Først noe positivt om kampen på søndag. Det var tross alt en del lyspunkter.
1.Erlend Hanstveit er tilbake i godt slag. Det betyr mye for tryggheten i den bakre fireren.
2.Vi slipper ikke inn mål. Håkon Opdal har stabilisert seg på et høyt nivå.
3.Soma og Bjarnason har ryddet opp i forsvarsrotet. På de fire siste kampene har vi bare sluppet inn et mål. Meget betryggende.
4.Martin Andresen er utvilsomt på gang. I andre omgang så vi konturene av hva vi har ventet på. Osteopaten i Tønsberg skal få tilsendt noen blomster ved første og beste anledning.

Men vi tok bare ett ynkelig poeng, og kampen var et stort gjesp. Odd stilte med reserver og middelmådigheter. Brann stilte med en kaptein, en keeper og ni spillere med A-landslagserfaring. Derfor må vi igjen sette spørsmålstegn ved Monsamjeldens taktiske egenskaper. Han har Norges beste spillerstall mellom nevene, men det så ikke slik ut på søndag.

Kjappe overganger og kontringsfotball fungerte mot Norges mest angrepskåte lag. Det gjorde det ikke mot Odd. Det burde Monsamjelden forutsett. Mot et fysisk og defensivt lag i desperat poengnød sier det seg selv at kampbildet ville bli annerledes. Hvorfor må Brann gå på noen smeller før de justerer kursen?

Dagens tema: Har Monsamjelden egentlig de taktiske egenskapene som skal til på dette nivået?

Svar på forrige quiz: Brann vant La Manga cup i 1999.
Dagens quiz: Hvor mange landskamper har Monsamjelden?