Holbergprisen bør gis en ny retning

ULESELIG: I 2008 da prisen gikk til den amerikanske kulturteoretikeren Fredric Jameson (bildet), påsto førsteamanuensis Tom Backer Johnsen ved Det psykologiske fakultet, UiB, at begrunnelsen var «uleselig for flertallet av forskere innen områder assosiert med samfunnsfag ved Universitetet i Bergen.»

Del opp Holbergprisen – og sett av en million til formidling, mener Jan H. Landro.

Med ni utdelinger unnagjort og den tiende annonsert, kan det være tid for å gjøre opp bestikk for Holbergs inter- nasjonale minnepris. Hvor vil man? Hva er oppnådd? Bør veien videre følge de sporene som hittil er tråkket opp? Mitt svar er nei. Da prisen ble lansert i 2004, uttalte styreleder Jan Fridthjof Bernt at målet var å gi Holbergprisen «samme kvalitet og prestisje som Nobelprisen». Ennå har prisen i vårt gamle bysbarns navn et godt stykke å gå innen den når nobelprisnivå – selv om vi holder fredsprisen utenfor. Nå var vel heller ikke ambisjonen Bernt ga uttrykk for noe mer enn et fromt fremtidsønske.

Et mer oppnåelig mål er å skape «større forståelse for betydningen av vitenskapelige disipliner som normalt ikke får like mye fokus som natur- vitenskapene». Dette er en ambisjon Holbergpris- komiteen bør holde fast ved, for humaniora og samfunnsvitenskapene står ikke spesielt sterkt i den offentlige bevissthet.

Bernt har selvsagt rett i at det innen disse feltene drives forskning som har «avgjørende betydning for vår forståelse av vårt eget og andre samfunn» (og oss selv, fristes jeg å legge til). Av den grunn bør de absolutt ikke komme i skyggen av mer teknologiske fag. Men er det ikke da noe grunn- leggende galt ved måten dette arbeidet fremmes på? Hvem er det som gjennom Holbergprisen skal vinne «større forståelse»? Den opplyste allmennheten, må vi anta. Men den blir jo slett ikke mer opplyst.

For å begynne med fagjuryen, som plukker ut vinneren og begrunner sitt valg. Altfor ofte har de levert begrunnelser i et så krøkkete, akademisk eller overabstrakt språk, at det åpenbart har vært beregnet på deres fagfeller. Slik har juryen i sin fjernhet misforstått en helt sentral del av sin oppgave. I 2008, da prisen gikk til den amerikanske kulturteoretikeren Fredric Jameson, påsto førsteamanuensis Tom Backer Johnsen ved Det psykologiske fakultet, UiB, at begrunnelsen var «uleselig for flertallet av forskere innen områder assosiert med samfunnsfag ved Universitetet i Bergen.» Det går på legitimitet og troverdighet løs hvis man får inntrykk av at begrunnelsene forfattes av Per Degn!

I all rettferdighet skal det tillegges at fagjuryen, etter press fra og med hjelp fra Holbergprisens sekretariat, i år leverte en «greiere» begrunnelse. Men øvelsen «folkelighet» ligger åpenbart ikke fremst i pannebrasken på jurymedlemmene. Når en prisvinner som Natalie Z. Davis klarer å formidle sin forskning slik at «folk flest» langt på vei kan forstå den, trenger vi ikke en ekspertjury til å forvanske budskapet!

Når det vesle som oppstår av debatt om Holbergprisen knytter seg til påstander om tåkefyrster og sjarlataner, er ikke det egnet til å styrke prisens prestisje. Dette har rammet både Julia Kristeva og Fredric Jameson, og sist uke rykket filosof og biolog Nils Roll-Hansen ut i Klassekampen med tilsvarende kritikk av årets prisvinner, den franske vitenskaps- og kulturteoretikeren Bruno Latour, som han mener opererer med «uklar terminologi og løst funderte spekulasjoner». Og Jon Elster var selvsagt ute igjen, han karakteriserer Latours skrivemåte som «grunnleggende useriøs» og kaller tildelingen «et lavmål i prisens sørgelige historie».

Formidlingsaspektet har også en annen side. Til ære for prisvinneren blir det arrangert et fagseminar, hvor internasjonale kapasiteter drøfter holberg-ianerens akademiske arbeid. Interessant nok for en faglig elite, men definitivt ikke noe for oss vanlig dødelige. Hvis prisvinnernes arbeid er så viktig for oss alle, hvorfor da ikke prøve å allmenngjøre det, vise hvilken relevans det har for våre liv?

I stedet for å hente hit en internasjonal forskerelite, burde man lage seminar for allmennheten, hvor folk som har forstått det vinnerne prises for og som er i stand til å formidle dette på en «folkelig» måte, ble invitert til å dele sine kunnskaper med oss. Jeg kan knapt tenke meg en bedre måte å ære prisvinnerne på, og det må definitivt sies å ligge innenfor de mål som ble trukket opp da Holbergprisen så dagens lys.

 

Hvis prisvinnernes arbeid er så viktig for oss alle, hvorfor da ikke prøve å allmenngjøre det?

 

En annen side ved prisen er at profilen for tildelingene har vært relativt snever og slett ikke favner den bredden prisens statutter åpner for. Ett er at man etter ti forsøk ennå ikke har klart å finne en prisverdig teolog; jeg tror det forteller mer om juryen enn om nivået blant verdens teologer. Noe annet er skiftende juryers forkjærlighet for forskere med en særlig vitenskapsteoretisk innretning, og da helst folk som driver «systembygging» eller bygger broer mellom ulike vitenskaper.

Med så mange kategorier som faller innenfor Holbergprisens virkefelt, må det også være lov å spørre om juryen har tilstrekkelig bredde og kompetanse til å vurdere kandidatene på like vilkår. Riktig nok henter man inn eksterne ekspertvurderinger av folk juryen selv ikke har kompetanse på, men til syvende og sist er det jurymedlemmenes personlige kompetanse – og preferanse – som avgjør. Gjennomsnittsalderen på de ti første holbergprisvinnerne er 74 år, slik fremstår prisen som belønning for lang og verdifull tjeneste.

Men trenger vinnerne å motta 4,5 millioner kroner? Både mottakerne og arvingene har trolig så de klarer seg, uansett. Da må det være bedre å splitte opp prisen, dele prispengene med én million hver på juss, teologi, humaniora og samfunnsvitenskapene – og bruke en halv million mer til formidling. Fire priser, med fire juryer som ikke behøver vurdere mer enn de faktisk har kompetanse til. Fire årlige prisvinnere vil trolig også gi atskillig større offentlig oppmerksomhet om prisen. Hvis prisvinnernes arbeid er så viktig for oss alle, hvorfor da ikke prøve å allmenngjøre det?

 

 

Tags:

Kommentarer