Er Norge et sekulært hjørne av verden?

Jeg måtte bli godt over tyve år før jeg vågde å ta ordet ateist i min munn. Det føles fremdeles som om jeg har gjort noe kriminelt.’

TUKT: Om det hele krydres med tukt, trusler og traumer, har jeg kanskje tegnet et noenlunde bilde av det Norge jeg har kjent til: Det rurale, det religiøse. Bygde-Norge, hvor overgrep, rasisme og homofobi levde. FOTO: RUNE NIELSEN

«Det er dei kulturelle elitane – og media – vi som har tilrana oss definisjonsmakta og styrer den offentlege samtalen i dag, som oppfører oss som om religion er eit tabu. Norden er eit bittelite sekulært hjørne i ei stor religiøs verd», skriver Hilde Sandvik i BT.

Det var nok en suveren tekst fra Sandvik.

 

Nå var jeg ikke av de som spøkte, denne februardagen paven valgte å overraske en hel verden med å abdisere. Min pavetweet var som følger, og ment på ramme alvor:

«Paver kommer, paver går. Et mekka for menneskerettighetsignoranter, framskrittsvegrere, antiabortforkynnere og pedofiliapologeter består.»
 Selv om jeg fortrinnsvis forholder meg saklig kritisk –meget kritisk– hender det rett som det er at jeg spøker om religion. Men aldri uten noen ekstra hjerteslag.

 

For jeg kjenner meg ikke igjen i Sandviks ord om et sekulært Norge hvor ateisme er normen og lærere forkynner kritisk sans og borgerlig konfirmasjon. Jeg vokste opp i SP-bygda Flå, hvor søndagsskolen fortsatt var aktiv, kristendomslæreren baksnakket den ene eleven som ikke deltok i timene (hun var fra byen), skolegudstjenester var en selvfølge, og alle elevene var på utplassering på gården ved kirka. Ferier tilbrakte jeg tidvis hos slektninger på Vestlandet, hvor religionsnivået ble høynet med bønn før og etter maten og fordømmelse av at jente- og guttesøskenbarna lekte sammen etter vi var nådd en viss alder. Et par kristendomsleire var jeg også på, og flere av mine kusiner og fettere har gått bibelstudier. Selv leste jeg hele Bibelen første gang som barn, i tegneserieform. God inngangshimmelport.

Om det hele krydres med tukt, trusler og traumer ispedd noen teistiske toner, har jeg kanskje tegnet et noenlunde bilde av det Norge jeg har kjent til. Det rurale, det religiøse. Bygde-Norge, hvor overgrep, rasisme og homofobi levde, og etter alle landemerker ikke usannsynlig lever godt i dag.

 

Fra jeg leste O-fagsboken med lommelykt under dyna på barneskolen har noe skurret. Men jeg måtte bli godt over tyve år, ha fått et nettverk jeg turte å stole på –utenfor bygd og familie– og bygge et sterkt nok kunnskapsgrunnlag og lese nok kritisk litteratur før jeg vågde meg frempå, en senvinter på psykologens kontor. Før jeg vågde å ta ordet ateist i min munn. Jeg krummet nakken som om Han skulle kaste en ildkule i bakhodet mitt. Krøllet beina oppunder haka i tilfelle helvetes porter skulle åpne seg i lineoleumen på St.Olavs Hospital.

 

Til slutt stod jeg fram, som forhenværende skapateist.

Stod fram, som om jeg hadde gjort noe kriminelt. Slik føltes det, og føles det fortsatt også. Godt hjulpet av gamle omgivelsers fordømmelse og sorg.

 Jeg får fortsatt mailer fra en slektning som mener jeg kommer til helvete

Jeg får fortsatt mailer fra en slektning som mener jeg kommer til helvete. At jeg kommer til å brenne. Jeg vet flere, både venner og familie, tenker det samme, men er høflige nok til å smile sørgmodig og si at de skal be for meg. Stakkars, hun er nok bare ikke frisk enda. Eller, huff, Ingeborg har alltid vært litt sær. Det går sikkert over. Den velmente trusselen om skjærsild skjærer mest i hjertet.

Så, når jeg er så rungende uenig med bildet Sandvik tegner av sekularitetens nasjonalstat, hva var det jeg innledningsvis mente med suveren tekst?

 

Det var budskapet om kunnskap. Her treffer kommentatoren spikeren i handflata: For det er med kunnskap vi kan være kritiske, det er med kunnskap vi kan ta informerte valg. Det er med kunnskap vi kan møte oss selv og andre. Også kunnskap om religion. Det var kanskje O-fagsboka som satte den første spiren for eget tvilende, så kritiske og videre ateistiske vedkommende. Men den avgjørende lesingen?

 

Bibelen fra perm til perm.

Tags: , ,

Kommentarer