Dagens mødre må slappe mer av

Vi vil bake cupcakes og ha et nydelig hjem, gjøre karriere og være sexy elskerinne. Men hvem har egentlig skapt disse forventningene?

 

– Vi må begynne å ha bedre samvittighet for alt vi får til, skriver Cecilie Bartnes.

Lill May Vestly skriver i Aftenposten 9. mars at hun stadig vekk må beklage seg for at hun er mamma og må hjem til syke barn, hente i barnehagen og så videre. Morshjertet er i samfunnsklemma skriver hun. Jammen den klemma har hun jo satt på seg selv? Det er jo ingen i hele verden som faktisk forventer av andre at de skal være supermamma, karrierekvinne, vaskehjelp, ha superkropp, være sexy elskerinne og ha tid til familie og venner for å nevne noe.

Ingen forventer dette. Kanskje unntatt oss selv. Jeg begynner å lure på om vi er vår egen verste fiende og vi klarer ikke leve opp til de forventningene vi har til oss selv og livene våre.

Jeg forundrer meg så inderlig over formuleringen om at hun stadig vekk må beklage seg i ulike fora og det mest på grunn av barna. Satt på spissen: Jeg er så glad jeg ikke behøver å beklage at jeg har barn. Det er jo det hun gjør. Alle som har barn vet hva som følger med og da må man jo ta alt dette med i betraktning og absolutt ikke trenge å beklage seg over det som skjer.

Jeg har i grunnen ikke tenkt den tanken heller. Det betyr forresten ikke at jeg aldri har tenkt over hva jeg forsaker ved å ha fått barn. Absolutt ikke. Men det får bli et annet innlegg.

Livet vårt består av valg, vi tar store og små valg hver eneste dag. Når man velger en ting velger man bort en annen. Så enkelt og så vanskelig. Og jeg er midt oppe i den læringen med mine barn. Det er ofte vanskelig å forstå for dem – de vil også delta på alt som skjer. Det er jo rett og slett ikke praktisk mulig. Sånn er det bare. Hvis vi tar valgene med hjertet og ut fra det som du mener er best for deg og dine der og da, så bør dette skje uten at man går rundt med den ekle følelsen av dårlig samvittighet. Og ikke minst følelsen av at man må beklage. Det er en uting og setter likestillingen langt tilbake etter min mening.

Vi må begynne å ha bedre samvittighet for alt vi får til. Vi har jo allerede brukt tid på å ta det ofte vanskelige valget i forkant. Vi må våge å stå i valget, stole på oss selv og får ta et annet valg neste gang om det kjentes for ubehagelig. Jeg er ørlite bekymret for at største utfordringen vi kvinner har i dag er at vi faktisk ikke har selvfølelse og trygghet nok til å stå i valgene vi tar i redsel for at vi ikke lever opp til andres forventninger. Igjen – hvem sine forventninger er det vi egentlig skal tilfredsstille om ikke dem vi stiller til oss selv. Slapp av og lev livet slik du vil.

Vi må begynne å ha bedre samvittighet for alt vi får til.

Vi kvinner burde heie på hverandre, rose valgene hver enkelt tar, ganske enkelt ha raushet, toleranse og respekt for valgene som tas slik at vi sammen kan skape det samfunnet vi virkelig ønsker. Et samfunn med alle rettigheter for begge kjønn og frihet til å velge hvordan vi skal leve livene våre.

Sannhet er en følelse.  Det som er sant for deg er ikke sant for meg. Jeg påberoper meg retten til å velge selv, stå i valgene mine og være stolte av dem. Uten noen som helst form for beklagelse.

Tags: , ,

Kommentarer