hvem som jeg vil leke med, hvem som jeg ikke vil leke med, hvem som jeg liker å leke med om hva og så videre.

Lek er barnets vesen.

Noen barn trenger, av ulike årsaker, lengre tid for å komme inn i leken. Det er spilleregler mellom barna om hva som er tillatt og ikke. Noen barn kommer fort i konflikt i lek, og andre barn trekker seg ut av lek.

På en avdeling i en barnehage har alle barn relasjoner med hverandre og med de voksne. Den bygging av relasjoner som gjøres her, gir livslang læring av sosiale ferdigheter. Et kvalifisert og kompetent personale har kunnskap om disse mekanismene.

 Utdanningsforbundet mener barn som går i barnehage vil få et betydelig fundament av kompetanse. Barn går ikke i barnehage for foreldrene sin skyld, de skal være i et omsorgs- og læringsmiljø til eget beste.

Gjennom barnehagedagen skal barna prøve seg i ulike aktiviteter og tilegne seg kunnskap og erfaringer. Det er viktig at barna prøver selv og blir veiledet og justert der det er nødvendig.

Barnehagedagen er allsidig. Den byr på latter og gråt, mestring og utfordring, bekreftelse og avvisning, vennskap, men også utestenging.

I NRK sin nyhetssending fredag 8.februar ble seerne presentert for funn fra førsteamanuensis Ingrid Lund ved Universitetet i Agder. Hun har i sitt forskningsarbeid sett på drop-out elever fra videregående skole. I sin studie har hun registret en sammenheng mellom ungdom med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige problemer som dropper ut av videregående skole, og deres tidlige minner om mobbing i barnehagen. Ingrid Lund er også i gang med et forskningsarbeid rettet mot mobbing i barnehagen.

Små barn bryner seg på hverandre. Dette er en naturlig del av sosialiseringsprosessen der barna finner sin plass i barnegruppen. I denne prosessen er det viktig å ha voksne som er tett på. Barn i barnehagen skal ikke overlates til seg selv. De skal undersøke verden på egenhånd, men den voksne skal veilede når det er nødvendig.

For å oppnå dette er det viktig å ha et lovverk som sikrer bemanningsnorm, gruppestørrelse og et personale med god faglig kompetanse. 

29.januar overleverte initiativtagerne Morten Solheim og Lene Chatrin Hansen barnehageoppropet til Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det innehold over 17000 underskrifter for bedre bemanning i fremtidens barnehager.

Vinteren 2013 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om framtidens barnehage. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken.

Et av innspillene var: En god barnehage er en barnehage med trygge, utforskende, kunnskapsrike og omsorgsfulle voksne. Som har tid til hvert enkelt barn.

Tirsdag 12. mars arrangeres Barnehagedagen 2013 – Den beste starten. Utdanningsforbundet og Fagforbundet samarbeider om Barnehagedagen, og i år er også Foreldreutvalget for barnehager (FUB) med i dette samarbeidet. Tema for årets Barnehagedag er bemanning og kompetanse.

Barnehageloven av 1975 ble vedtatt i en annen tid. Dagens utfordringer krever en revidering av loven, spesielt knyttet til bemanningsnorm. Målet er at alle barn skal gå i barnehage, da må lovverket være tilpasset dagens virkelighet.

Den 25. juni 2010 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg ledet av Kjell Erik Øie. Utvalget skulle gjennomgå og vurdere behovet for endring i lov om barnehager slik at regelverket ble tilpasset fremtidens barnehagesektor. Den 16. januar 2012 fikk Kunnskapsminister Kristin Halvorsen overlevert barnehagelovutvalgets anbefalinger til ny barnehagelov.

På bakgrunn av NOU2012:1 Til barnas beste ligger nå flere forslag til ny barnehagelov på Kunnskapsdepartementet sin nett side.

Gjeldende lov om barnehager (LOV-2005-) stiller ikke krav til bemanningsnorm, bortsett fra at den skal være tilstrekkelig. En slik rund formulering åpner opp for store variasjoner fra barnehage til barnehage. Det er viktig for et lite barn å få tilknytning til de voksne i barnehagen.

I forslag til ny lov om barnehage vektlegges bemanning for kvaliteten på barnehagetilbudet.

§ 32 Barnehagens grunnbemanning

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en god pedagogisk virksomhet. En ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år. En ansatt kan ha ansvaret for inntil seks barn over tre år.

I gjeldende lov om barnehager (LOV-2005) heter det at det skal være 1 pedagogisk leder på 7-9 barn under tre år og 1 pedagogisk leder på 16-18 barn over tre år. Øie-utvalget foreslår også en skjerping av dette.

§ 32 Barnehagens grunnbemanning

En førskolelærer kan ha ansvaret for inntil seks barn under tre år. En førskolelærer kan ha ansvaret for inntil tolv barn over tre år.

Det er flott at vi nå har nesten full barnehagedekning, men dette må ikke gå på bekostning av kvaliteten vi gir det enkelte barn.

Som Barneombud Anne Lindboe sier: Små barn trenger omsorg og noen som ser dem. De trenger fang å krabbe opp på og hender å holde i. Muligheten til å gi omsorg blir selvfølgelig dårligere jo færre voksne som er tilgjengelige. Det samme gjelder muligheten til å fange opp barn utsatt for omsorgssvikt eller barn med spesielle behov.

 Det er flott at vi nesten har full barnehagedekning, men dette må ikke gå på bekostning av kvaliteten.


Barnehagens samfunnsmandat
er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs og læringsmiljø som er til barnas beste. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal ivareta det enkelte barn, individuelt og i gruppe.

Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig syn på læring som foregår i naturlige hverdagssituasjoner. Barnehagen vektlegger varierte aktiviteter som gir barna erfaringer, og det legges vekt på at barna skal ha innflytelse og medvirkning i egen hverdag. Rammeplanen og Lov om barnehage slår fast at omsorg, lek, læring og danning skal kjennetegne barnehagens virksomhet og prege innholdet. I danningsbegrepet ligger blant annet å oppdra barna til å takle forskjellighet, både følelsesmessig og intellektuelt.

Barnets utdanningsløp starter i barnehagen, og et lovverk som er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehager er påkrevd.

Endringer i lov om barnehager er et nødvendig grep for et samfunn i endring. Det hviler et stort ansvar på politikerne som nå får forslaget til ny barnehagelov på bordet.

En ny barnehagelov, med en bemanningsnorm slik Øie-utvalget foreslår, koster penger. Stortinget har vist vilje til å bruke milliarder på full barnehagedekning og makspris. Nå spørs det om de også vil bevilge penger til barnas beste.

Ask (5) fortalte til Aftenposten 13. februar: «Det er lurt at det er noen voksne som er flinke til barnehage, ikke dårlige». Kloke ord fra et av de tusenvis av barna som hver dag går i barnehagen.

Det er på tide å satse på barnas beste i barnehagene.

 

Kommentarer