Trygghet og frihet

Jo mer man overvåker, desto mer kan det bli å overvåke.

PST-sjefen sa det selv i går: Det viktige er å finne balansen mellom trygghet og frihet.

Enkelt er det ikke. Etter 11. september 2001 har det gått i høy fart mot ”mer trygghet” på bekostning av frihet i verden som helhet. Aksept for økt bruk av droner for å drepe antatte terrorister, av vilkårlig fengsling og av tortur er ytterpunktene.

22. juli 2011 har selvsagt gitt en sterk impuls i samme retning her i Norge, selv om metodene ikke er like drakoniske.

Å sørge for borgernes sikkerhet er den mest klassiske av alle statsoppgaver. På den annen side er frihet gjerne blitt definert som alt staten holder seg unna. Så stor er motsetningen, litt satt på spissen.

Mange vil likevel føle seg beroliget av å lese PSTs åpne trusselvurdering for 2013. Etaten fastholder ekstrem islamisme som hovedtrusselen mot Norge, fulgt av høyre- og venstreekstreme miljøer, samt islamfiendtlige enkeltpersoner.

Det virker tilforlatelig. Man kan likevel stusse over ordbruken. For å ta et eksempel fra avsnittet om venstreekstremisme: ”Vi forventer at enkelthendelser i utlandet kan utløse voldelige aksjoner blant venstreekstreme i Norge”.

Det er et logisk skille mellom å ”forvente” at noe skjer, og å anse at noe ”kan” skje. Ved å sause ordene sammen, noe PST gjør ved flere anledninger enn denne, kan en leser med visse anlegg for mistenksomhet komme til å tro at etaten bevisst øker sitt spillerom.

En mistenksom person vil heller ikke like formuleringer som: ”Ekstremister som faller utenfor de tradisjonelle ekstremistiske kategoriene, vil utgjøre en vesentlig del av trusselbildet i 2013”.

PST presiserer her at det blant annet siktes til folk med ”et fiendebilde som er sterkt preget av konspirasjonstenkning”.

Altså, de har neppe slike som meg i kikkerten, men det går et uklart skille mellom mistenksomhet og konspirativ tenkning. Kan vi komme dit hen at en som mistenker at PST misbruker sin makt, noe etatens forløper POT beviselig gjorde, også blir et kasus som må overvåkes?

Jussprofessor Dieter Grimm, tidligere medlem av den tyske forfatningsdomstolen, formulerer det slik i en artikkel i Der Spiegel: ”Det er ikke lenger mulig å holde statens organer unna ved å opptre lovlydig”. Fordi trusselbildet ansees å bli stadig mer uoversiktlig, argumenterer Grimm, viskes grensen mellom relevante og irrelevante data ut. Alt skal med, for å parafrasere et kjent politisk slagord.

En fare ved at statens organer favner for bredt, i den gode hensikt å være på den sikre siden, er at trusselvurderinger som gårsdagens fra PST blir selvoppfyllende.

Hvis det brer seg en oppfatning om at PST, i sitt forsterkede samarbeid med E-tjenesten, sitter og følger med på absolutt alt mulig, kan lovlydige borgere som har litt kvasse meninger eller dystre virkelighetsoppfatninger trekke seg unna debattene, organisasjonslivet og demonstrasjonene i det offentlige rom.

I så fall vil overvåkingen ikke bare virke innskrenkende på demokratiet, men også stimulere ekstremisme – fordi de nevnte arenaene overlates til dem som ikke bekymrer seg for å bli overvåket, og som dermed kan hisse hverandre opp uhindret.

Denne mulige faren er ikke tatt med i årets trusselvurdering.

Tags: , , ,

Kommentarer